For godt til å være sant!

Jeg har skrevet om dette tidligere og nå i late sommerdager evaluerer jeg. Hvor i livet er jeg?

Jeg har alltid sett for meg at jeg skal ha et stort hus fylt til randen med glade barn, koselige dager med liv og røre, engasjement, gode samtaler over bungnende middagsbord, kunst på veggene, grønnsakshage, mann i arbeidsklær..ja rett og slett det jeg har sett for meg er et meningsfylt hjem!

 -og jeg er på god vei.. jeg styrer og suller i huset mitt, maler litt, flytter på møbler, baker, lager middager og koser meg i mitt eget lille hjem. Når solen skinner, verandadøra står på vidt gap, nyplukkede blomster står i krukker på verandaen og mitt hjem er fylt av familie, venner og barn -  da har jeg det som plommen i egget.. Jeg elsker styr, til enhver tid ha noe å henge fingrene i, bare det ikke er en vaskefille. Jeg er ikke glad i å vaske, men hvis jeg kan møblere litt, eller male i tillegg så er det ok. .Jeg elsker å bli invitert inn i andres hverdager og deler gjerne noen av mine:) og innimellom har jeg opp til flere prosjekter i mitt lille hodet på gang.

Er jeg i mål nå? Er jeg fornøyd?, spør jeg meg selv?

...egentlig er jeg veldig fornøyd med livet jeg lever, jeg er tilfreds.. med glade barn, hektiske dager, livet som bare ruller avgårde, ting som skjer.. bake en pai, plukke noen sommerblomster, kjøre et tenåringsbarn, luke i bedet mitt, skravle på verandaen med den som måtte stikke innom, støvsuge litt .. bare helt vanlige hverdager.

Men hverdagen er ikke Bare Bare.. De er livet! Livet skal være skjønt, gi deg mening, føle at du lever her og nå... hva skal til for at jeg skal få enda bedre hverdager? Akkurat nå står vi på hodet midt i  sommeren,..lange late sommerdager (ikke spesielt varme), med en påfallende travel høst med jobb og småbarn-storebarn hverdager- så jeg tror at akkurat nå skal jeg bare nyte dagene som ER... og dette skriver jeg ikke for å late som vi har det mye bedre enn alle andre..for det har vi nok ikke, men akkurat nå handler om å bare være fornøyd med det du har, og disse øyeblikkene må vi ta vare på.

Vi har hatt en flott uke som har gitt oss mye, sånt passe fint vær, vi har vært noen dager på hytta med småbarna, vi har hatt besøk av venner vi ikke har sett på lenge og grillet ute på tur med andre venner, familiebesøk har vi både vært på og hatt,  jeg har ommøblert og bakt litt og plukket min aller første sukkerert. Neste år blir det fler! Som jeg sa; vi nyter og lever...og når høsten kommer braker det løs.

Ett barn starter opp på påbygg, ett barn starter som lærling, ett barn starter på vdg, ett barn skal opp i 2. klasse og ett barn starter på siste året på barnehagen- og jeg? jeg starter opp i full jobb igjen. Jeg har vært priviligert og kunne vært hjemmeværende for det meste de tre siste årene. Nå skal jeg tilbake i jobb, ny jobb, nye utfordringer og nye kollegaer. les gjerne dette om det å søke ny jobb  Jeg gleder meg, og samtidig gruer meg litt for de daglige utfordringene vi kommer til å møte. Mest av praktisk karakter. -men foreløpig bare nyter vi!!

sex på badet

Noen ganger blir jeg flau..
jeg står å skrubber dusjkabinettet med svamp,  rytmiske dunk i kabinettdørene.. noen raske og andre langsomme. Jeg ser noen i øyekroken komme innover gangen, et litt spørrende blikk... hva tror de? at vi har sex på badet i full offentlighet?

sommertid

Tre tørk med klesvask, ørreten surrer i panna, sommertemperatur, banan og eple med kesam lime,  en gammel dessertskål med blå kant, god tid... høna har eksamen, jeg har sommerfugler i magen, skal snart besøke tante- få kaffe, mannen hogger ved, huset fyllt til randen av ungdommer og barn .. det er sommertid

17. mai ble en travel dag!

