Overlegene kutter i listene på morgenmøtene på oslo universitetssykehus, og jeg tenker at det er ikke langt unna hverdagene mine, på MINE morgenmøter (som foregår rundt kjøkkenbenken en travel frokoststund) så kutter også jeg lister over hva det blir tid til å gjøre og ikke... kan ikke påberope meg at mine kutt vil få like store konsekvenser for samfunnet men de får kanskje like store reaksjoner..
"Nei, jeg får handle i morgen for i dag har vi idrettsskole, speideroppmøte og foreldremøte, da blir det noe fra fryseren på oss til middag" ..handle kan vi gjøre i morgen... Dette kan skape store bølger for en tenåringsdatter som skal ha tentamen påfølgende dag og bare MÅÅÅ ha iste og sjokolade for å kunne konsentrere seg om oppgavene???? eller den neststørste som jeg visstnok hadde lovet å kjøpe lefser til da han var syk, og jeg ikke rakk det i går heller... (lefsklining er det beste han vet)
DA er jeg plutselig den stusseligste mammaen, den minst engasjerte, minst oppmerksomme og minst snille som finnes... tenk at en lefsklining, en iste og en sjokolade gjør meg til DEN monstermammaen.
Det værste er kanskje at jeg føler meg som en også...bare på grunn av disse småtingene her..
Sier dette noe om dagens standard til våre unge og håpefulle? De bortskjemte små som forventer og forventer!!!
Hva slags standard har vi satt? har vi laget ris til egen bak? flere som har det sånn? eller er det Bare meg???
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar