Noen ganger spør jeg meg selv om jeg blogger på bekostning av familien?
Jeg velger jo til tider å beskrive vårt familieliv med en stor porsjon selvironi, men på tross av dette så er vi et veldig sammenspleiset team... vi "jobber" sammen alle mann og er utrolig avhengige av hverandre.. vi er en bøtteballett hvor alle savner den ene som ikke er her om noen er borte en tur.. Jeg tror vi liker å være sammen rett og slett! Derfor føler jeg ikke at jeg skader vår familie om jeg skriver på denne måten. Vi er trygge på hverandre.
Noen ser nok rart på vårt litt utradisjonelle valg -å fylle huset til randen med barn og at vi begge to er mye hjemme, et valg vi har blitt enige om å satse på for en periode men det er ikke dermed sakt vi skal ha det sånn i all fremtid. Dette frigir en del fordeler, som at barna blir vekket av mamma hver eneste morgen, vi spiser frokost i fellesskap, de har alltid noen å komme hjem til etter skolen, det er alltid en eller annen som "driver" med noe- om det er å bake en kake eller måke snø- så kan de slå av en prat og føle at noen er der for dem. De små har ennå late dager uten barnehage og stress. Vi føler at dagene våre er viktige dager, og enn så lenge trives vi med det.
Men til tider tenker jeg: Er det sånn at hvis vi ikke hadde gått så mye oppå hverandre så hadde vi levd mindre intenst? vi har det jo så utrolig koselig og artig sammen og selv om jeg ironiserer over disse til tider utrolige situasjonene våre så er det liksom bare fordi det har blitt så himla mye gøy ut av det i etterkant.. Jeg tenker at vi kanskje ville levd et mer overfladisk tilværelse om vi hadde stått opp til forskjellige tider, reist hver til vårt, møttes såvidt til middag for så å ut igjen på andre aktiviteter og legge seg når man er hjemme igjen... Jeg har vært der, å jobbe fullt, ha fulle ettermiddager og kun helgene hvor man skal være familie og virkelig kose seg... det var ikke gøy! Jeg har sakt ALDRI MER.. og enda har jeg klart å holde det jeg lovet meg selv den gangen..
Nå lever vi mer intenst,.. vi både krangler og ler, kommer nært innpå hverandre, nyter godt av hverandres styrke og kunnskap men samtidig kan vi le av hverandres feil og mangler, uten at det skader oss... det er vel kanskje derfor jeg syns det er helt greit å blogge litt på familiens bekostning, ironisere litt over det vi dreiver med.
Hva tenker du om å blogge på bekostning av familien din?
På bekostning av familien kan jo bety flere ting; både å skrive om den og/eller at man bruker tid på blogging, som går på bekostning av familien :) Om sistnevnte, så tenker jeg ofte på om det er tid jeg heller burde brukt på mine barn i stedet. Samtidig trenger jeg et "fristed", er nemlig også veldig mye hjemme med barna, så å si alle kvelder og helger (men jobber fullt da). Synes det er flott med blogger der man får et innblikk i familielivet :) Solskinnsklem fra Miami
SvarSlettJeg tenkte også først at du mente at man blogget istedet for å være sammen med familien. Men om du mener å blogge om familien, synes jeg det er greit. Jeg gjør det sjøl. Men man bør ha noen grenser, noen retningslinjer. Man bør i utgangspunktet være trygg på seg sjøl og familien (Jeg har skolegutter, og jeg passer på å spørre "synes du det er greit hvis noen på skolen skulle lese dette? Eller se disse bildene")
SvarSlettJeg har prøvd flere ganger å kommentere her hos deg, men det har ikke gått igjennom. Men prøver igjen ;)
SvarSlettMåtte le skikkelig av skiturer deres under her :)
Jeg liker blogginnlegg med en litt humoristisk og selvironisk tone, og som forhåpentlig familien også ser humoren i. Men det er viktig å tenke igjennom hva man skriver og hvilke bilder man legger ut. Ungene bør ikke oppleve det som flaut. 12-åringen min sier og gjør mye som jeg tenker kunne vært morsomt å blogge om. Og det er mange bilder av han som jeg har veldig lyst til å legge ut i innlegg. Men jeg gjør ikke det, for jeg vet han ikke vil det. Det må respekteres.
Jeg ser nå at jeg er formulert meg litt tvetydig:) sånn blir det når man sitter der å duller for seg selv,hehe.. Det jeg mener på familiens bekostning er det at jeg skriver om opplevelser vi har, ting som er blitt sakt i familien osv. At jeg til tider kan skriver litt selvironisk om oss som familie.. Det er på en måte meg og min nærmeste familie og det vi opplever i hverdagen som driver bloggen min. Det er dette jeg mener med familiens bekostning. Jeg spør også barna om de syns det kan bli vel mye, men de ler og syns det hele er helt ok..Hadde noen av dem syns dette var flaut eller på andre måter negativt så hadde jeg heller ikke gjort det. Mange blogger blir "drevet" på denne måten, og mye er sakt om det, mange har nok mange tanker om det å "bruke seg selv" på denne måten. Jeg var litt nysgjerrig på hva vi mammabloggerne tenker selv..
SvarSlett