Matpakkedebatten



http://susannekaluza.com/ (bilde er lånt av tilhørende blogg)

Jeg visste det...denne boka skulle komme til å bli nok et diskusjonsevne og jeg har også mine tanker..

Noen mennsker velger å kjøpe seg dyrere hus enn andre, mens noen prioriterer å ha en finere bil, noen mennesker kjøper bare dyre klær mens andre kjøper det de trenger på hm eller andre "vanlige" kleskjeder...eller rett og slett arver klær - og er fornøyd med det. Noen mennesker velger å ta mer utdannelse enn andre. Noen mennesker er flinkere til å lage mat enn andre...og noen syns det er mer gøy å lage mat enn andre. Noen mennesker liker å lage morsomme matpakker til barna mens andre ikke prioriterer akkurat det.

Noen vil alltid kritisere andre for valgene de tar.

Ingen skal av den grunn kunne si at de som prioriterer å velge annerledes ikke skal kunne gjøre det, og at de av en eller annen grunn er verken bedre eller dårligere foreldre av den grunn. Selvfølgelig kan barnehagebarna være misunnelig på den nye Byggmester Bob genseren til poden, eller de nye tøffe støvlene, eller den morsomme matpakken, men jeg tror ikke barna av den grunn tenker klasseforskjell eller at "min mor er bedre enn din mor"

Det kan godt være at det å lage morsomme matpakker med både oppskjært frukt, grønnsaker, nøtter og utstikkede brødskiver akkurat nå er en trend, at det er en måte å vise seg frem på, at det er akkurat de mammaene som har de dyreste dressene, støvlene, bilen og huset som også lager disse matpakkene, men det er prioriteringer som alt annet. Føler de at de har lyst til å lage disse matpakkene så er det supert, de lager da vertfall matpakker!

Men det er ikke dermed sagt at de mammaene som velger å lage "vanlige" matpakker skal føle at de er noe dårligere. Jeg tror personlig bare at barna syns dette er gøy. De måler ikke hvem sin mamma er mest glad i barnet sitt -ut fra nisteboksen. Jeg tror heller ikke det er for å tilfredsstille pedagogene i bhg, de vil vel heller gjøre andre observasjoner for å måle omsorgsevnen til foreldrene enn utseende på matpakka. Kanskje hvis barna ikke har med matpakke i det hele tatt, vil de nok reagere.

Jeg tror dette er et bra kreativt utbrudd og la dem som har lyst til å lage morsomme matpakker gjøre det. Jeg syns boka til Susanne er et fint tilskudd til andre kokebøker vi har i hylla og kan det gi litt matglede i hverdagen så skader ikke det.

Skolestart og litt kaos

Første skoledag er unnagjort for veldig mange barn, dagen gikk på skinner, alt var planlagt og mange sommerfugler roet seg ...for en stund.. så kommer dag nummer to, hverdagen begynner, spenningen er borte og du er på egenhånd,..forventningene om at du tar deg frem og finner ut det meste av deg selv.
Busstidene er nye, menneskene rundt deg er nye, fagene er nye og forventningene større.

I dag har vi hatt et &%#¤%&# jag her for å rekke busser, den ene kvart over sju, den andre halv åtte.
Høna kommer ned trappa i full fart to minutter før bussen skal være her, rasker med seg sakene og løper. Lillebror Trompet i litt mer bedagelig fart, runder svingen med håret rett til værs (sikkert en  hel boks med voks oppi der) ...han har faktisk tid til litt frokost.
En liten trompetsjel setter tørket mais i halsen og får litt panikk....jeg også,... en annen liten trompetsjel vil se barneTV.
Nistepakkene var smørt av en trøtt mor med besto av både tørket mais, kjøttboller fra i går, brødskive med både egg og svartpølsestjerner. Inspirert av Susanne Kaluza.
En større Trompet fikk beskjed i går om at han fikk plass alikevel og måtte flytte i hui og i hast, skolen ligger to timers kjøring unna men tipper han er på tur nå for å rekke plassen sin til klokken åtte. Glad han kom inn alikevel.

