Harde fakta

THE SUPERWOMEN

Her i huset har nå fem av seks hatt en herlig helg med omgangssyke, og alle tror jeg gjerne er en sånn superdame!! Noe jeg har erfart at jeg vertfall ikke er..."mamma kom hit, hent ditt, hent datt, hjeeeelp," "Jeg sitter på do for f.. og kommer ingen steder, og forresten jeg tror minsten er på benken.. ta han!!" Dette har de to siste døgnene bestått av... Å være syk selv er ikke morsomt og  vertfall ikke når det er sånn sykdom som mannen skyr med alle midler.. han påberoper seg sterkt immunforsvar og "rævmaga".. "dette får ikke jeg" sier han... men det er ikke noe rart når du kun er innom for å koke deg kaffe og stryker til skogs igjen, enten for å dra ved eller for å lete etter dyrespor. Ikke misforstå meg, jeg er glad for at han har interesser og at det er friluftsliv, men når alle unga og jeg spyr i hver vår krok hadde det vært på sin plass å hjelpe meg litt... men neida, han skynder seg ut før jeg rekker å si noe..

jeg håper innerst inne at han blir syk i dag, for nå er alle vi andre friske igjen, og da skal han få ligge her i all sin elendighet og klage sin nød, HEHE (for DET kommer han nemlig til å gjøre) og vi skal reise langt langt bort!!!!

Jeg har nå vært våken en halv dag allerede fordi de aller minste la seg svintidlig i går ETTERMIDDAG fordi de hadde sneven av feber og hadde kastet opp hele dagen.. jeg for min del slumret utkjørt på sofaen i noen timer og sullet meg etter, for så å våkne igjen kl ett av at jeg hadde satt varmeovnen på FULLT før jeg la meg og jeg var tørr fra munnvikene og helt ned i tarmene.  Toåringen som sikkert våknet til dels fordi han kokte eller til dels fordi han nå hadde sovet sine x-antall timer var lys våken og klar for dagen. UGH,..det ble en lang natt igjen.. full rulle på dagtid, full rulle på natterstid og når i hæ&%/?###... skal man få litt ro og hvile,.. Ja jeg vet det er sånn å ha barn og omgangssyke...