I går låste jeg nøklene inne i bilen...

Neida, gamle dame, i bilen på Maxi storsenter i går kveld. Jeg holdt ikke på å stjele en bil med fire barn på slep! Det at min sønn på femten fikk huden full, fordi mor var frustrert og han maste mest, var litt berettiget der og da. Jeg er egentlig ingen sinnsyk, jalla mamma som ikke har kontroll. Det er første gang jeg låser nøkkelen inne og ja, jeg vet jeg så ganske desperat ut. Møkkete barn, rett fra bhg, møkkete bil, sliten og trøtt mamma og fire desperate barn.... utelåst på en parkeringsplass.... hadde du ventet litt til så hadde du sett en happy ending. Du gamle dame, som sikkert hadde underholdning så det holdt der du satt i din fine nye bil og så på oss mens vi holdt på å rive av oss håret, løpe etter minstemann, kjefte, smelle om hverandre fordi nøkkelen lå igjen på innsiden.

Bilen kom hjem fra verkstedet i går etter eu-kontroll og reparasjon. Jeg og fire barn skulle senere på ettermiddagen til Hamar for å hente noe vi har kjøpt på Finn. På turen innover skrøt jeg til barna om at nå var bilen helt i orden. Deilig...  Vi fikk hentet saken vi skulle hente og så måtte vi jo stoppe for å ta oss en is.
Jeg hiver minstemann på armen, trykker ned låseknappen og river skyvedøra igjen. ÅÅÅ neiii hva har jeg gjort? For i sete foran ligger veska mi med nøklene, mobilen og lommeboka. Jeg har da før jeg tok ut minsten kommet til å trykke ned låseknappen foran også. (ja vi har gammel bil) Jeg ser på veska der på innsiden og tenker mitt.. så kommer jeg på at bakluka er jo åpen siden vi nettopp har puttet en sak inni der. Gudskjelov!! Det er bare at når jeg tar i bakluka så kommer jeg på at håndtaket her lever sitt eget liv. En dag får jeg det opp og en annen dag ikke, fordi håndtaket klikker bare innimellom sånn at jeg får den opp. Nå klikker det på feil måte!

Jeg innser faktumet, jeg står på en parkeringsplass med fire barn...jeg aner virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Minstemann løper overalt, jeg prøve febrilsk å få håndtaket til å lystre, femtenåringen maser om at jeg ødelegger hele fredagskvelden, femåringen maser om is og syttenåringen har litt vett i behold og hjelper meg å passe på minsten som til stadighet kaster seg ut mot forbikjørende trafikk.

Jeg prøver securitas på senteret men de har ikke lov til å åpne biler lenger. Det er langt hjem etter ekstranøkkel, ca tre kvarter med bil, vi har 4 % igjen på mobilen til datteren, samboeren står hjemme midt i snekringa, men innser at om vi skal slippe å tilkalle både politi, brann, falken osv..(jeg har ikke medlemskap i veihjelp...noe jeg skal melde meg på nå innser jeg) så må han bare hive fra seg hammeren og komme med nøkkel. Kjempefornøyd!!!

Jeg prøver bare en siste gang, for tusende gang: det klikker på riktig måte og bakluken går opp!!! Jeg har aldri vært så glad!! Vi får ringt å snudd mannen med nøkkelen, kommer oss inn på senteret og kjøper verdens beste is. Fysj for en herlig følelse å stå uten hjelp, med fire barn og ikke vite frem eller tilbake...og gud vet hva damen trodde som hadde underholdning en times tid der på parkeringsplassen. Hun fikk sikkert dagens action klipp. Jeg trøster meg med at hun sikkert har et ganske kjedelig liv i utgangspunktet siden hun gadd å sitte der å observere oss i en hel time.