Det er et faktum, jeg er snart førti! Noen kaller dette for krisealderen. Det er visst etter fylte førti det treffer inn. Jeg tror jeg er litt der! Det er mye verre for meg å fylle førti enn tredve kjenner jeg. Tredvetallet rundet jeg med blodet brusende i årene, jeg rundet med en heidundrandes fest, jeg var midt i mitt livs forelskelse og følte meg ung og jublende - full av muligheter. Jeg kjenner at jeg fyller førti om et halvt år med et litt annet utgangspunkt.
Jeg er skikkelig sånn "herregud, jeg er midt i livet og hva har jeg egenligt oppnådd?",
"hva er min stil?", "hvordan er det egentlig jeg ser ut?"
Mote - jeg har ennå ikke blitt kraftfull, modig, fortryllende eller mystisk. Jeg syns selv jeg mangler særpreg. Jeg kjenner at jeg er moden for å ha ett visst stempel... Hva med en litt powerfull hårsveis!!
Hårsveis?? farge håret? skal jeg lysne det for å skjule de små grå som har kommet det siste året? og hva med garderoben min? når skal jeg sy kjoler i marimekkomønster, gå med gule knestrømper og blå hårbånd? når skal jeg strikke meg verdens mest fargerike strikkejakke som jeg kan bruke hver dag?
Trening? Jeg burde løpt, jeg burde løpt flere kilometer om dagen.. Jeg burde styrket rygg, mage og holdninger!
Hva med Barn? Er jeg virkelig ferdig? skal jeg aldri ha flere? nei, det skal jeg ikke. Jeg hadde satt grensa på førti, hadde jeg ikke fått flere små til da så skulle jeg ikke ha flere. Punktum.
Karriere? Jeg er midt i en søkerprosess om dagen.. jeg kjenner jeg er lysten på å utvikle meg mer som fagperson. Men ingen har ringt ennå- ikke ett intervju har jeg nådd til.. må jeg allikevel tilbake til gulvet som sykepleier igjen?
Interesser og hobby? Jeg ommøblerer og maler, jeg syr og skriver litt, hobbyer jeg kommer til å ha hele livet, som jeg kan utvikle eller tone ned, ettersom energi og lyst. Men jeg finner ikke helt mitt bord...hva er typisk meg?
Reise? Jeg har aldri vært spesielt reiselysten- burde jeg blitt det kanskje? utforske verden litt mer?
MATVANER? Jeg er ikke særlig eksotisk i matveien... pannekaker og kjøttkaker er liksom helt greit ..........
Familie? Jeg drømmer stadig om store familieselskaper, om langbord og gryter med lapskaus, på verandaen under hagelykter på mørke høstkvelder... om at familien skal møtes flere ganger i uka og ha store middagskalaser i hop.
Det er snart på tide å sette inn støtet?!
Jeg vil så mye og har store ambisjoner..når skal de settes ut i livet?
Har du vært der? kjenner du deg igjen?
Når livet serverer sitroner- lag limonade av dem, er det noen som sier.. ja ja tenker jeg.. så får jeg prøve det da!
Førti og frisk og frodig! Det er sånn det er! Jeg har snart 7 års erfaring :) Syntes det var rart å bli 40, for det høres jo utrolig voksent ut! Men man er ikke eldre enn man kjenner seg på innsida, pluss og minus med det da…
SvarSlettOg de fleste av oss er vel nokså etablerte i denne alderen, men man trenger ikke være satt for det! Og da er det best at men ikke har funnet sin endelig frisyre, lært alt man trenger om matlaging, reist alt man skal etc, det må være igjen noe å glede seg til! Når man nærmer seg 50, som meg… (hjelp)
Det var en positiv fin tilbakemelding- kanskje det er nettopp DET førtitallet skal lære meg, å finne særpreg, å finne ny hårsveis, å utvikle min "voksne" side, kanskje det er nå jeg blir flink til å lage tradisjonsbundet, god mat, sunn mat. Kanskje det er nå jeg skal begynne å reise? Ja- det var nye tanker. Alt jeg ikke har fått gjort før!! ikke dumt. Kjenner veldig på det at man nå liksom skal være så satt og voksen, etablert, være så seriøs... Det blir kanskje spennende allikevel:) Takk for fin kommentar og hjelp til å vri hodet litt:)) *ler*
SvarSlett