Nei jeg virker ikke bitchy, jeg klarer å balansere på knivseggen..såvidt....men til tider så er jeg fryktelig uvøren innvendig.. For meg har det vært sånn at med det første barnet så ble det til at du sluttet å omgås de du egentlig ikke liker, med barn nummer to ser du kun de filmene du virkelig har lyst til å se, og sånn går det.. når du får barn nummer fem og seks i hus går det en slags grense og trivligheten har sine begrensninger. Du rekker egentlig ikke å snakke med folk, det kan være noen som stopper på butikken og forteller deg om at de har vært så og så syke bla bla bla og midt oppi dette kommer jeg med "jaha, ok, men nå må jeg gå, hei så lenge, hyggelig å treffe på deg, kanskje vi rekker en kaffe en dag senere...hejdå" Jeg har rett og slett ikke tid til å være sosial lenger. Eller dvs at du blir kanskje mer prioritert.. hvem har du lyst til å omgås? Jeg kjenner at når du den ene dagen skal i møte for ett barn, når èn skal følges hit for den ene tingen og den andre for den andre tingen så får du absolutt din sosiale bit fyllt til randen av småprat med den ene og den andre. Jeg har ingen -....absolutt ingen behov for unødvendig småprat..
Jeg setter utrolig pris på å ta en kopp kaffe med en eller to nære venner eller familie, få besøk en ettermiddag av et felles vennepar på kaffe og barnelek, eller bare kunne ta en liten tur med èn god venninne for å både prate dypere og oppleve noe som gir deg noe. Denne uka har jeg hatt besøk av min aller mest trofaste venninne og vært å besøkt en god gammel kjær studievenninne, vi har nettopp tilbakelagt en Sverigetur med et felles vennepar hvor vi har delt gylne dager og øyeblikk, jeg har bedt inn til familieselskap på søndag og har planer om å reise på både loppemarked og dragkjøring for gutta denne helga. DA har jeg nok fått kvota mi for en tid, og jeg føler at utenom dette kan jeg være både usosial og bitch. Jeg har rett og slett ikke tid til mer.. for innimellom dette skal du både forberede jobb og hus, barn og mat.. jeg kjenner at det er mange fler jeg gjerne skulle delt litt tid med men prøver å avtale litt i tur og orden, men jeg kjenner den sosiale normen i samfunnet puste meg litt i nakken når det er mye annet som går foran.. flere som kjenner seg igjen?
Hvilken usnakkede krav har vi til å delta sosialt? og er vi bitch om vi iblandt sier nei til en kopp kaffe?
Jeg er som deg, i en travel hverdag blir je liksom mettet av det sosiale og jeg vil helst være med meg og mitt/mine. Syns det er veldig fint med en telefon/sms om noen vil komme på besøk rett etter jobb og jeg kan da svare at det passer ikke nå ellerkom om noen timer så jeg får summa meg. Det er lekser, møter, husrydd og husvask, bil, båt, jobb, fritidsaktiviteter og annet. :-)
SvarSlettSyns og det er superherlig med å gå på kaffebesø eller det å ha besøk, men ikke flere ganger i uka.
God Torsdag:-D