Jeg elsker rot med personlighet og stabler av blader, bøker og andre småting som flyter rundt på små stilleben. Jeg kan ikke være MEG om jeg ikke har det sånn. Jeg vil gjerne ha en kaffekopp i hvert hjørne fordi det vitner om at jeg har vært der og gjort noe...og ellers vil jeg aller helst sitte i midten av alt rotet mitt å lese... om alt som gir meg inspirasjon. Jeg ønsker noen ganger å male alle veggene mine blå, jeg ønsker noen ganger å male alle dørkarmene mine svarte med hvite striper... som en sebra... jeg elsker at kjøkkenet er fullt, at gryta putrer, at baksten er igang og at noen sitter henslengt ved bordet og skravler og spiser. Jeg elsker lyder..hverdagslige lyder..som forteller meg at vi lever.. ånder... At det lukter maling, bakst og et par støvler som slenger i gangen... alt på èn gang...
Men det forutsetter at alt er stille og flyter jevnt inni meg... hvis jeg har en brusende elv av følelser og masse ting på gang i det mentale sentrumet,.... hvis ikke alt er som det skal.... så rydder jeg...da strigler jeg og irriterer meg ...smella går i ett over at det ligger noe slengt både her og der...da tåler jeg ingenting..
Så lenge alt er rolig inni meg så tåler jeg masse kaos... til værre det er på utsiden, jo bedre er det på innsiden... Høres det fornuftig ut? noen som forstår og er likedan?
De aller fleste hverdagene er det kaos her... dvs vi har det bra:)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar