Vi våknet til strømbrudd og mørkt hus i dag tidlig og jeg kjente panikken bre seg... *(vi var uten strøm i tre døgn i jula og har dette friskt i minne, uten vann og mulighet for å dra ned i do..(æsj..), uten kaffe, og TV ikke minst) Vel, vi har ikke mer en tilmålt tid om morgenen og er avhengig av rutiner. Dvs at vi står opp, setter på barne tv og jeg går opp og vekker tenåringene. I dag måtte vi bruke ekstra tid på å tenne lys i alle lyskronene våre, og være kreative sånn at mor fikk listet seg opp på 2.etg for å vekke flokken der oppe..og de står ikke opp første gangen du roper for å si det sånn.. det endte med at småtrompetene ble med opp og det var så vidt de ikke fikk brent ned huset ved å vimse borti alle lysene som måtte brenne både her og der ..(neida, jeg passer på altså..) for at vi i det hele tatt skulle kunne se noe som helst, men vekket de største fikk vi gjort,.. Faktisk var det enklere å få dem opp i dag, ...det kan jo ha noe med at de små satt oppå dem og hoppet... og vi hadde en veldig koselig frokosten i dag med tente lys...
Utover morgenen så brukte småtrompetene kreativiteten og lagde både trommer og fant igjen masse leker de har glemt og gjemt. Mannen hakket is fra takrennene og jeg kokte kaffe på ovnen..
.
Jeg vet ikke helt om jeg skal omtale strømbruddet som noe positivt eller negativt... så utrolig fokusert du blir på strømmen..ikke fikk jeg satt igang verken vaskemaskin eller oppvask, men jeg ble sittende å lese og se på gamle bilder, barna lekte, men bråket forferdelig til at det var så tidlig på morgenen, og mannen forsvant ut og fant på noe praktisk...
Det ble i det hele en ganske koselig morgen, men litt annerledes. Det er ikke fritt for at du blir litt satt ut når strømmen forsvinner og du blir kanskje litt satt tilbake i tid..det sier litt om hvor avhengig vi er blitt og hvor fokuset vårt er kanskje?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar