DET ER IKKE TIL Å TRU!!

 

Mannen skal på sin årlig jakt-tur og skal være borte i dagevis. Fra tirsdag til søndag...

 

 

Dette innebærer en del organisering og innlegget mitt handler for så vidt om menn (min mann)

 og organisering.

 For å ta skrytet først så må jeg fortelle at mannen er veldig flink på typiske manne-ting, som å hogge og bære inn ved, finne frem ski, kjelker osv, frese og måke snø, overse rot, la ting flyte og heller leke med barna, sånn som gjør at hverdagen blir litt lettere å leve i. Han er den rolige, mest balanserte av oss to. Det er han som står for humoren i huset og som gjør hverdagene her til noe som glitrer litt mer innimellom.

MEN når mannen skal reise bort så ser han KUN sitt eget. Egentlig er jeg på en måte litt sint her jeg sitter. Nå har han mast siden i går kveld, på hva han må huske, hva han ikke kan glemme, lurer på hvor ting er, om vi har pulverkaffeglass her, sjekket reiserute, reisetid, veier og værvarsel på nett, lett etter bikkjebånd og andre duppeditter. Han hadde ikke tid til å kjøre minsten i bhg i dag fordi han skulle pakke! Han har hele dagen i dag på seg fordi han ikke skal dra før kl 17.00 og han skal da pakke!!!!.... Vi snakker da om sju-åtte timer... i hele dag. Nå står det truger på tørk foran ovnen. Klær og ryggsekker overalt. To til tre huskelister på benken, våpen, poser med sengetøy, vannkanner, peil til bikkja, hodelykter osv over alt her!

 

Til slutt er det sånn at når han har reist er det rot overalt her. Jeg hører ytterdøra gå igjen og det blir en litt sånn sugende stillhet, jeg sukker og ser at jeg står igjen med fem barn, tom vedkurv, og masse ting som skulle vært ordnet. Han har da kun sett seg selv i to dager og har stresset rundt for å få pakket med seg alt jeg hadde klart å få pakket på en halvtime. Det finnes ikke tvil. Vi damer er flinkere på organisering og tilrettelegging enn menn!!! Dette takler de ikke.

I dag er han i tillegg småamper fordi han har for mye å tenke på og oss andre ofrer han ikke en tanke.

 

Jeg må le litt for meg selv og ser for meg at jeg tar av og reiser bort i fem dager og overlater alt til han. Det går ikke... ikke mulig!!! Jeg syns jeg ser at jeg kunne brukt to hele dager på virre rundt, pakke, satt hele huset på styr med kofferter, badetøy og sko, latt barn og hus klare seg selv og så reist  nesten uten å si hade engang. Jeg håper på en måte at han rekker å tenke over de to siste dagene da han skal sitte fire timer i bilen for seg selv, på tur inn i skauen- og kjenner jeg han rett så ringer han etter et par timer og har brukt hodet litt fornuftig. Da har jeg fått ryddet det værste og rukket å savne han litt allerede, så det er lite kjeft å få. Jeg kjenner han jo, vet hvordan dette arter seg hvert år, er innstilt på det og orker ikke bry meg egentlig... bare betrakter med et lite smil om munnen... selv om det ikke er så veldig mye sjarmerende med noe av det.

 

Det blir mye organisering på meg med fem barn i huset alene og det er mange dager å vente for minstemann og den resterende bikkja, som kanskje er aller mest avhengig av mannen i huset. Les  dette innlegget fra i fjor om du vil vite hvordan de ventet da.

 

Selv om det blir ekstra jobb på meg nå i en ukes tid så får jeg samtidig en masse tid til overs. Kveldene når smågutta sover og de store ser tv, pc, er på rommet, borte... har jeg ofte all verdens prosjekter på gang. Sist mannen var borte malte jeg en hel del skap og andre ting. Det er på en måte som om arbeidslysten min trenger seg på. Jeg har noen planer nå også, men vi får se hva det blir til .Ofte blir det mye impulshandlinger etter tid og energinivå.

 

FLERE SOM HAR MENN SOM TAR AV NÅR DE SKAL PÅ TUR????