kaninhyblene formelig freser til meg da jeg beveger meg innover gangen, det lukter hund på flere meters avstand.. jakthunden er så privilegert at han bor inne på nattetid og den lukter pyton! Jeg tenker; "herlige hjem", tråkker på en lekebil og har mest lyst til å skrike høyt, men så pirker det meg en liten en med horn på skulderen.. gjør du det så har du hele bøtteballetten her umiddelbart. Jeg biter sammen tenna og sjangler meg videre. Nettopp våken, klokken viser 06:30 og jeg må opp i 2.etg for å vekke de store som skal på buss. Etter å ha satt på mocca`n, tent opp i ovnen, satt på en ulltøyvask og ryddet inn i oppvaskmaskina det som flyter på benken fra i går kveld, har jeg sånn noenlunde oversikt. Jeg kjenner kaffelukta i nesa, finner pc`n min og finner hjørnet på kjøkkenbordet. Her sitter jeg og koser meg med morgenkaffen min til troppene stormer inn. Er jeg heldig går det en halvtime, uheldig to minutter.
Det går ett minutt. Rekker ikke engang å fylle i koppen med kaffe. Femåringen kommer med stormskritt og dedikerer at han er sulten! Deretter treåringen... full rulle... seksten og syttenåringene kommer ned trappa..klare for dagen. Femtenåringen sover, enn så lenge. Da er dagen i gang!
Jeg ser frem til en dag hvor jeg kjører småbarna i barnehagen og kan reise hjem å rydde hus, deretter skal jeg på besøk og hjelpe bestemor, på foreldresamtale, handle for en tre-fire dager, hente barn, hjem og lage middag, hente syttenåringen på jobb og så er det kveldsstell med bading osv.
Jeg er så glad for at jeg ikke har noen A4 jobb.. hvor skulle jeg tatt ut 7,5 timers jobbing innimellom alt til tider.
etter å ha lest dette innlegget priser jeg meg lykkelig for at jeg har en grei hverdag, her var det mye jeg kunne kjenne meg igjen i, men jeg er så heldig at jeg ikke jobber vanlige dager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar