En drøy uke igjen! Vi har bestilt koldtbord og dessert, vi har delegert ut kakebaking, vi tenker pynting og plassering av bord, prøving av dress, bunader, sko. Vi har kjøpt inn brus, lys, ballonger, servietter... tema for dagen er sort/hvitt, litt party..istedetfor blått tradisjonelt.
To av kakene er bestilt, det er en stor marsipankake med bilde av konfirmanten på, samt en waleskringle med jordbær og krem. Ellers har vi delegert ut ansvaret for de andre kakene til tanter og bestemødre, samt gode venner. Jeg har fått to venninner til å hjelpe meg på kjøkkenet på selve dagen, at de tar inn middagstallerkener og pakker sammen koldtbordet da vi er ferdige med middagen, samt å sette frem kaffekopper, kaker og dessert etterpå. Sist gang vi hadde konfirmasjon hadde jeg ingen til å hjelpe til på kjøkkenet og det står øverst på lista mi denne gangen.
Jeg har kjøpt inn kaffe, duker fra Jysk, bestilt pynt fra festfabrikken og gått på skattejakt til bordkortene.
Jeg har vært på Dressmann og kjøpt skjorte og slips, dress og sko har vi fra i fjor.
Mitt største problem er nå til fotograferingen i kveld, at slipset ikke er knytt. Jeg fant denne hjelpen på nett og forslag på to forskjellige knuter.
Konfirmanten selv har som oppgave å prøve klær, si ja eller nei til pynt, se over invitasjoner og være enig!
Det finnes ingen klagemuligheter på selve dagen, da er det bare å smile og være fornøyd!
Ønskelisten består av penger, selv om jeg håper det blir dagen i seg selv som blir stående i fokus. Han er den siste av de eldste i rekken som konfirmeres og vi bør være rutinert i gamet nå, noe jeg ikke føler at jeg er, jeg lærer noe nytt hver gang, men snart kan jeg ha selskap til 60 stk på stående fot! Siste bilde er yndlingsbildet av konfirmanten i 7-8 års alderen, liten og langhåret. Håret var kjennemerket i mange år, mor hadde ikke hjerte til å klippe det av, husker han alltid kom marsjerende med håret vaiende, bestemte skritt, bestemte meninger.
Gratulerer og hipp hurra med konfirmanten!! Det er litt pes med slike dager, men det gir mange fine minner. Særlig når man er lur og får hjelp, slik at man ikke faller sammen av alle oppgavene. Håper dere får en fin dag :)
SvarSletttusen takk for hilsen! Ja vi skal kose oss og nå gjenstår det morsomste, nemlig å pynte lokalet og gjennomføre dagen! Det er i bunn og grunn bare koselig med slike dager selv om det er litt forberedelser i forkant. Hjelp er viktig og ikke tro man skal kunne ordne alt alene. Takk og lov har jeg en snill mor som hjelper meg med slike dager. Hun er rutinert og har gode løsninger... nå begynner jeg å få taket på det selv også syns jeg..hehe.. kommer nok bilder fra selve dagen senere:)
SvarSlettDet er veldig greit å ha vært gjennom en konfirmasjon før ja, og du er jo godt i rute også - tenker du koser deg jeg (selv om jeg også vet at det blir hektisk siste timene;)
SvarSlettJeg endte opp med en Youtube video første gangen jeg skulle knytte slips og går tilbake til den hver gang jeg skal knytte. Her er mannen faktisk fullstendig "verdiløs" da han aldri har lært seg å knytte slipset - godt han ikke har dresskode på jobben enda sier jeg bare;D
haha...ja det er sikkert! Jeg håper å kunne lære meg nå siden jeg har lagt det ut på bloggsiden min, da finne jeg det vertfall igjen. Men enden på visa var at etter kappeprøving i kirka kom femtenåringen og fortalte at han måtte jo ha propell!!! alle guttene skulle jo ha det! Så slips er ut, og sløyfa er visst tilbake igjen, kanskje like greit for noen,hehe.. Så da måtte mor på butikken og kjøpe sløyfe da:) (måtte vel ikke, men gjorde det allikevel.)
SvarSlett