 

 

17. mai kom og gikk, det ble en travel dag.

Vi startet tidlig med forholdsvis god tid på morgenen, vi fikk på bunader, dresser og russebukse, og kom oss til barnetoget i god tid. Det blåste og regnet vannrett denne dagen og vi måtte på med ullundertøy og regncaper, men med flagget i hånda og humøret på topp var vi ved godt mot. De små koste seg veldig i barnetoget, og etterpå samlet vi oss alle hos mormor for en rask pølse og is før vi måtte komme oss videre til russetoget.

Etter russetoget var det barneskolen som sto for tur og her ble det litt tid til å snakke med kjente, kjøpe seg en kaffe, en is og en liten pust i bakken. Barnetog ble det her også.

Etter å ha vært hjemme med et par ungdommer, levert en russ og funnet en mer ledig stil med kjole i stedet for bunad, og skjorter til smågutta, fant vi roen hos svigermor og svigerfar. Der spiste vi taco og dessert.

Dagen ble nesten litt for travel, det ble litt for mange stoppesteder og jeg satser på en roligere dag neste år. Jeg kjenner at jeg skulle gjerne rukket å vært innom både begge bestemødrene mine, sittet litt nedpå og rukket en prat med onkler og brødre, svigerinner og små tantejenter. I stedet ble det å reise fra A til Å i et forrykende tempo for at alle skulle få sin del. Slik er det og slik blir det vel noe år til fremover.

Jeg fikk tatt et par bilder i forbifarten ellers må dagen memoreres fra hvert enkelt hode.  På kvelden var det trøtte små gutteføtter som sovnet godt og mor måtte ut å kjøre russ for så å hente dem til natten igjen. Det var siste innspurt for russetiden og jeg kan med god samvittighet si at jeg har tatt min del.
Denne mammaen er sliten etter et par hektiske uker i mai, og har behov for noe rolige dager akkurat nå, og da er èn som kommer hjem med et trosteegg, eller små barnehender som krøller løvetann i badekaret balsam for sjelen, èn er ute å kjører moped med venner og èn har endelig tid for rydde rommet. Pavlovaen ble pyntet den 18. og restene av pølsene ble brukt som middag. En dag for sjelen.
 

I siste liten..

fire generasjoner mor og døtre 17. mai i fjor

I siste liten skal jeg bruke dagen i dag på å sjekke bunader, dressbukser, strømpebuksebeholdning, stryke flagg, kjøpe inn trompeter, krem og bær, gnagsårplaster, se om man finner paraplyer til hele bølingen sånn i tilfelle og vaske opp igjen skjorter osv... masse forberedelser for èn dag... men vi gleder oss! Vi har vært på hytta til å går ettermiddag og jeg henger litt etter i år, men er nesten skråsikker på at det meste av klærne passer. Høna er jo russ i år så hennes 17.mai-stas er klar, sekstenåringen skal kjøre moped med gutta denne dagen men jeg håper han kan ha dress uansett. Smågutta skal ha bunad, jeg derimot er i tvil... trang bunad eller kjole med jakke over?



Meg og mannen!

Vi gleder oss, eller JEG gleder meg...og jeg prøver å smitte denne gleden over på alle i huset. Jeg er opptatt av å gå med flagget høyt hevet, smile og være glad på denne dagen, rope "Hurra!!", gå i tog og ønske alle "gratulerer med dagen".. jeg syns rett og slett det er en viktig dag. Vi skal feire at vi bor i Norge, har en nasjonaldag, har ytringsfrihet, demokrati og mulighet til å bestemme mye selv.
Smågutta gleder seg vilt, til å blåse i trompet og gå i tog. De skal spise hundre is og kose seg.

