Bursdagsfeiring og inspirasjonstur

Jeg har hatt bursdagen min i dag. 39 år... Jeg har hatt en strålende dag.
Dagen har inneholdt gode venner, samtaler, inspirasjon og besøk med bursdagspakke. Jeg har virkelig kost meg.
En god venninne av meg sendte melding i forrige uke og spurte om jeg hadde planer for dagen min og ville gjerne be meg med ut på lunsj, til Skafferiet på Helgøya. Vi var innom et lokalt tapperi på veien og der var det masse lokale råvarer å få kjøpt. Jeg kunne plukket med meg det meste.
På Skafferiet spiste vi småbrød med brie og solbergsyltetøy. Det var aldeles nydelig. Stemningen og samtalen gjorde lunsjen til noe helt spesielt og jeg koste meg veldig! Tusen Takk Mina for en strålende dag!

  Rester fra en herlig lunsj og en god samtale!

 Skafferiet med sin landlige sjarm, spesielt de fine interiørbøkene som ligger her og der klare for en liten titt... klare for å gi deg litt inspirasjon!

og jammen fikk jeg ikke både vin og blomst'
av svigermor, svigerfar, svigerinne og tantebarn.
Herlig!!

Vel  hjemme kommer de herligste tantejenter innom og kaster seg rundt halsen min med bursdagskort og Verdens beste bursdagsgave:) OMMAGIO vase:) Det var en gledelig overraskelse!

To blide damer på inspirasjonstur!

Høstdager

 Høsten er kommet, det er ingen tvil. Når du går ut i bare strikkejakke for å følge 1.klassingen på bussen så blåser det gjennom marg og bein, det er sol og glødende, men det biter i kinnene når du vender hodet den andre veien. Når du kommer inn igjen og ser deg i speilet i gangen så har du røde roser. Tøysko er blitt for simpelt, vi må nok finne frem annet skotøy, sommerjakkene er for kalde, nesten så vi vurderer lue enkelte morgener. Vi spiser suppe og hvitløksbaguetter, baker eplekake, fyrer i ovnen og nyter restene av sommeren. Jeg er ikke klar...ennå... vil ha lette dager en stund til... vi pusser fortsatt opp og trenger fine dager å male på en stund til.

Skogen, en lekeplass, et fristed...nå blir den borte..

 

Tett innpå oss skjer det store endringer. Hele landskapet forandrer seg. Skogen hvor vi har lett etter påskeegg, hvor vi har klatret, lekt gjemsel, bygd hytte og løpt i, blir nå borte. Massive horder av høye granbusker deiser overende. Kubikk på kubikk forsvinner... deilig og befriende, men samtidig en tanke trist. Små og store følger ivrig med på hogstmaskina
Vi har hatt utallige timer inne i denne skogen, både jeg, min bror som liten og nå barna her. Det er litt vemodig å se den falle, men samtidig så er det deilig. Hele huset blir lysere og vi kan snart se over til Hedmark.

 

 To små karer er på tur for å se om klatretreet sitt står der ennå ...og det gjør det! En siste tur i det gamle treet er vemodig og må foreviges. Her har vi virkelig hatt timer! Lar du barna få klatre? Er dere mye ute i naturen? Hos oss er det en selvfølge å bruke skogen siden den er vår nærmeste nabo. Det er like spennende hver dag å utforske, nye lyder, lukter, tegn etter dyr, steder å klatre på, spise niste på, bygge hytte på..

 En tur for å se om pinnehytta står... ..kanskje den får stå?

Vi tar med noen av pinnene tilbake til huset og lager indianertipi, pil og bue...
Vi har allerede noen tanker om det nye hogstfeltet, enn så lenge har vi lekt sirkus på trestammene, de store stubbene har vært scene "mine damer og herrer, jeg vil nå få presentere den balanserende..."
Vi tenker at når trærne er samlet sammen og når kvisten er kjørt bort så vil det bli ypperlig å bruke plassen til å sparke litt fotball og kjøre terrengsykkel på... til det blir plantet på nytt da...da må vi nok holde oss borte fra herligheten.. Men det finnes alltid en skog..og rundt her er det masse av den.
Leker dere mye ute i naturen?