Skogen, en lekeplass, et fristed...nå blir den borte..

 

Tett innpå oss skjer det store endringer. Hele landskapet forandrer seg. Skogen hvor vi har lett etter påskeegg, hvor vi har klatret, lekt gjemsel, bygd hytte og løpt i, blir nå borte. Massive horder av høye granbusker deiser overende. Kubikk på kubikk forsvinner... deilig og befriende, men samtidig en tanke trist. Små og store følger ivrig med på hogstmaskina
Vi har hatt utallige timer inne i denne skogen, både jeg, min bror som liten og nå barna her. Det er litt vemodig å se den falle, men samtidig så er det deilig. Hele huset blir lysere og vi kan snart se over til Hedmark.

 

 To små karer er på tur for å se om klatretreet sitt står der ennå ...og det gjør det! En siste tur i det gamle treet er vemodig og må foreviges. Her har vi virkelig hatt timer! Lar du barna få klatre? Er dere mye ute i naturen? Hos oss er det en selvfølge å bruke skogen siden den er vår nærmeste nabo. Det er like spennende hver dag å utforske, nye lyder, lukter, tegn etter dyr, steder å klatre på, spise niste på, bygge hytte på..

 En tur for å se om pinnehytta står... ..kanskje den får stå?

Vi tar med noen av pinnene tilbake til huset og lager indianertipi, pil og bue...
Vi har allerede noen tanker om det nye hogstfeltet, enn så lenge har vi lekt sirkus på trestammene, de store stubbene har vært scene "mine damer og herrer, jeg vil nå få presentere den balanserende..."
Vi tenker at når trærne er samlet sammen og når kvisten er kjørt bort så vil det bli ypperlig å bruke plassen til å sparke litt fotball og kjøre terrengsykkel på... til det blir plantet på nytt da...da må vi nok holde oss borte fra herligheten.. Men det finnes alltid en skog..og rundt her er det masse av den.
Leker dere mye ute i naturen?