En gammel historie

For lenge siden, omtrent sju år siden, var vi på ferie i Femund. Vi hadde med oss telt, bikkjer og barn. Jeg husker den turen godt. Vi blåste omtrent bort og jeg frøs så den natten i teltet at jeg har det ennå friskt i minnet. To kvinner som på grunn av mennenes vennskap endte opp på ferie sammen. Litt ukjente for hverandre, men søkte seg i fellesskap sammen. Etter denne turen ble det flere turer, kvelder, mer omgang.. dette var begynnelsen på et gryende vennskap som nå sju år senere har utviklet seg til å bli sterkt og godt. Kvinnen til venstre er nå en av mine aller beste venner!! Vi kan snakke om alt mellom himmel og jord, vi ringes- ofte en halvtime om dagen for å skravle...blir aldri ferdig... og ikke sjeldent gjelder samtalen interiør, barneoppdragelse eller nytt funn blant skjulte skatter. Vi har alltid noe å snakke om, vi kan reise på oppdagelsesferd hos antikkbutikker samme eller gå tur med barna... og en tekopp på kjøkkenet til Anita er noe av det koseligste jeg vet om:) 

 Frokosten ble inntatt i bilen til samboeren min... det regnet og blåste om hverandre og jeg var oppe klokken 06.00 på morgenen med mine to barn etter å ha sovet i nedoverbakke og med ullundertøy i soveposen- men denne turen er noe jeg husker godt fordi vi koste oss veldig. Vi hadde det veldig gøy, knyttet nye vennskapsbånd, guttene fisket og vi hadde det koselig rundt bålet på kvelden. Vi endte opp med å dra videre dagen etter og havnet i Østerdalen hvor vi fisket og campet hele dagen.

 De fire store!!! Her er de fire store barna våre 9,10,11 og 12 år!!!
Dagen derpå pakket vi om og reiste til Tisleia i Valdres og campet videre der. Eldstemann feiret tolvårsdagen sin med å spise skolebrød og drikke juice i bilen til pappa.

I dag er disse ungene store og de to siste årene har vi ikke vært på skikkelig langtur, noe vi savner litt. Det behøver ikke koste annet enn diesel og mat, du kan reise hvor du vil og været har jo absolutt bydd på anledningen nå. Minner for livet:)