søndag 5. februar 2012
Digitale dingsebomser og barn
Jeg har lyst til å dra dette med skjermbruken hos barn litt lengre... lammelåret har startet et innlegg der (følg link fra i går) det blir påpekt den høye skjermbruken hos barna våre og hva det kan gjøre med dem...og jeg er helt enig... jeg ser det, erfarer det og føler meg truffet med hagle...
jeg har vært lite (lite betyr ikke ingen) grensesettende med dette og min historie er, kort oppsummert, at jeg har latt barna få sitte litt mer med digitale dingsebomser enn de burde, men jeg innrømmer det og legger meg flat. Jeg har ingen unnskyldninger og kan heller ikke forsvare meg... jeg er voksen og burde tatt grep tidligere.. vaner er vanskelig å snu... jeg ble etterhvert klar over dette da jeg ser at pc og play station har tatt altfor mye grep om barna mine..
Jeg ser ikke noe problem i at barna skal få lære seg å bruke digitalt verktøy fra ung alder, men det er vel mer tiden de bruker til det..jeg ser at vi har hatt en god dialog hjemme, og vi har praktisert nettvett og trygg bruk. Selvfølgelig er tenåringene inne på sider som jeg absolutt ikke vil vite at de er inne på, det handler vel mer om normal nysgjerrighet og evnen til å hente kunnskap, og det er ikke bruken i seg selv jeg er skeptisk på... Det er mer det at det er vanskelig å få barna til å finne på noe annet.
Jeg ser at datteren min på 15 praktisk talt bor på Facebook og sønnen min på 13 bygger borger på ett eller annet spill... jeg har som regel hatt dem rundt meg, i stuen, på kjøkkenet og fått fulgt rimelig godt med på hva de er inne på, men nå de siste årene har de nok trukket seg mer og mer unna meg..ikke nødvendigvis for å drive med ulovlige ting tror jeg, men de trenger egentid,... jeg får ikke sjekket hva de holder på med heller for de har egne pc pga skole og lekser, med eget passord...jeg kjenner at det er heller ikke den trangen jeg har... å sjekke... nei det er igjen denne følelsen av at de sitter foran skjermer hele tiden...
Jeg lurer på, hva vil dette gjøre med dem? jeg ser nå at vanene er vonde å vende... de er i en alder hvor det skjer masse sosialt og mye av dette skjer via nettet, lekser foregår foran pc, det er masse på tv de pga alderen nå føler med på, hotell cesar, paradise hotel osv osv... jeg tror det er vanskelig å bekjempe disse mediene nå, når jeg ikke har fått satt grensene tidligere (jeg sa vanskelig, ikke umulig).. eller hva tror dere?
Jeg burde ha vært såpass forutseende at jeg hadde brukt dette med spilletid og tiltak for å begrense bruken for mange år siden.. nå er jeg den som har de eldste barna i venneflokken og har ikke kunne dratt nytte av andres erfaringer, jeg har heller ikke forutsett at dette skal bli så fengende og vanedannende som det er blitt, men iløpet av de to siste årene har jeg halet og dratt mest mulig for at det skal være morsommere å velge andre alternativer enn pc..
Nå snakker jeg med andre mammaer som har samme problematikken som meg.. vi sender i felleskap guttene til speideren, snakker om alternativer og prøver å finne gode løsninger sånn at barna vertfall skal kunne tilbringe like mye tid på andre ting som på pc, men dette er ikke lett.
Jeg og veslegutt har inngått en avtale om at når han kommer hjem skal han jobbe en time med lekser og deretter holde seg nede og heller kikke litt på tv og snakke med oss til middagstid, og så få lov til å spille fra etter middag, ca kl 16.00 til kl 18.00 de dagene han ikke har med besøk hjem. På denne måten ønsker jeg at vi skal få til bedre samtaler, rom for å diskutere ting han tenker på, at han ser oss andre i familien mer, at han også tar mer del i de minste i familien og ikke minst at han skal jobbe mer rutinert med skolearbeidet. Så får vi se om dette kan gjøres et par mnd og om det vil endre noen rutiner.
Noen som har gode tips på hva man skal finne på med disse ungdommene som gjør at de frivillig tar steget fra pc til sosialt samvær? Veldig nysgjerrig på å høre hva andre familier praktiserer og om noen har noen gode tips...
Og jeg vil presisere at jeg har ikke sakt det er umulig å få til begrensninger, det er bare å hive ut pc`n, tv`n eller stenge av strømmen, flytte til grisgrente strøk uten strøm eller noe annet fiffig...men det er ikke på denne måten jeg har tenkt å få det igjennom. Jeg vil prøve å gi dem valg, se om det går an å fenge på en annen måte, dette skal tross alt bli en del av fremtiden, og vi kan ikke leve uten strøm for resten av ungdomstiden og vi kan heller ikke flytte til svarteste afrika for evig heller...nei her må det til noe som gjør at det er levelig for både den ene og den andre.
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Hei - interessant å lese tankene og erfaringene dine. Du har eldre barn enn meg - det ligger fortsatt foran oss - her er det fortsatt bare en pc og den står i stua, og den er hyperstrengt regulert. Og det er tv og film også. Vi er ganske fornøyd med det så langt. Det er lettest når det er klare regler - da vet ungene når de kan spørre om spilletid og når det bare er å droppe det (og da har de jo virkelig tusen andre ting de liker å gjøre.) Jeg vet at dette på en måte er tidsbegrenset, den regelstyrte måten vi gjør det på nå. De må styre det mer sjøl etterhvert. Vi skal sikkert ha flere pc-er en dag osv... Men jeg håper at de begrunnede reglene (for vi begrunner og snakker med dem om ordningene våre, de blir ikke bare tredd ned over hodene på dem) - og alle de åpningene vi gir dem (tvinger dem til...) å ha i løpet av dagen og uka da de må gjøre andre ting - at dette GIR dem større valgfrihet seinere, når de skal styre selv. Hvem vet. Var gjennom en runde i går, nyansert og fin - og forklarte at med alt som er å velge mellom "nå for tida" så må vi alle si en del "nei" til ting. Voksne må også klare å si "nei" til ting for seg selv. Ingen kan gjøre alt (eller kjøpe alt ...) osv....
SvarSlett:-) hilsen mamma til tre på nestenseks, åtteogethalvt og akkuratti.