Jeg har alltid ønsket meg et stort hus fylt til randen med glade barn, masse liv og røre, latter og rom for ulikheter. Disse ordene har jeg uttalt og en helgenatt bet jeg meg merke i dem. Det er alltid koselig at en av de store barna i huset har besøk og at besøket finner seg til rette, men når det renner på med folk og de i tillegg er litt overstadig av det man ønsker de skal være så kjenner jeg at det går fra å være koselig til invaderende og på grensen til å være ekkelt. Jeg tenker med gru på hvordan det hadde artet seg om vi ikke var hjemme og hadde kontrollen. Om man ikke stopper dem i døra da det renner på med biler og ungdommen tyter ut. Om man da ikke er en tydelig voksen som sier ifra, dere kan ikke komme inn her, dere må reise hjem eller tar kontakt med vedkommende sin familie om man merker at det bør gjøres.
Det hele starter ofte med at et par tre kamerater samles for å spille og se på film, et par jenter stikker innom og utpå kvelden kommer et par venninner av disse jentene, har de drukket? er de litt beruset?... hva med de foreldrene som kjørte dem hit og slapp dem av ved veikanten? vi slipper dem inn under tvil... Sitter på rommet og skravler. Så kommer en bil, et par til vil inn... en bil til..noen har trodd at her er det fest, alene hjemme.. blir forskrekket da de ser det er voksne tilstede og at det ikke er bare å trampe inn... vi forviser alle ut og de forstår, ungdommene er ikke sure, de forstår, men de blir raskt ute av kontroll om de forstår at ingen passer på dem...Det sier meg at hadde ungdommene våre vært hjemme alene hadde det kommet fler, noen legger ut en melding om at de sitter her, andre tror det er bare å komme, at det er åpent hus. Det er ikke enkelt å være den ungdommen som bor her og som skal stoppe dem i døra og si at de ikke får komme inn. Til og med jeg syns det er vanskelig å forklare hvorfor det er noen som er her men at andre ikke får komme inn. AT det går en grense...
Jeg kjenner at det er ikke sånn jeg vil det skal være om jeg er på hytta en tur.
Jeg reiser med andre ord ikke på hytta!
Det får bli en annen gang....
Kjenner at det er godt at det er en stund til det der er aktuelle problemstillinger.. Men tiden går jo veldig fort, så plutselig står jeg der meg kjevle i handa...
SvarSletthehe, ja denne tiden kommer raskt, eller årene går så fort. De aktuelle ungdommene er 16 og17 år gamle med venner på samme alder. Syns ikke det er lenge siden de var 11:) Jeg hadde heller ikke tenkt over sånne problemstillinger men så plutselig er vi der.. og man finner jo noen løsninger...og så betrakter man dem i etterkant, vurderer og undrer seg over om det man gjør er rett eller galt.
SlettGodt de har deg.
SvarSlettSelv om du kan synes det er ubehagelig å bortvise noen.
Men det er som du sier, som regel forstår de. Det er da begrenset hvor mange ungdommer et rom/eller kjellerstue kan fylle.
Vi er ikke helt der enda. Men jeg krever respekt av besøkende allikevel. Av og til må jeg si ifra, om at hvis ikke visse regler overholdes må besøket dra hjem. lol. Her går det nok mer på støy om dagen. Det hender 3 tenåringsjenter på soverommet, høres ut som en hel barnehage eller verre. Og når beskjed en og to ikke går gjennom, blir mamma irritert. Turning og høylytt roping kan gjøres utendørs, ikke inne. Da klikker nemlig fruen etter en time eller to.
Det er godt de har mannen i huset tror jeg.. han er nok tøffere slik enn meg.. det er litt sånn at jeg napper han i armen og sier at "dette går ikke an!" "nå går du og sier ifra ", han er nok mer "luggom" som vi kaller det, at han godtar mer før han håndhever, mens jeg er nok veldig hønemor. Det er greit med mange på besøk men når ungdommene begynner å dukke opp beruset, og i horder, da klikker det for meg også:)
SvarSlettUff, ikke noe jeg gleder meg til akkurat...! Tipper de tre guttene her kommer til å lage litt leven etter hvert. Tror ikke jeg heller kommer til å ville stikke på hytta - det må bli mens mannen er hjemme og passer på...! :-)
SvarSletthehe.. Det er nok tryggest for en periode kjenner jeg.... det er ikke dermed sakt at all ungdom finner på slikt, men det er alltids noen som tror det er fritt frem.Jeg hører om fler som har kommet hjem til et salig rot fordi det har vært fest i huset mens de var borte og det har vel alltid vært sånn rundt omkring. Jeg kan nok huske det var enkelte episoder når jeg var ung også. I utgangspunktet har jeg en fornemmelse av at de aller fleste ungdommene er både rolige og behersket. Vi har ikke hatt mer enn en slik episode og takk og lov for det. De aller fleste som er innom her er både høflige, koselige ungdommer.
Slett