Russe-høna gleder seg mest til natten før, mens sekstenåringen bedyrer at han er likeglad med hele greia ... jeg tror ikke det...jeg tror innerst inne at han gleder seg bittelitt. Han har vært en entusiast tidligere og jeg tror at innerst inne i de tykke lagene med hårvoks bor det en hurra-gutt som gleder seg til å kjøre rundt i dress på moped i morgen. Håper så inderlig det blir en regnfri dag!

Syttenåringen og kjæresten skal også være med familien i morgen, jeg håper og tror innerst inne at de i ørlitt begeistring kaster seg inn i barnehagetoget til småtrompetene.

Hva slags planer har du for morgendagen? hva slags festklær skal du bruke?

Så høyt elsker man...

 

Barna er den største motoren i livet mitt. Det ligger mye kraft i det å elske så mye. Derfor har jeg nå sittet hver kveld hele uka og "brodert" bokstaver på russebuksa til høna. Hver eneste bokstav måtte til slutt festes med nål og tråd, pent sydd på alle kanter for at det skulle sitte. Jeg har sår på hver eneste fingertupp og hull i langfingeren siden bokstavene var beinharde å få nåla igjennom. Riktignok festet hun den ene bokstaven selv men ettersom både kundekveld og pakking til Landstreff kom i første rekke så ble det "mammajobb" til kvelds. Men hva gjør man ikke da....

Vårdager

Tre par støvler MED GRUS står plantet rett innenfor verandadøra, to tørk med klær står klare til å ryddes ned og bort, byggeklossene fra i dag tidlig ligger strødd. Vi har latt alt stå og er ute i sola.

 

 

 

Det er bedre med skitt i krokene enn et rent helvete

Vi får besøk i dag. Jeg står opp og leter febrilsk med blikket over den fulle oppvaskbenken, sola som allerede sveiper over gulvet og viser meg alle bikkjehårene som ligger der, barna som allerede er i gang med å tømme klosser utover gulvet, klesvasken som står på to tørk midt i stua, sofaputene som ligger strødd på gulvet. Jeg leter ett punkt å hvile øynene på som jeg ikke trenger å gjøre noe med før besøket kommer.

 

Jeg vet at et ryddig hus vil innebærer ordre, støvsuging, klirring av kopper og kar, jeg kommer til å mase og være sur på alle som er i veien og alt jeg tråkker i, jeg vet at jeg kommer til å ha nærmest panikk...før klokken ti på en søndag morgen...

Jeg vet også at besøket vil være her noen koselige timer og så vil det se likedan ut.
Er det verdt det? At det liksom skal se så presentabelt ut akkurat idet besøket trår over dørstokken?

Er det verdt timer med kjefting og smelling, rydding og mas?

NEI, det er det virkelig ikke! Jeg lar det være, jeg baker heller rundstykker og lager vaffelrøre, kan hende jeg får på barna utedresser og lar dem være ute en time så kan jeg røske det aller værste og deretter får det stå til. Det er som regel slik det blir.

Jeg tenker med grøss og gru på de hjemmene hvor alt er striglet, hva skal til for å holde det vedlike? Hvor leker barna egentlig? Gjør de husarbeid hver time hele døgnet? Er mor en Gestapo? Hvordan får de det til?

Femårsbursdagen fortsetter

 

 Etter en kveld på legevakten, etter å ha fått penicillin både på kvelden, utpå natta og et par ganger på morgen og formiddagen var vi klare for barnebursdagen. Vi vurderte lenge om vi skulle gjennomføre, men innså klokken fire natt til søndag, da minsten våknet og spurte om det snart skulle være selskap, at vi måtte kjøre på. Søndag var han igjen den vanlige propellen vi er vant til å se og klokken 13.00 kom det barn på barn. Pyntet etter alle kunstens regler, med pakker og kort under armen. Det gikk i lego, lastebiler, akebrett og kinobilletter. Minsten var kjempefornøyd og tronet langbordet mens  i spiste både pølser og kaker!!
13 barn i alderen 4-6 år både sees og høres godt. Tenåringene var godt forberedt og låste seg inne på hvert sitt rom med ørepropper, i sofaen hadde vi laget til "mammakrok", satt frem kaffekanner og kaffekopper og så fikk de lov til å smake på både pølser og kaker da barna var vel forsynt.

