Min moralske standard

Hvem skal måle vår moralske standard? Dette er et spørsmål som opptar meg i disse dager da jeg har noen viktige avgjørelser å ta hensyn til.. Hvem bestemmer hva som er moralsk riktig holdning og hvorfor er det sånn at vi mennesker måler vår godhet og verdi gjennom våre moralske holdninger?

Er det sånn at noen mennesker er dårligere enn andre hvis de vurderer annerledes på hva som er moralsk standard, og hvis de ikke lever opptil det majoriteten av oss gjør?.... da vurderer vi dem til å tilhøre en lavere standard eller ikke like mye verdt som "oss andre"? Vi ser at den moralske verdi en handling har, bedømmes veldig ofte etter i hvilken grad den er i overensstemmelse med de standarder som de fleste av oss andre setter.

Jeg kan bare ta utgangspunkt i mine egne standarder og jeg har en standard hvor jeg tar på meg bilbelte hver gang jeg starter bilen, jeg kjører ikke avgårde før alle andre i bilen har gjort det samme, jeg kaster ikke søppel ut vinduet, (min sønn prøvde seg, hvorpå mor stoppet sånn at han måtte ut å plukke det opp,...han gjør det aldri igjen...) jeg overholder leggetid klokken sju for småtrompetene, maten inntas ved bordet og gjerne i fellesskap, jeg har en viss standard på hva slags hjem jeg presenterer for andre, skal jeg ha besøk så gjør jeg litt ekstra for å få dem til å føle seg velkommen, jeg reiser f eks ikke på viktige møter, eller butikken for den del, i flekkete, hullete klær, jeg er opptatt av at vi alle ser noenlunde ok ut i sosiale sammenhenger, jeg har en velrespektert jobb, et middels standard hus, en liten hytte og en praktisk familiebil som alltid vaskes før begravelser, 17mai og andre høytidelige anledninger( du reiser ikke i dåp med møkkete bil!!), ikke overdådig men helt ok ...

jeg har flere ting som setter min standard, og med det snakker mine moralske holdninger. Jeg kunne absolutt aldri sendt med barna mine alkohol på fest, jeg ville ikke tillatt dem å være ute hele natta, jeg hadde ikke tillatt overnatting av kjærester før det passet min moralske standard.
Samtidig er det sikkert en del ting jeg gjør,  som mine venner og bekjente gjør annerledes... vil det si at min moralske standard er dårlige enn andres? hva med dem som kaster søppel fra bilvinduet? hva med dem som legger barna sine etter klokken sju? hva med dem som lar barna sine gå på fest i en upassende alder? Er disse menneskene, dårligere mennesker enn meg? oss?

Vi vet alle hvordan naboen bør oppdra barna sine, men hva med oss selv?
Jeg prøver nå ikke å rettferdigjøre dårlig moral og holdninger, hva det nå enn er, vi har alle våre standarder på hva dårlig holdninger er, og jeg er helt enig, jeg er også blandt de som setter standard på dårlig holdninger og hva det er- og jeg er kritisk!!! jeg er nok av dem som raskt får en rynke på nesa når jeg betrakter andre... Men hvem har bestemt at det er sånn det er? kan disse menneskene ha kvaliteter som jeg ikke innser? eller er de tvers igjennom dårlige mennesker og vil de påvirke oss i en dårlig retning?- eller kanskje gjøre oss enda bedre? mer skjerpet?

Når vi tenker på andre som "dem", som en "gruppe", som noe som ikke hører "oss" til, er det enkelt å tenke og kjenne at "de" ikke angår oss, det er lett å behandle dem som pakker, tall i et budsjett, figurer i et diagram.
Det første jeg tenker vi må gjøre er altså å velge å se mennesket. Har "de" noen mulighet til å bli en av "oss"?.

Innvendinger kan være at vi alltid skal ta rasjonelle beslutninger, basert på faktakunnskap og vurderinger og ikke magefølelse. Ja -det er også rett. Det er også rett at vi snakker om mennesker og skal vurdere hva som er best for menneskene. Men er det som er riktig for meg, alltid det som er best å vurdere ut i fra?

Jeg opplever at det er mennesker som innehar noen andre standarder enn meg, som jeg nå kanskje må spille på lag med, hvordan kan jeg gjøre det til å bli noe positivt? hvordan kan jeg oppnå tilfredshet ved å godta det tilbudet vi har fått, som er litt "tredd ned på hodet over oss" men som jeg ser er et nødvendig ånde? Det krever mye av meg som mennesker å godta andre som har en annen standard enn meg, men samtidig så tror jeg at det å gi andre mennesker en sjangs, selv om deres handlinger er ulikt mine, kanskje skal lære meg noe... på godt eller vondt.. hva tror du? hva tenker du om vår moralske standard? hva er rett og hva er galt?


Men Ugla pratet i vei, og han brukte lengre og lengre ord, helt til han til slutt var tilbake der hvor han begynte.

- "Ole Brumm"