Vårlykke

Store og små trompeter har vært ute på tur i ettermiddag. Små møkkete hender kommer og putter sin hånd i din, små grusete truter kommer å gir deg en kjærlighetserklæring. Tenåringstrompetene har våget seg ut på verandaen og står der å hoier sin kjærlighet til mor, far og våren på sine måter.. Fuglene har vårkonsert, bekken spiller sin egen melodi, det suser og bruser overalt. Maurene er flittige, småtrompetene stopper å inspiserer alt og ingenting...., en hestehov.. en stein... en sølepytt...
Vi voksne går å suller og skravler, bikkjene snuser.. så koselig det er ute nå...

Vi reiser til Sverige- bare fryd og fornøyelse?

Vi hadde bestemt oss for å reise til Sverige på  "Harrytur" i går. Vi pakket store og små i bilene (de som har lest "til hytta vi drar" vet hvorfor vi kjører to biler) ...og med godt mot tok vi fatt på turen innover.

At motet ikke var på topp lenger, da vi hadde kjørt i to timer og mr. trompet ringer meg fra den andre bilen og beskylder meg for å ha tatt den lengste veien, kan du selv tenke deg. Han hopper nesten ut av bilen etter èn times kjøring uansett... dette vet vi alle like godt om, derfor bryr vi oss heller lite om hans utbrudd som MÅ komme på ett eller annet tidspunkt.

Men et annet utbrudd som også er like selvfølgelig, er behovet for MAT i vår familie. Jeg insisterte før vi dro, at alle måtte bortom brødfjøla og ta seg en brødskive eller to, av erfaring vet jeg at en eller annen begynner å klage før vi har kjørt en halvtime.. Dette var det selvfølgelig nesten ingen som gjorde. Småtrompetene og jeg spiste normal frokost og vi hadde forsåvidt en fin tur nedover. Værre var det for tenåringstrompetene. Det går ikke lenge før femtenåringen sirlig informerer om at hun snart kommer til å dø, fordi hun ikke har spist siden i går. Hun krøller seg sammen i passasjersetet, overhører mine anbefalinger om å ta ned beina fra dashbordet, og skrur musikken i ørepluggene på fullt. Trettenåringen som sitter klemt, i midten bak, mellom to barneseter, er kvalm! ( er det noe rart?)
Småtrompetene sitter i hver sin ende der bak og kakler på bikkjer, tall og badekar.

Etter diskusjoner om hvordan de i afrika opprettholder sin livsgnist med så lite mat og hvorfor Norge ikke er medlem i EU, etter å ha sett utallige badekar (små vann) og tellet det meste av alt som telles kan, så kommer vi frem til Charlottenberg.

Der var det så mange folk at man gikk i kø med handlekurvene sine, og med fem barn og mange ulike behov så ble det å henge på så godt man kan, for så å kare seg ut igjen.. Etter èn time ringer mr trompet og erklærer at han sitter i bilen, vel forskynt på alt Sverige har å by på.. (holder den mannen ut i mer enn èn time av gangen noen plasser?) Så etter en tur på godterihuset  og bilen full av stæsj, blir vi stoppet i tollen:

"hvor har dere vært? og hva har dere kjøpt?"
"fire flasker vin, en kartong røyk og en haug med godteri og småstæsj"
"greit, ha ei fin helg og god tur videre"
"tusen takk" :) (lurer på om de bak oss kommer fint igjennom jeg?...ja men stopp da mamma og se...nei, vi kan da ikke stå her å glane, da vil de gjennomsøke hele bilen i såfall...så vi kjørte videre og jammen kom mr. trompet like etter...

Med andre ord kom vi fint igjennom og denne gangen tok vi en annen vei hjem.. denne veien var ikke kortere for å si det sånn, og jeg var i et par mil veldig usikker på hvor vi i det hele tatt kom til å havne...men for all del... han bak hadde uansett klaget etter en time..

Solen strålte, været var VARMT, alle fikk handlet sin del med energidrikker, caprisoner og smågodt, behovet for mat ble erstattet med å proppe magen full av godteri på veien hjem, de små trompetene ble høye på sukker og formelig hylte de siste milene hjem, vi stoppet å kjøpte pizza og reker, og resten av kvelden koste vi oss kostelig på alt Sverige hadde bydd oss på!!!

Jeg satt igjen med en liten skuffelse- jeg rett og slett vurderte bort matbutikken-  fordi det ville ikke blitt noen fornøyelse i det hele tatt å gått der å kikke på alle produktene vi ikke har i Norge,( som jeg gjerne vil ha med hjem... andre kaviarer, juice, krydder, potetgull osv...for ikke å snakke om alle interiørbladene og mammamagasinene som de har der som jeg kunne kost meg med..) da tror jeg isåfall jeg skal reise uten små trompeter og på en vanlig hverdag hvor alle andre handleglade nordmenn er på jobb!!

HVA KJØPER DU PÅ HARRYTUR I SVERIGE?- og hvordan er deres tur? fryd eller kommers?  fornøyde barn?

Vi passer tydelig ikke så godt sammen lenger:(

http://livethjemme.ikea.no/

Jeg kjøpte meg to skohorn,en plastdunk til å ha søppel i på hytta, skuffesikkerhetsgreier og to treleker til de minste...- og spiste kjøttboller... hva har skjedd med meg og IKEA, passer vi ikke sammen lenger? der jeg hentet min inspirasjon fra tidligere, jeg gledet meg sånn til å komme hjem fra disse turene og hadde tusen forventninger og prosjekter i hodet... hmmmm.... hva skjer??????????

til hytta vi drar...

