Når man er ute å kjører 18 åringen sin i vannrett snøvær, i bøttevis, det regelrett laver ned over Østlandet i kveld. Veiene på bygda driver igjen, brøytebilene går ustanselig. Jeg kjører henne og trosser alle værguder for å få senga i hus - vi strever og bærer i snøføyka. Deretter kaster jeg meg i bilen igjen og satser liv og helse for å få sekstenåringen hjem fra trening- så sier det seg selv- det må jo bare være kjærlighet som gjør at mammaer gjør slik!!!
Takk for kommentar :) jeg kommenterte tilbake på min egen blogg, uerfaren som jeg er ;) hvordan motivasjonstekster tenkte du? :D Hilsen Pollyogpeanutt (strever med å kommentere p bloggspot fra ipaden, av en eller annen grunn)
SvarSletthei igjen:) Jeg vet ikke hva som kan motivere, men kanskje hva slags mål man har lyst til å oppnå, hvordan man har tenkt å komme dit, hvordan dagene går og hva som er arbeidsomt. Å lese om hvordan andre når sine mål gjør at man blir litt trigget selv også:) takk for at du svarte:) blir spennende å se fremover om vi får til noe!
SlettMødre altså! Slikt gjør man bare for folk man er glad i på ort´li!
SvarSlettja det er sikkert og visst:) terskelen min for å kjøre rundt i slikt vær er høy, det er bare om man må liksom. Men nå skal det sies at på bygda blir det raskt dårlige veier, lite brøytet og dårlig kjøreforhold. Når det snør som verst her så er det sånn at vi kommer ikke opp på veien fra huset. Bratt bakke og dårlig med fart. Det kvalifiserer til en enda større maktprøvelse å ta turen på en slik dag:)
Slett