Skolestarten er unnagjort for i år, jeg la tilogmed på bind på tre bøker allerede i går kveld.  og fikk skrevet under på papirer om lest informasjon, om lån av skolepc, fikk plottet inn telttur for ungdomsskolen på kalenderen og et par tiltenkte foreldremøter som selvfølgelig havner på samme dag og samme klokkeslett men ikke samme sted.
Alt er helt normalt..som det pleier å gjøre...
ingen store bekymringer ennå, ingen spesielle utfordringer... men de kommer nok..
Spent på tantebarn som hadde sitt aller første møte med skolen i går, jeg må nok sende en sms å høre.

God Helg

Jeg sitter her å spiser pinner (salte stenger), Mr Trompet er ute i skogen med en av bikkjene for å se om han ser noen harepuser å lukte på.. alt for jakta!! med hodelykt og stakkars tante på slep.. hun ble med hun:)  13-åringen sitter med x-boks, de to minste sover selvfølgelig og bonusgutta mine er hjemme igjen for skolestart. Høna er fortsatt i Tyrkia og kommer hjem i morgen natt. Sånn er livet! Stille og rolig.. jeg har store planer om å se en film, vifte fluer, spise pinner og bare kose meg.

En hærlig lørdagskveld til alle dere søte der ute:)

om tenåringsdøtre og kaninhybler

siden det ville være uansvarlig å legge ut noe annet bilde av rommet til høna, så får det bli katten og tilhørende søppel der oppe som får stå for poseringen, så kan dere jo forstå hvorfor ting blir som det blir der oppe.

I går ryddet jeg rommet til høna og der fant jeg jammen mye rart. Hun hadde fullt under senga si med klær hun har lett etter i lang tid..deriblandt har hun beskyldt meg for at jeg har tatt alle sokkene hennes f eks, men de fant jeg under sofaen, de satt fast i iste som "noen" hadde sølt utover store deler av gulvet, derav ble jeg litt klokere på den sødmefyldte duften som har møtt meg hver gang jeg har åpnet døra for å gitt en beskjed. Diverse hybelkaniner hadde også bosatt seg i isteèn og tilhørende bokser var slengt rundt omkring.

Høna er, for dem som ikke har fått det med seg i Tyrkia, og da ser mor sitt snitt til en liten sniktitt på rommet...bare sånn tilfeldig fordi jeg trengte kabelen til å overføre bilder med.. men det er eneste på denne måten jeg får muligheten til å dukke inn i mitt mest ukjente rom i huset. Her er det strenge regler om å forbudt område og jeg forstår jo..men når det går på helsa løs så må man få røsket opp litt. Det er litt sånn at mens jeg gir en beskjed gjennom dørsprekken så prøver øynene mine febrilsk å få med seg det som finnes der inne før døra smekker meg over leppene som prøver å si noe fornuftig inn gjennom den smale stripen av åpning.

Nå er det rent sengetøy, nyvasket gulv, støvfritt til en viss grad og klærne er i vaskemaskina. I dag skal jeg se om jeg finner noe stæsj å overraske henne litt med så kanskje hun tilgir meg at jeg har vært der inne en tur. Egentlig bør hun bare være glad til for jeg tror jeg har reddet henne fra å få påført astma eller værre, det var vertfall en tilstand der inne som ikke sømmer seg, og når vedkommende snart er 16 år så må det gå an å ha en viss standard???

Fler som har skattekammere av tenåringsrom? eller er det slik at det er bare min tenåring som er ekstremt lite glad i vaskefilla??

Safarikake

(bilde er lånt fra google)

Min kjære svigerinne har pleid å lage denne kaka og ta med seg på bursdager og andre anledninger og jeg kan skrive under på at den smaker fortreffelig. Jeg skal skrive inn oppskriften jeg har funnet her så kan dere jo prøve nå i disse bærtider.

SAFARIKAKE
1-2 pakker Safari kjeks
200 gram melis
1 pakke Philadelfiaost
3 dl kremfløte
F eks blåbær, jordbær, bringebær og kiwi til pynt (ikke frossenbær,da blir kaka veldig bløt)

Ta safarikjeksen og knus rett i formen, deretter visper du sammen fløte, melis og philadelfiaost og ha dette over kjeksen. Pynt deretter med det du måtte ønske. Lett og fort gjort! Lykke til!

Skippertak

I går fant jeg rett og slett ut at jeg hadde lyst til å sykle.. sånn helt plutselig så slo det meg at det var fint vær, huset var ryddig nok til å forlate det, gutta var ute, mannen holdt på med VED for engangsskyld og jeg tenkte: Nå skal jeg jammen ut å sykle!!! Tror det er første gangen på ett år at jeg er arbeidsledig, ALENE og ikke aner hva jeg skal finne på, og så bestemmer jeg meg for å sykle.. bra! (klapper meg selv på skulderen)

Jeg fant sykkelen min, justerte setet... jeg hadde tenkt ut løypa og satte igang.. Saken var bare at da jeg kom litt opp i skogen så forsvant den veien jeg hadde tenkt å holde..eller dvs at den var igjenngrodd.. Utrolig lenge siden jeg var der oppe..men jeg skulle ikke la meg stoppe og tok derfor sykkelen under armen og fortsatte til fots. Nå har det seg slik at jeg er sta og jeg skulle ikke for mitt bare liv abryte turen, men mer gjørmete, kumøkk og kvist ble det og etter en km måtte jeg innse at jeg kom faktisk ikke til bedre vei. Jeg måtte snu og bære sykkelen tilbake. Jeg hadde gjørme opp til knærne, oppskrubbede legger, var kokt av sol (og muligens dårlig trening) og samtidig hadde smartass ikke tenkt å ha med vann.

Vel hjemme og etter å ha konfrontert mannen med veien som hadde forsvunnet, så forsto jeg at jeg måtte ha fortsatt et lite stykke til høyre FØR jeg skulle til venstre. DET irriterer meg sinnsykt og jeg tror jammen jeg er tilbøyelig for å prøve turen en gang til i dag. Bakdelen er bare at i dag kjennes det ut som jeg er blitt overfalt av en vill ku og at hun traff utrolig godt i baken.

Vi har tilbrakt så si hele helga på Vålerbanen der gutta til mannen har kjørt NM finaler i roadracing. Det har vært strålende sol og full fart.. kjære vene hvor fort de kjører... egentlig ikke noe for et bonusmammahjerte å se på,...man er vertfall ganske nervøs for hva som skjer rundt svingen. Men kjempegøy å se på alikevel... eldstemann kjørte i 600 klassa for første gang i helga og minstemann kjørte for juniorer. Kjempeflinke begge to!! Smågutta har fulgt med og det er lenge siden jeg har sett dem sitte så rolig så lenge. Vi har kjørt frem og tilbake og hatt koselige bilturer, stoppet å kjøpt is, skravlet, drukket kaffe og hatt med tante på søndag. Den vesle/voksne høna vår var med til Våler på lørdag og nå på søndag reiste hun til Tyrkia og skal være der en uke sammen med sin bestevenninne og familien, jeg kan med hånden på hjertet si at det er skummelt å sende henne avgårde og jeg tenker jo på alt som kan falle ned, bortføres og andre ting som bølger og jordskjelv, men man KAN jo ikke sitte å bekymre seg slik. Jeg håper bare hun koser seg kostelig. Jeg fikk sms i går kveld da de hadde landet og det haddet ristet pga lyn og torden, men ellers var det bra. Jeg kjenner det er slitsomt å sitte hjemme uten å ha kontroll, men dette er vel en del av det å løsrive seg, være voksen, selvstendig... værst for meg.. Her har vi også sydentemperaturer og de aller minste hopper av iver etter å komme seg i barnehagen i dag. Det er bare å finne frem shortsen og nisteboksen og dra forstår jeg:) Selv har jeg planer om å male tre stoler i dag og se om jeg får ungdomsgutta opp og ut i sola:) ...(det er vel forsåvidt ikke noen problem for de sykler mil etter mil i sommer etter jentene...hihi..) Saken er heller å få dem til å snu døgnet nå før skolestart. Om en uke er det på igjen, ny oppstart på videregående for høna og ungdomsskoleoppstart for trettenåringen. Begge to litt nervøse:)