I går hadde vi en av de mindre bra dagene våre som familie. Det hele startet med at jeg og mannen var uenige om bagateller som at brødet var muggent, jeg var på badet halve dagen og at hvis vi skulle på hytta så var det snart for sent! (det høres nå ut som at det er mannen i huset jeg siterer ja,.. eh...jeg var ikke helt borte jeg heller for å si det sånn, men jeg husker nesten ikke hva jeg sa, men mere usakelig var det nok) men etter mye om og men skulle vi da på hytta! Etter å ha pakket bilen full av barn og pilkestikker og div!! var jeg så svett, sliten og sint at halvparten hadde vært nok til å få anginaanfall..om jeg hadde hatt trange årer .. det har jeg mest sannsynlig ikke,... har jeg funnet ut.

Nå har det seg sånn at mannen og jeg kjører hver vår bil, av praktiske årsaker, vi er sju stk og har ingen sjuseter :(  og vi fordeler oss slik: jeg og mine barn, samt de to minste i min lille gule" bling bling", og han og minstegutten hans i transiten. Kara kjører som regel først og vi putrer etter.. Planen var at jeg og barna skulle stoppe på butikken ett eller annet sted å kjøpe pølser, noe godt og litt annet puslerier.

Etter å ha kjørt i en halvtime piper det fra 13 åringen bak i bilen:  "jeg glemte å slå av pc`n jeg, den ligger i senga med laderen i"  .......... "HÆ???" og han gjentar litt spakere...  jeg kjenner pulsen stiger i takt med musikken der bak og forstår at vi må SNU!  Jeg vurderer ett sekund å la det være og heller se om huset fortsatt står da vi kommer hjem men det slo jeg raskt fra meg..  Min vanligste reaksjon er da å snakke uavbrutt hele turen for å forklare, øse ut all min irritasjon ut over alt og alle, slik at dette ikke skal gjenta seg senere. Det som er hakket værre, og som ungene vet,  er at hvis jeg er skikkelig sint så holder jeg kjeft.

Jeg får snudd uten et ord og setter kursen hjemover igjen, sier ingenting den neste timen det tar å kjøre frem og tilbake, ... barna er også stille.. de forstår at mor er sint!

Etter ca en times kjøring i stillhet:
"Vi skal vel innom butikken?" spør datteren forsiktig..
I mitt barnslige hysteri svarer jeg nå "nei"
"hva skal vi spise da?"
"kvister"
"kvister???" "mamma da"
"ja vi kan koke kvister og bark"
"JA særlig"...
så ler vi.... ler til vi rister og jeg holder på å kjøre av veien...

Det endte med en helt grei dag på hytta, pilking på isen, strålende sol og sånn passe fornøyde barn.. så fornøyde som det går an å bli i ødemarken uten pc og andre duppeditter.
Flere som har noen herlige øyeblikk?

"Buler" det hos deg?

En norsk definisjon av "bule" kan bety at noe svulmer ut/over.... hos meg "buler" ALT!!!!
,.... kjøkkenskapene, skittentøyskurven, søpledunken, boden... -tilogmed hele meg "buler"  *trekker litt på smilebåndet og husker en spesiell episode*    vi hadde besøk av en liten dame (dvs datteren min hadde besøk...)   hun og denne lille damen står i gangen og pusler med sitt.. jeg har dusjet og står på badet. Jeg leter litt febrilsk etter noe å ta på meg, men det jeg har fått røsket med meg på badet er undertøy...(jeg pleier ikke å løpe nesten naken rundt i huset når vi har besøk)..(ikke så ofte ellers heller da..)  Jeg tar på meg det undertøyet jeg har og tenker at jentene er sikkert så opptatt at de ikke merker om jeg sniker meg opp trappen til 2.etg for å finne meg noen klær, Jeg setter den ene foten på trappetrinnet og den lille besøkende damen snur seg og ser på meg med et litt skjelmsk blikk før hun smiler litt og sier" du ligner egentlig litt på fimlene du",

Jeg sender henne et litt oppgitt blikk (måtte du si det-blikket) men klarer ikke annet enn å le.. Med min uformelige fasong og kjærlighetshåndtak er det vel ikke annet å vente.. For ordens skyld får jeg her tilføye at dette skjedde for omlag 6 år siden og disse jentene er nå 14 år gamle.. jeg nevner dette innimellom og denne lille damen uffer seg litt over at jeg husker dette så godt..men det er rart med det..noen episoder fester seg liksom veldig godt og du kan humre over dem resten av livet.
MEN for å komme til kjernen av dette så var spørsmålet mitt egentlig "hva gjør at alt buler her hjemme hos meg?.. jeg har prøvd å tenke litt over dette og ser vel det at jeg kaster jo ingenting... jeg gjemmer på alt i tilfelle jeg en dag kan lage noe av det, at noen har bruk for det, at jeg trenger deg eller at det bare er kjekt å ha.. som isbokser- fint å ha noe når vi skal bake til jul og skal sende med noen kaker hit og dit, en for liten jakke som kanskje noen vil arve-den er jo så søt-, en lysestake jeg ikke har hatt fremme på to år men sikkert en dag vil syns er helt nydelig, osv.... når det gjelder resten som buler så er det sånne ting som søppel og skittentøysdunker... jeg kaster jo noe også når jeg tenker etter... kjære, hva er det egentlig jeg har og ikke har... jeg trenger en skikkelig opprydning!!!
Noe som "buler" hos deg?