 

Jeg var en smule enkel i min bevertning denne helga. Siden minsten har hanglet og jeg ante konsekvenser i form av både legevaktstur og mulig avlysning av hele bursdagen, kjøpte jeg inn ferdig-kaker. Ferdige muffins, fastelavensboller fra kiwi og sjokoladeboller. Vi pyntet dem med smeltet sjokolade dyppet i kakepynt, blå melis med sjørøverflagg og vi laget marshmellows på pinner med pynt på. Dette lot seg gjøre på en time og pølsene kokte seg selv. Derfor hadde vi på lager alt vi trengte og kunne også avlyse om det ble realitet. Både barn og voksne koste seg og barnebursdagen ble helt super!! Anbefales!!

 

 

Femårsdag og sekstenårsdag

 Det er før festen - før gjestene- vi teller 16 stk, aller nærmeste familie.  Jeg har laget gryterett, salat og rundstykker. Mamma har med seg ostekake- som er sekstenåringens favoritt og jeg har boller med krem. Det er duket for et skikkelig kalas. Bekymringer om en liten femåring med en antagelig halsbetennelse murrer litt i bakhodet. Han har vist tegn til å ikke være helt i form...

..noen sitter på benken og venter på at tante skal finne kakao.

 

 

 Gjestene er her og noen pakker opp, bygger lego, leker og skravler..

Herlige mamma!!! Fant seg en hatt og poserer! Hvem skulle ant at denne dama snart er pensjonist!!

Vi spiser og koser oss lenge ved bordet. Jeg får skikkelig valuta for å ha investert i langbordet mitt. Det er i sånne situasjoner jeg kjenner at jeg elsker denne omorganiseringen av kjøkkenet og angrer ikke ett sekund på at jeg kastet ut kjøkkenbenken og kjøpte langbord!

Vi måtte til slutt ta med minstegutten å reise på legevakten. Han fikk penicillin og vi reiste hjem å ryddet opp. Det ble litt brå avslutning i selskapet da minsten fikk time sånn tre kvarter senere så da måtte vi bare reise, men alle koste seg så lenge det varte.

 

Våraktivitet

Det er vår i luften og vi er mye ute. Søndag var vi ute på verandaen og stekte vafler for første gang i år. Det er alltid et vårtegn. Vi laget kiosk, alle fikk noen danske penger hver seg og kom for å kjøpe vafler, varm saft og kaffe. Dette var suksess og alle koste seg ute i vårsola. Jeg gleder meg veldig til å slippe vinterdresser, våte sko og votter ved ovnen, huske lue før du går ut og vintersnø i gangen. Det skal bli deilig å se fremover mot vår og joggesko nå.

 

Hvordan elsker vi?

"La det være avstand i deres samvær, la himmelens vinder danse mellom dere.
Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til et bånd: La den heller være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster.
Fyll hverandres begre, men drikk ikke av ett beger.
Gi hverandre av deres brød, men spis ikke av det samme brødet.
Syng og dans og vær glade, men la den andre få være alene, slik strengene i en lutt er adskilte, selv om de skjelver i den samme musikken.
Gi deres hjerter, men ikke i den andres varetekt. For bare livets hånd kan holde om deres hjerter.
Og stå sammen, men ikke altfor nær hverandre: For templets pilarer står adskilte, og eiketreet og sypressen vokser ikke i hverandres skygger."
                                                                                                Khalil Gibrans "profeten"

Hvordan elsker vi dem vi elsker?

Når du er av dem som vil eie de menneskene du elsker. Du vil beskytte, verne og gjøre alt for disse kjære, nære som du elsker, men det er ikke nødvendigvis slik at kjærligheten må ha total nærhet. Man må gi folk plass til å leve sine egne liv.
Det er noe av det vanskeligste jeg gjør...
Ta barna mine for eksempel. Jeg vil gjerne ha full kontroll, og gjøre livet så behagelig som mulig for dem, jeg vil gjerne ha gitt dem himmel og hav... men det er nødvendigvis ikke den beste måten å elske på... elske på avstand, betrakte og oppleve er vel så viktig...