Om å være usosial og bitch

Nei jeg virker ikke bitchy, jeg klarer å balansere på knivseggen..såvidt....men til tider så er jeg fryktelig uvøren innvendig.. For meg har det vært sånn at med det første barnet så ble det til at du sluttet å omgås de du egentlig ikke liker, med barn nummer to ser du kun de filmene du virkelig har lyst til å se, og sånn går det.. når du får barn nummer fem og seks i hus går det en slags grense og trivligheten har sine begrensninger. Du rekker egentlig ikke å snakke med folk, det kan være noen som stopper på butikken og forteller deg om at de har vært så og så syke bla bla bla og midt oppi dette kommer jeg med "jaha, ok, men nå må jeg gå, hei så lenge, hyggelig å treffe på deg, kanskje vi rekker en kaffe en dag senere...hejdå" Jeg har rett og slett ikke tid til å være sosial lenger. Eller dvs at du blir kanskje mer prioritert.. hvem har du lyst til å omgås? Jeg kjenner at når du den ene dagen skal i møte for ett barn, når èn skal følges hit for den ene tingen og den andre for den andre tingen så får du absolutt din sosiale bit fyllt til randen av småprat med den ene og den andre. Jeg har ingen -....absolutt ingen behov for unødvendig småprat..

  Jeg setter utrolig pris på å ta en kopp kaffe med en eller to nære venner eller familie, få besøk en ettermiddag av et felles vennepar på kaffe og barnelek, eller bare kunne ta en liten tur med èn god venninne for å både prate dypere og oppleve noe som gir deg noe. Denne uka har jeg hatt besøk av min aller mest trofaste venninne og vært å besøkt en god gammel kjær studievenninne, vi har nettopp tilbakelagt en Sverigetur med et felles vennepar hvor vi har delt gylne dager og øyeblikk, jeg har bedt inn til familieselskap på søndag og har planer om å reise på både loppemarked og dragkjøring for gutta denne helga. DA har jeg nok fått kvota mi for en tid, og jeg føler at utenom dette kan jeg være både usosial og bitch. Jeg har rett og slett ikke tid til mer.. for innimellom dette skal du både forberede jobb og hus, barn og mat.. jeg kjenner at det er mange fler jeg gjerne skulle delt litt tid med men prøver å avtale litt i tur og orden, men jeg kjenner den sosiale normen i samfunnet puste meg litt i nakken når det er mye annet som går foran.. flere som kjenner seg igjen?

Hvilken usnakkede krav har vi til å delta sosialt? og er vi bitch om vi iblandt sier nei til en kopp kaffe?

Tilbake til hverdagen

når du sitter på en stol, i stappende mørke, i to timer og hysjer på barn som skal roe seg for å sovne, så lurer du på om du er en tanke gal eller hva du har laget for opplegg... Vi har vært på ferie i Sverige og egentlig så har jeg vært rimelig fornøyd. Med seks barn og en lettstresset mann, har man ingen forhåpninger eller forventninger til hvordan det hele skal arte seg, men så viser det seg å gå bedre enn forventet.. bortsett fra å få to små barn til å roe seg i en liten campinghytte, når det eneste de vil er å leke mer..de er slett ikke vant til å sove på samme rom og begge er vant til å ha det mørkt.

Dette med å være på ferie og ha store ønsker for opplegget, tanker om at det skal bli en perfekt uke for alle, har jeg aldri hatt tro på. Eller dvs den første ferien vår sammen som storfamilie var vel kanskje med store forventninger, men etter at mr.Trompet hadde kjørt feil til tross for GPS og vi hadde fått utdelt hytte som innebar at du omtrent måtte sove sammen med naboen og jeg hadde halsbetennelse hele uka så har jeg i årene som har kommet etter dette tenkt at om vi bare overlever ferien alle mann så er jeg fornøyd. Det deilige med hele turen var varmen, sanden, bading, slippe å støvsuge, rydde, vaske klær for en uke og selvfølgelig samvær med alle barna, mannen og gode venner. Samt det å spise primitive måltider og sitte oppe lenge å skravle med ett glass vin..forandringer og litt løsere hverdager...veldig deilig.. så alt i alt er jeg fornøyd med ferien i år selv om jeg måtte bruke maaaange timer på å få barna til å sovne på kveldene...

Tilbake er vi igang igjen med barnehageoppstarten og snart skolen. Prosjektet om dagen er at være kreativ til nistesmøring og vi prøver nye ting, masse tips henter jeg fra bloggen til Susanne Kaluza  http://susannekaluza.com/
 som nå også har kommet ut med bok om matpakkesmøring