Når du nesten blir lurt

Vi skal i barnedåp, tantebarnet mitt skal få navnet sitt. Jeg har funnet frem bunader og dresser til hele gjengen. om et øyeblikk skal jeg bake "Verdens beste" å ha med meg. Det er lørdag kveld.

En av ungdommene har mast litt frem og tilbake i hele dag om å reise ut til en kamerat, jeg er litt skeptisk på å ut og kjøre og hente i kveld det er så dårlig vær og føre sier jeg... snøen laver ned, har ikke sett maken i hele vinter og jeg har ikke noen firhjulsdrevet bil som går godt i snøen.. heller absolutt motsatt..

Til slutt etter mye om og men skal han ligge hos pappa sier han. Okei, høres greit ut, men husk at du må være klar halv ti i morgen tidlig med dress og hårsveis klar, for da må vi dra i kirken. Storesøster skal være gudmor så det er viktig å komme tidsnok. Det blir en avtale på at mannen i huset her skal kjøre han til pappa og at jeg skal hente han før kirken i morgen tidlig. Jeg legger frem dress og sko så han skal ta med seg da han drar.

Nå har jeg faktisk tenkt å henge ut "ungen" min litt. Det er fordi dette er en typisk tenåringshistorie og jeg vil at andre skal tenke litt over det; Dette handler om hvor viktig kommunikasjon er mellom foreldre selv om man ikke bor sammen.

Jeg sender en sms til pappan om at han må ha gutten klar i morgen tidlig. Vekke han tidsnok osv.. snakk om hønemor.., men denne hønemortaktikken lønner seg skal du få høre. For svaret jeg får fra pappan er mystisk.. han henger ikke helt med og dette forstår han ikke helt.

 JAVEL??? tenker jeg og durer opp i 2.etg Jeg konfronterer ungdommen om han har snakket med pappa, "nei svarer han, jeg har glemt det"... "som om" tenker jeg da!!! -og jeg starter på en lang avhandling om at hvis han mente han skulle lure meg så tar han feil, jeg snakker lenge om hvor skummelt det er at han er ute på natta og jeg ikke vet hvor han er, om det å være klar i morgen tidlig, skulle han egentlig på fest ?, hvor hadde han egentlig tenkt å være i natt????-og helt på tampen og ut av det blå kom det hvor hadde han egentlig tenkt å gjøre av dressen???  han fikk mange spørsmål, ingen tid til å svare, jeg konstanterte bare at han fikk pent holde seg hjemme... maken til gutt.. lukket døra hardt igjen og gikk..

Så hva hadde han tenkt tro? Å lure mammaen sin? Jeg ble faktisk litt sjokkert og hadde egentlig ikke forventet at han hadde ment å lure meg... du blir alltid så paff hvis barnet ditt prøver seg..

Enden på visa var at han kom ned og serverte en unnskyldning med at det hadde blitt andre planer, men han hadde glemt å si ifra til meg, det var ti minutter til han egentlig skulle dra og at det ikke var slik jeg trodde.. Jeg går ikke på den!! Dette er noe de fleste ungdommer serverer hjemme innimellom og prøver seg på. De eldste har også gjort det i større eller mindre grad.. jeg oppdager alle sammen"!!! hva tror de? At jeg ikke følger med?

De tror nok jeg er fryktelig blåøyd, men jeg dobbeltsjekker alltid, jeg kjører og henter uansett og ingen av dem kommer noen steder eller får lov til å sove over om jeg ikke har avtalt med en mor eller far i forkant. Nå er et par av dem over 18 og jeg har lovet å slutte å ringe rundt:) Det er vel snart på tide. Men det er viktig å være obs, føre var.. heller en gang for mye enn for lite og du kan ikke bry deg for ofte!!  Vi tok oss en prat om å være ærlig, alltid si ifra hvor du har tenkt deg, uansett vil vi hente deg eller få deg hjem på et vis, og selv om du innimellom får et nei så betyr det ikke at du kan legge andre planer.

Vel, så ble barnet døpt, tenåringen var med, hadde en fin dag og har forstått at mamma er ikke til å lure!
Les gjerne også om denne hendelsen som også er ganske vanlig, og som krever tydelige voksne.

Pass på tenåringene dine, vær bevisst på hva som skjer, hva de tenker seg ut på.. de er ofte ikke så klarsynte og blir lett påvirket av andres påfunn og valg. De har mindre livserfaring og krever også litt pass,.. selv om de begynner å bli store!