Jeg kjenner at det å gi slipp på dem er vanskelig, å la dem få ta egne beslutninger og ansvar, det å forstå at det er Deres liv og ikke mitt. Jeg har snart gjort min del og nå må jeg tålmodig stå å se på om de retningslinjene jeg har formet blir brukt. Jeg kan bare håpe at jeg har gitt dem nok sunn fornuft, gode holdninger og verktøy til å leve livet på den måten de ønsker. Jeg kan fortsatt være der å gi råd, veilede, hjelpe,-.... men grunnpilarene er satt.
Så mye jeg skulle gjort annerledes, men som ble som det ble.... for sent, men kanskje ikke forgjeves.

Dette gjelder også måten å elske den du elsker på, du kan ikke eie med hud og hår..vi har hverandre bare til låns, hvor viktig er det da ikke å behandle det du låner med verdighet? Du kan ikke tvinge noen til å tilhøre deg.... jeg bare benytter meg av- jeg lever sammen med- jeg låner min kjære...han er ikke min... jeg eier han ikke... hvor viktig er ikke dette i hverdagen du har sammen. Han er et annet individ, en annen person med andre følelser, holdninger og reaksjoner. Hvor ofte tar jeg ikke dette for gitt?

En gang bestemte jeg meg for å respektere mennesker og tolerere deres små feil, ..nå syns jeg nesten de er sjarmerende, og jeg bestemte meg for å stole på dem slik at de skal kunne ha sin frihet til å gjøre hva de har lyst til.. jeg skal ha tro på dem i det de ønsker å gjøre... Det er viktig for meg, prøve å forstå hvorfor andre tenker og gjør som de gjør, finne hemmeligheten i hvorfor andre tenker på en annen måte enn meg...hva er deres intensjon og ønsker?

På et tidligere tidspunkt i livet var det f eks veldig viktig for meg å gifte meg, jeg ville gjerne eie, ..skulle være min, forsikre meg om evig kjærlighet... nå er det mer viktig for meg at vi vil leve sammen, ikke fordi noe binder oss sammen, men fordi vi har lyst. Fordi vi finner noe i den andre som gjør at vi velger å dele dagene sammen, vi er ikke bundet til å elske i gode og i onde. Vi har begge vår frihet til å kunne velge annerledes hvis vi vil, men vi vil ikke....det er for meg på nåværende tidspunkt viktigere enn å være gift...  han er fortsatt "mannen min", men fordi han hver eneste dag fortsatt velger å være det og det er spennende å hele tiden finne nye sider som gjør at jeg fortsatt kan forstå hvorfor jeg velger han. Men det er ikke dermed sakt at vi aldri kommer til å gifte oss;)
Akkurat nå syns jeg vi lever litt som plutti pott: "vil du være med så heng på!"...

Hva med deg? syns du dette er vanskelig? Er du gift?

How hard can it be?

...å holde seg unna sukker? Det er hardt.. jeg er lysten på søtsaker til enhver tid! Jeg har lyst på kaker, sjokolade, drops.. jeg planlegger familiebursdag med så mye kaker og godis at det vil bli overflod. Jeg spiser nok for sjeldent, og må bli flinkere på mellommåltidene mine slik at jeg ikke får dette søtsuget.

 

I tillegg sliter jeg med influensa for andre dag på rad, feberen henger på og snørra renner. Det er demotiverende å ikke komme seg ut på tur, det er fysisk vondt å sitte å se på alle de tingene jeg skulle gjort inne for å få ferdig kjøkkenet, men som jeg ikke klarer å gjøre akkurat nå. "Ta en paracet og funger!" er egentlig litt mitt motto, men nå sier kroppen stopp. Jeg sitter i sofaen å strikker, ser på tv og leser interiørblader, drikker te, sover litt og det er et ork å løfte beina. Jeg må bare pleie meg selv til kroppen er klar!

