Jeg har aldri hatt facebook og vil ikke ha det heller!!

Facebook, kan kanskje være kjempespennende og jeg skal være den første til å innrømme at jeg hadde kommet til å sittet 24/7 om om jeg hadde valgt å vært der inne...jeg hadde nok delt mye med mange... men jeg har valgt å ikke gjøre det...jeg har bestemt meg for at jeg vil disponere tiden min på internett annerledes (les: sitte her og fjase?!:) og ikke være en av dem som er avhengig av å inn for å sjekke om det er skjedd noe nytt.. senere er jeg glad for det... jeg har aldri hatt facebook, men jeg sitter igjen med et inntrykk av at det er litt sånn at man enten klassifiserer folk som ekstremt vellykkede eller gjør narr av enkelte for det livet de har og det de oppdaterer... Jeg overhører mange samtaler i samfunnet som dreier seg om hvem som har skrevet hva eller hvem som har oppdatert sin status... jeg hører også om dem som tar hele familiekrangelen på face, du hører om at folk er superslitne, supersporty, supervelykkede osv... jeg tenker at jeg sikkert kunne både giftet meg og fått et barn til uten at noen hadde merket det, siden jeg ikke har facebook...

Enkelte ganger er det nesten så jeg mistenker at hele familiesøndagsturen dreier seg om å komme seg til toppen av nærmeste tursti for å ta bilde, face det og skynde seg hjem for å hive barna i seng og komme seg i sofaen og finne vinkagga si.. for å kunne fremstå på jobb over helga som DEN supersporty spicy familien som er ute på fjelltur i helgene og som lever og ånder for natur og friluftsliv.. og som tar seg et elegant glass vin i sofaen til kvelds-  i neste sekund kaster de hele mcdonaldsposen ut vinduet...kjenner jeg har lite behov for å fremstå som noe som helst ... jeg har valgt å ikke være med på karusellen....alle snakker som de ikke er der " er bare innom en liten tur for å kikke", men alle vet alt om alle og mange samtaler dreier seg kun om hva den ene eller andre har lagt ut på face.. jeg har til tider hatt vondt av det, vurdert det og kommer stadig til samme konklusjon; nei, jeg vil ikke! Jeg nekter å bruke tiden min der inne.

Samtidig ser jeg veldig bakdelen med det, at jeg går glipp av mye informasjon når det gjelder f eks fotballtreninger, happeninger osv... Jeg føler meg utenfor i mange anledninger, jeg føler meg rett og slett som en gammel litt utdatert skinnsofa..."Hæ, det har ikke jeg hørt!", "ikke på facebook?? er det sant? nei gi deg aaa"
Litt rødmende og flau "nei" "ehh..skulle sikkert vært det..."
"NEI! det orker jeg ikke" burde svaret mitt være,...ikke unnskyldende eller beklagende på noen som helst måte...jeg vil ikke være der! punktum! og egentlig har jeg aldri vært stoltere av det-
Ingen vet hvor jeg er, hva jeg tenker, føler, liker eller ikke liker, om hvor aktiv jeg er eller når jeg smakte på julemarsipanen. Det er rett og slett deilig- nå hører jeg om flere som vurderer å hoppe av, bruke tiden sin på noe annet, leve det "virkelige liv" som mange sier, ta tiden tilbake.

Også instagram, twitter, ....er det bare jeg som ikke engasjerer meg i disse tingene? For å være helt ærlig kan jeg noen ganger føle meg litt usosial som ikke har innviet meg disse tingene, jeg hører at venner holder kontakten på en annen måte enn jeg selv gjør, at det kanskje er lettere å bli med på ting via disse sosiale mediene og at du følger med i verden på en helt annen måte.. da vakler jeg..sterkere i sjela er jeg ikke... så klager jeg litt til mannen om at jeg sikkert er rar... "ja men så meld deg på da" sier han, han har overhodet ingen interesse av det... hmmm nei ...jeg vil ikke jeg heller. Jeg har klart å la være til nå, så hvorfor skal jeg hoppe på nå? jeg har lyst til å bevise for meg selv at det faktisk går an å leve godt uten.

"Spending a little more time trying to make something of yourself and a little less time trying to impress People..."