Her er utgangspunktet!
To små karer skal få nytt rom og for å få til dette er vi nødt til å bygge om loftstuen oppe på 2 etg n(bilde over). Vi må bruke hemsen, samt femtenåringen sitt rom (bak døra du ser i bildet under) Dette må rives helt ned til grovplanken for deretter og deles på en annen måte. Det vil da bli til tre soverom ekstra. Dette er en stoooor jobb, og enda større ble den da vi forsto at vi faktisk må ut med all isolasjon for denne er blitt rå. Vi har nemlig bygget om taket og pga luftinga er det blitt rått under plasten og vi kan vel være veldig glad for at vi oppdaget dette nå og ikke senere, men enden på visa ble at alt vi nå skulle gjøre ble en enda større jobb.
I forkant har jeg brukt uker på å rydde og planlegge, jeg har kastet og sortert, måtte vært streng med meg selv og funnet ut hva er det vi virkelig trenger å beholde. Barnekunst med affeksjonsverdi, alle mine kostbare bøker som er samlet siden jeg var barn, alle hobbyartikler og andre ting som er litt "hellig" for meg har måttet fått ny tilholdsplass. Vi har ingen loft eller kjeller så det begrenser seg hva jeg kan lagre av sånne "unødvendige" ting
Mannen i huset har kun øyne for det han må gjøre, han ser kun isolasjon og plank dagen lang, og blir selvfølgelig sliten. Han er flink, står på og gjør all den jobben vi må ha gjort for å få til dette- og ja jeg forstår at det blir ballete nå. Men jeg sier: slitne mannfolk er noe av det værste som finnes!!!
Siden all isolasjonen fra 2 etg nå er stablet i garasjen så er det minimalt med plass der inne. En sag som jeg hentet på fredag står fortsatt bak i bilen min og sperrer for all plass. Mannen i huset sier vi har ingen steder å plassere den så lenge, så den får bare stå der. Jeg for min del skulle på butikken og handle masse!!! med fem barn.. Det vil si at jeg trenger den plassen i bilen for å få til dette. Så jeg kommer faktisk ikke på butikken før du tar den ene ungen så vi slipper å bruke setet bakerst eller du må flytte den %&¤#&%¤/ saga!!! Begge er slitne, vi har bare så vidt begynt og verre skal det sikkert bli. Jeg regner med vi skal være sure og grinete begge to, slett ikke se hverandres behov, kun fokusere på oss selv og den jobben vi selv gjør.
Dette er en styrketest!!!
Huff ja Signe Beate, sånn er det innimellom. Som du pleier å si... man kjenner litt ekstra på at man lever disse dagene så du får ta det som et tegn på at du lever i beste velgående. hi hi en liten trøste klem fra Anita
SvarSletthehe ja jeg pleier å si det, at jeg kjenner jeg lever på sånne dager, og det skal være sikkert. I dag kan jeg le av det, men når det stormer som verst er jeg pyton ,haha...kan tenke meg mannen også var fornøyd, selv om han ikke sier så mye da... hehe
SvarSlett