Når du har gått et stykke innover, runder svingen og skyver den hengende rognbærbusken litt til side, så ser du det. Det lille rødmalte huset, med gammel takstein og en litt bulket takrenne. Langt inne i skogen for seg selv. Pipa er preget av mange lange høst og vinterkvelder med vedfyring.

Inngangspartiet er av det gode gamle slaget, hvitmalt, aldringsslitt. Det troner midt i et hav av blå, gule og rosa blomster. En blåmalt taburett står i døråpningen, den huser en solhatt, et par briller og en tykk bok. I vinduene henger gamle blondegardiner, de havner innimellom på utsiden fordi vinden røsker i dem og tar med seg husets lukter på ut. I hjørnet i solkroken står en antikk kurvstol fra svunne tider med et henslengt gammelt lappeteppe over. Her bor Amelia.

Amelia går alltid med solhatt og en stor strandveske over skulderen. Den blomstrede kjolen svinger litt når hun beveger seg. Håret er grått og krøller seg lett i enden av den lange fletta. Sandalene knirker når hun vipper på foten. Amelia er en gammel dame, full av undring og mot. Hun er moden, modig og kraftfull. Hun har brukt mye av livet sitt på å yte rettferd for andre, hun har mettet mange munner, hånden har vært rund og god og hun har hatt et åpent  innbydende vesen, selv om hun selv absolutt ikke har vært den vakreste blomsten på sommerengen. Særpreg, ja, men skjønnhet? Det er øyet som ser... I det strieste regnværet har hun stått stolt, nikket med hodet og preget landskapet med sine farger, på solskinnsdager skinner hun omtrent på lik linje med de andre. Et merksnodig menneske som har bydd på sjarm og ekte følelser for dem som har kjent henne.

Hennes venn, "Octe" kommer og går, en gammel skogskatt, svart i fargen, gul i øynene. Akkurat nå sitter han i vinduskarmen der gardinen har blåst til på utsiden og hengt seg fast på veggen i en rusten spiker. Der sitter han å myser mot solen, værer etter lukten av noe i stekeovnen. Ser andektig utover skogene, tjernet på nersiden av huset. Den lille båten med fiskegarnene i. Den blå lille båten hvor Amelia og Octe kan sitte i timesvis.

Hva er deres hemmeligheter?
Hva bærer de på?