Jeg klippet ut etter mønster og tråkket pedalen på full gass. DRRRRRRRRRRRRR Gubben kikker forskrekket opp fra sofakroken.. pass deg! sier jeg... og han trekker litt småsirlig på smilebåndet... Den stakkars symaskina som knapt har sett dagens lys på flere år etter å ha stått i en støvete krok på vaskerommet gjorde så godt den kunne. ( jeg må jo legge til at den er jo mamma sin da)
Etter å ha satt sammen kjolen, (mønster ENKEL), måtte jeg prøve den og fant fort ut at den faktisk lignet et pølseskinn og gubben og de store barna her fikk seg en god latter der jeg vimset rundt i en olakjole, àla pølseskinn og knapt fikk fra hverandre knærne... ok litt småjusteringer skal vel til, det er tross alt første kjolen.. kjolen ble sprettet opp og ifelt kule striper med røde kuer i sidene og TATA!!! perfekt?? nei, altfor stor!, men hvis jeg bare legger den inn igjen litt da....
plutselig begynner maskina å gå av seg selv, uten at jeg tråkket på den pedalen... og den gikk på full gass... DRRRRRRRRRRRRRRRRRRR, så sa det poff, og det kom en sur røyklukt sivende. Gulp, hva gjør jeg nå.. gubben skynder seg å bære maskina ut på verandaen før den evnt eksploderer og jeg sitter igjen med en kjole på halv tolv og sur røykluft i nesa..
Men jeg gir ikke opp! den skal jeg ha,... i dag har jeg bestillt ny symaskin, så mamma: nå får du ny symaskin:) og så prøver jeg på igjen. Kanskje du en dag får se bilde av den meget omtalte ku-kjolen min til slutt.
Maskiner av ymse slag som lever sitt eget liv, er litt slitsomme... Lykke til med ny maskin! Gleder meg til å se resulatet av kukjolen :)
SvarSlett