Jeg er fra Bygda som snur ryggen til!

Jeg er biring og som regel er jeg veldig stolt av det... ikke i dag.. vi blir fremstilt som en eller annen stammeliknende folkegruppe, avsides og uten folkeskikk;  http://www.gd.no/nyheter/article7369304.ece
Familien har flyttet til bygda for halvannet år siden. men ikke fått den velkomstresponsen de håpet på, de mener folket heller har snudd ryggen til når de har prøvd å ta initiativ. På 17. mai var de ute i bygda og prøvde å snakke med folk, men de fleste bare gikk videre, datteren deres hadde også sakt "gratulerer med dagen til mange" men ikke blitt svart av alle.
Jeg kjenner ikke igjen bygda mi. Jeg er ikke en av disse som har snudd ryggen til. Jeg er heller ikke en av de som har tatt imot denne familien. Jeg har rett og slett ikke sett dem tror jeg...

Dette med å komme ny og bli tatt inn i ei lita bygd er kanskje ikke lett. Denne familien har helt sikkert gjort masse for å passe inn kan jeg lese imellom linjene da de både har meldt seg inn i speider og bygdekvinnelag. De sier at de har blitt tatt vel imot av enkelte, både på skolen, av naboer, på jobben og andre. Det vil si at de har blitt vel tatt imot av noen!

Erfaringsmessig har jeg opplevd at de som kommer flyttende er spennende mennesker, folk går som regel bort å snakker med dem, er nysgjerrig og vil gjerne bli kjent. Oppførselen som blir beskrevet her kjenner jeg ikke igjen. Jeg har også lyst til å forsvare denne dagen litt også, siden det var 17.mai, alle er litt travelt opptatt med å finne igjen sine egne, holde styr på barna, komme seg til der hvor toget starter, du skal rekke innom bestemor og så skolearrangementet. Det er ikke dagen for å bli kjent med nye mennesker. Jeg mener selvfølgelig at man skal hilse på og kan slå av noen ord, men det er ikke dagen for å bli stående i en lang samtale.



Til tider har vi masse besøk. Det kommer noen innom, noen avtalte og andre ikke, barna har venner på besøk, noen skal hente en bil som står igjen, noen skal veilede noe snekkerarbeid, noen er rett og slett på besøk og andre skal hente et barn.
Det skaper liv og røre, mange kaffekopper, en benk full av oppvask, masse mat på ovnen.

Selvfølgelig er det sånn fordi vi har opparbeidet oss omgangskrets over flere år. Vi har familie her, vi har venner fra skolen, omgangsvenner fra ungdomsstiden, men også nyinnflyttede. Vi har blitt kjent med de nyinnflyttede gjennom felles venner eller gjennom skolesammenheng, vært foreldre i samme klassetrinn, vært i samme 17. mai komitee osv..det tar tid å bli kjent og integrert i lokalsamfunnet. Jeg tror ikke Biri er noen verre plass enn noen annen, jeg tror du må være litt tålmodig, bli kjent med noen og deretter flere gjennom hverdagene som går. Du blir ikke kjent med hele bygda i et jafs, ikke kan du forvente at i et bygd med mange nye innflyttere skal alle kunne vite at akkurat du er ny her eller har bodd her i tre år, de fleste markerer seg litt etter litt..

Jeg undrer meg litt over at de har følt seg usynlige, ikke blitt tatt vel imot på den forrige plassen de bodde også, at de går ut i pressen med dette, hva vil de? at hele bygda skal troppe opp på døra? Hvis de har blitt godt tatt imot av enkelte og fått en omgangskrets så vil den normalt utvide seg i løpet av en periode, ellers lurer jeg også på om det er innstillingen til vedkommende det er noe galt med. Jeg vet heller ikke om sambygdingene vil komme stormende nå etter å ha fått dette stemplet?

Jeg feiret også 17.mai i Biri i år og jeg møtte også mange for meg ukjente mennesker. Jeg hadde mer enn nok med å holde styr på mine egne og rakk nok ikke å involvere meg i noens samtaler. Jeg beklager om jeg var en av de som snudde ryggen til. Det var ikke med overlegg. Jeg er helt sikker på at om jeg hadde truffet en av dere i en annen sosial setting så hadde jeg nok tatt meg tid til å være nysgjerrig og bli kjent. Jeg tror egentlig ikke vi biringer er noe annerledes enn folk flest!!
Hva tenker du?