lørdag 14. september 2013
Jeg liker milde, sarte inntrykk, jeg er glad i duse farger og englevinger, jeg elsker hvite flater og lyseblå innslag - og så plutselig bryter nok min opprinnelige innvendige hersker over og jeg bare faller helt i staver over å finne noe så utrolig vakkert som dette skapet
-og jeg forstår at jeg absolutt helt sikkert er en slave av en ny interiørstil her hjemme hos meg selv, kjenner at slik tar tid, jeg har måttet komme ut av skapet for deretter å virkelig bestemme meg for hva jeg skal finne på for å få hjemmet vårt på den måten jeg ønsker det. Jeg har vært og er veldig svak for det klassiske, rene og duse interiøret men jeg ser at det er ikke forenelig med fem barn, to katter, hunder, samt meg og husbonden... jeg må bare krype til korset og optimistisk si at nå skal jeg legge bort romantikken og blondene for å satse på farger og skarpe kontraster.. og jeg kjenner langt inni meg en plass at jeg bare elsker det!
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar