Vi reiser til Sverige- bare fryd og fornøyelse?

Vi hadde bestemt oss for å reise til Sverige på  "Harrytur" i går. Vi pakket store og små i bilene (de som har lest "til hytta vi drar" vet hvorfor vi kjører to biler) ...og med godt mot tok vi fatt på turen innover.

At motet ikke var på topp lenger, da vi hadde kjørt i to timer og mr. trompet ringer meg fra den andre bilen og beskylder meg for å ha tatt den lengste veien, kan du selv tenke deg. Han hopper nesten ut av bilen etter èn times kjøring uansett... dette vet vi alle like godt om, derfor bryr vi oss heller lite om hans utbrudd som MÅ komme på ett eller annet tidspunkt.

Men et annet utbrudd som også er like selvfølgelig, er behovet for MAT i vår familie. Jeg insisterte før vi dro, at alle måtte bortom brødfjøla og ta seg en brødskive eller to, av erfaring vet jeg at en eller annen begynner å klage før vi har kjørt en halvtime.. Dette var det selvfølgelig nesten ingen som gjorde. Småtrompetene og jeg spiste normal frokost og vi hadde forsåvidt en fin tur nedover. Værre var det for tenåringstrompetene. Det går ikke lenge før femtenåringen sirlig informerer om at hun snart kommer til å dø, fordi hun ikke har spist siden i går. Hun krøller seg sammen i passasjersetet, overhører mine anbefalinger om å ta ned beina fra dashbordet, og skrur musikken i ørepluggene på fullt. Trettenåringen som sitter klemt, i midten bak, mellom to barneseter, er kvalm! ( er det noe rart?)
Småtrompetene sitter i hver sin ende der bak og kakler på bikkjer, tall og badekar.

Etter diskusjoner om hvordan de i afrika opprettholder sin livsgnist med så lite mat og hvorfor Norge ikke er medlem i EU, etter å ha sett utallige badekar (små vann) og tellet det meste av alt som telles kan, så kommer vi frem til Charlottenberg.

Der var det så mange folk at man gikk i kø med handlekurvene sine, og med fem barn og mange ulike behov så ble det å henge på så godt man kan, for så å kare seg ut igjen.. Etter èn time ringer mr trompet og erklærer at han sitter i bilen, vel forskynt på alt Sverige har å by på.. (holder den mannen ut i mer enn èn time av gangen noen plasser?) Så etter en tur på godterihuset  og bilen full av stæsj, blir vi stoppet i tollen:

"hvor har dere vært? og hva har dere kjøpt?"
"fire flasker vin, en kartong røyk og en haug med godteri og småstæsj"
"greit, ha ei fin helg og god tur videre"
"tusen takk" :) (lurer på om de bak oss kommer fint igjennom jeg?...ja men stopp da mamma og se...nei, vi kan da ikke stå her å glane, da vil de gjennomsøke hele bilen i såfall...så vi kjørte videre og jammen kom mr. trompet like etter...

Med andre ord kom vi fint igjennom og denne gangen tok vi en annen vei hjem.. denne veien var ikke kortere for å si det sånn, og jeg var i et par mil veldig usikker på hvor vi i det hele tatt kom til å havne...men for all del... han bak hadde uansett klaget etter en time..

Solen strålte, været var VARMT, alle fikk handlet sin del med energidrikker, caprisoner og smågodt, behovet for mat ble erstattet med å proppe magen full av godteri på veien hjem, de små trompetene ble høye på sukker og formelig hylte de siste milene hjem, vi stoppet å kjøpte pizza og reker, og resten av kvelden koste vi oss kostelig på alt Sverige hadde bydd oss på!!!

Jeg satt igjen med en liten skuffelse- jeg rett og slett vurderte bort matbutikken-  fordi det ville ikke blitt noen fornøyelse i det hele tatt å gått der å kikke på alle produktene vi ikke har i Norge,( som jeg gjerne vil ha med hjem... andre kaviarer, juice, krydder, potetgull osv...for ikke å snakke om alle interiørbladene og mammamagasinene som de har der som jeg kunne kost meg med..) da tror jeg isåfall jeg skal reise uten små trompeter og på en vanlig hverdag hvor alle andre handleglade nordmenn er på jobb!!

HVA KJØPER DU PÅ HARRYTUR I SVERIGE?- og hvordan er deres tur? fryd eller kommers?  fornøyde barn?