ostepopp i plastkopp, late timer foran sommerbarnetv, lange sommermorgener, mor har pc og kaffekopp...livet er topp.. senere pakker vi bagene med håndkler og setter kursen for stranda... belager oss på en laaaang dag i sola... ender opp med småbrente kropper og en lykkelig følelse i sjela...
Bortsett fra èn liten surrende bie i bakhode, en liten tanke om en tenåringsdatter som har fått en perifer lammelse i halve ansiktet. Plutselig på torsdag morgen da vi våknet var halve ansiktet slapt og jeg fikk panikk!! Vi fikk raskt time hos legen og denne er sikker i sin sak; dette faktisk ganske vanlig, kommer fra flåttbitt eller at man har vært utsatt for trekk, evnt etter forkjølelse, en nerve som er avklemt pga hevelse, vil vare i alt fra et par mnd til et halvt år, vi får kortisontabletter og kommer oss ut igjen...Gudskjelov!!! det skal gå over... men allikevel er det forbundet en del smerter til dette fenomenet, og det er en liten tanke usikkerhet over det hele allikevel.. tenåringsjente i sin beste sommer, tanker om utseende og ting man syns man skulle vært ute på, den aller første sommerjobben som måtte revurderes, det er mange bekymringer oppi en sånn bit som dette.
Vi håper bare det retter seg raskt og at livet kan fortsette i samme bane...men der ser vi hvor hemmet vi blir om noe oppstår, tanker over en skyfri himmel, bekymringer, usikkerhet...
Nå krysser vi fingrene for at hestekuren virker og at nerven vil virke som normalt iløpet av kort tid.
så sårbare vi er...og mor kan ikke reflektere for mye av det for da vil vi utvikle en hel familiedepresjon ut av dette. Har lovet meg selv å ikke bekymre meg alt for mye før jeg virkelig er nødt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar