Tar du deg tid til å ta med deg barna på daglige gjøremål?

Vi har kaffetraktere som lager kaffen vår, vi har maskiner som vasker og tørker klærne våre, oppvaskmaskiner som tar oppvasken vår, vi kjøper ferdige brød... vi har maskiner som gjør mye for oss.. for at vi skal få bedre tid til andre ting... og det er bra...

For all den tiden vi sparer kan vi jo bruke sammen, men hva bruker vi den på? Å arbeide mer...tjene mer penger,...kjøpe oss flere ting som kan spare enda mer tid for oss? kjøper vi mer tv så barna våre kan se på større skjermer, bedre grafikk, spille mer PS?.. kjøper vi mer avanserte telefoner så vi kan surfe rundt og sjekke oppdateringer ennå oftere?

Kanskje vi skulle ta oss selv i nakken og bruke mer av tiden vår sammen med barna, hvorfor ikke ta dem med på å brette klær, legge på plass, vaske opp, skylle og tørke? bake brød.... bruke tiden til å gjøre dagligdagse ting med barna våre, få dem til å føle seg nyttige, lære dem at vi må hjelpe hverandre og at hverdagen ikke bare består av lek og moro.

Ja, vi har god samvittighet når vi har lekt med barna en halvtime ute, akt på kjelke, bygget lego, vært ute på tur eller lekt med togbane. Men jeg tror det er enda mer viktig å ta med seg barna på å henge opp klær, rake i hagen.. få dem til å kjenne på verdien i det å føle seg nyttige, samtidig som de er sammen med deg. Få dem til å forstå at livet består av mange ting som må gjøres, og at det å gjøre dem sammen er koselig, en form for sosialt samspill på en annen måte enn gjennom lek.

Jeg har ikke vært flink nok, jeg har latt mine eldste barn få lov til å sitte foran en dvd, spilt et spill eller lekt alene mens jeg har skyndet meg å henge opp en klesvask, vasket opp, ryddet i skapene.. Jeg ser i etterkant at jeg heller burde tatt dem med meg i de daglige gjøremål, slik at de hadde lært seg å bidra, arbeide sammen for noe. I stedet skyndte jeg meg å gjøre ditt eller datt mens de så på barne-tv og enden på visa var at de ble overlatt til seg selv mens jeg holdt på med husarbeid og til slutt var det leggetid. Jeg hadde dårlig samvittighet for at jeg ikke hadde funnet på noe sammen med dem den ettermiddagen og samtidig syntes jeg husarbeidet bare hopet seg opp. Barna ble til slutt lite deltakende her hjemme og jeg innså at jeg måtte snu trenden.

Å snu tenåringer er en utfordring, men jeg jobber hver dag med å få det til, komme meg opp av fellen jeg har gravd for meg selv. Jeg har lært at det er ikke for sent- og håper at jeg skal klare å nå målet mitt om at de skal bli oppegående, arbeidsomme, selvstendige voksne. Jeg har de siste årene blitt flinkere til å ta med meg barna i det jeg driver med og det har resultert i at jeg nå har ungdommer som kan ta i ett tak og to små som forhåpentligvis lærer å bidra litt etter litt- samtidig som vi har mye mer tid sammen.

ER DU FLINK TIL Å TA MED DEG BARNA PÅ HVERDAGSLIGE GJØREMÅL?