Jeg gleder meg til å kjenne det fungerer, at jeg kan male resten, få hengt opp hyller, sette på plass, gå meg en tur, få systemene på plass!
Enn så lenge ønsker jeg deg en fin uke og håper du holder deg frisk og rask!

Renovere kjøkken på en helg!

klokken 13.00 fredag- nettopp inne igjen fra en god tur ute med bikkja. Jeg har lagt noen planer! Jeg henter alle barna hjem fra sfo, barnehage, handler og kommer meg hjem og starter et helgeprosjekt.
Dette har jeg gledet meg til lenge - men ikke helt turt å starte på.

 

Denne uka har inneholdt mange fine turer, jeg har tenkt og fundert.. fordi jeg er så lei kjøkkenet mitt slik det er i dag. Kjøkkenet er opprinnelig i vinkel med en benk som går ut igjen på enden, samt kjøkkenøy slik som de fleste kjøkken på 80-tallet var. Mamma har fortalt meg mange ganger hvor fint hun syns kjøkkenet var den gangen og hvor dyrt det var, derfor har terskelen for å gjort noe med det vært høy. Særlig siden det har fungert greit til nå.

 Det startet for et par år siden da jeg fjernet kjøkkenøya til fordel for kjøkkenbord. Trivdes veldig godt med et og angrer ikke ett sekund. Vi har blitt fler, vi teller to voksne og fem, til tider seks barn rundt bordet. Det er så trangt inne på kjøkkenet at vi spiser i kø og sistemann står ved benken enkelte ganger. Fullstendig ugreit! Jeg har gjennom denne uka tenkt tanker som at; det er da bare et kjøkken, vi må uansett har nytt etter hvert fordi det er veldig slitt, mamma sitt drømmekjøkken er ikke noe drømmekjøkken lenger. Vel, det var fint for tredve år siden, nå er det average men slitt!

Derfor tok jeg sats mens mannen er borte. Han hadde kommet til å bremse meg!!! han liker ikke sånne prosjekter og er altfor nøye og planlagt for min del. Derfor satte jeg i gang fredag ettermiddag.

Ett øyeblikk senere angret jeg meg for at jeg ikke startet på onsdag, men nå var jeg i gang.

 

 

Jeg skrudde av dørene, fikk ned overdelen, skrudde benkeplate og brukte lang tid på underdelen. Den satt godt!! Jeg var aller mest spent på om det i det hele tatt var lagt gulv under denne delen av kjøkkenet eller om det var lagt etterpå men nå viste det seg at det VAR gulv der.. takk og lov. Kvelden fredag brukte jeg til å sortere alt som var inni skapene og som nå måtte få ny plass, hva som kunne gis videre på ting og tøy og hva som rett og slett nå skulle kastes. Gud hvor mye rart man har i skapene sine. Det ble en enorm ryddejobb! Fredag kveld var ALT KAOS HER!!

 

 

Lørdag morgen gikk strømmen og minstemann og jeg skrudde det siste ned i mørket med lommelykt. De store gutta bar ut delene for meg og jeg ommøblerte. Jeg og høna tok med smågutta på lørdagshandling, vi fikk kastet alt glasset, levert på ting og tøy og til slutt var vi innom Jysk og fikk tak i kjøkkenbord, hjem for å montere det og deretter male det svart mens smågutta og høna spiste lørdagsgodteri og så på Pelle politibil.

 

 

 

Jeg er snart i mål. Med unntak av at bikkja er smågal og i går natt spiste seg ut av buret sitt og raserte vaskerommet så jeg fikk en stor ryddejobb der i tillegg og at minsten har tettet doen med isopor så er vi vel i havn. Det har vært en hektisk helg og nå gjenstår det bare å få på plass alle tingene og gjøre det koselig her. Tenker mannen blir lang i maska da han kommer hjem- eller om han i det hele tatt ser forandringen.

 

Nå mangler vi å vaske og rydde opp. Jeg må gjøre noe med veggen over den gamle skjenken og finne noen flere stoler.. Helt ferdig bilde kommer senere!!