Supermannen

MIN KJÆRE er en villmann.. Her forleden kom han med de aller siste motene innen interiør og gjenbruk, han har en stor sans for GJENBRUK spesiellt.. (ja..jeg gjør litt narr av han *ler*)... men det tåler han.. Jeg er nå spent på om det er andre som har en mann som min????, som bruker alle kriker og kroker han finner til å sette fra seg jakt-sekker, skyggluer, slagstøvler osv... Han har tilogmed tatt den lange fem-armede lysestaken min og brukt som stumtjener,..dette fordi den er plassert inntill muren ved ovnen og da er det en gyllen mulighet til å tørke klær der etter lange skogsdager.. jeg er enig at ide`n er god, men det ser forferdelig ut!!!!

 Etter mange år har jeg nå innfunnet meg med klesplaggene og funnet ut at dette er bagateller i det lange løp,.. men jeg ble storøyd da jeg kom hjem en dag og ser at han har skrudd opp en skrue i veggen for å henge opp enda mer.. sukk... men som sagt får han få lov til å ha sine små interiør-krydderier i hverdagen han også. Han er veldig overbærende med mine kjøp og malingspåfunn så jeg har funnet best i å etterkomme noen ønsker..jeg bare gjemmer klærne i en fei om noen kommer på døra...

Jeg er overbevist om at han elsker meg... alt han finner seg i.. jeg som skravler i vei (kjefter, maser)drasser møbler, drar fylket rundt etter små ting og maler da det passer værst...  mens jeg driver med mitt står han i skogen og hogger ved til kalde vinterkvelder,  freser all snøen langt ned på jordet med sin nyervervede traktor så jeg kan kjøre den lille bilen min på veien og han hjelper meg med manne-ting jeg ikke klarer selv….  I tillegg har han muskler, langt bustete hår og ofte litt skjegg, ... skikkelig mann!!! så får jeg bare se bort ifra at han skygger banen når barna er syke og hvis det er antydning til at det kan komme til å bli en lang ettermiddag med masse grining og hyling så er  han raskt ute med motorsaga si, bikkja eller traktoren...

Men det som imponerer meg mest ved denne mannen er den roen han utstråler, den sinnsyke deilige roen som han bruker ovenfor barna da jeg kjefter og smeller som værst...jeg raser rundt som en liten terrier med mine iltre bjeff over hva barna kan og ikke kan gjøre, klager over rot og klesvask og andre huslige irritasjoner... da kommer MANNEN med sin lune humor og ro og gjør ett eller annet som får meg til å stå igjen og måpe og lure på hva han gjorde nå... Ikke så rart at jeg forguder denne karen som vet å ta over, akkurat da jeg ikke tror jeg skal makte mere...som bærer ved i tonnevis og som måker snø så svetten siler.. han får frem det værste i meg og det beste! så all kreditt til MANNEN som gjør at jeg er meg! Flere som har noen menn det absolutt er verdt å fortelle om?

(føler at han trengte litt ros siden jeg har latt han fremstå som et rått hjerteløst monster i tidligere innlegg..)