kul konebil

 Jeg ønsker meg en kul konebil. En liten svart, koksgrå golf eller vertfall en svart en...

Jeg kjører rød stor bil, av typen kassebil med mange seter. Den er litt rustete her og der, ellers i godt hold. Jeg har det siste året skiftet ut alt fra registerreim og eksosanlegg til vannpumpe, bremsesaker og annet dill dall. Det har vært noe til enhver tid nå i det siste og nå kan det ikke være mer å skifte ut snart. Derfor burde jeg absolutt ha beholdt den. Jeg burde kjøre den nå i noen år til. Men jeg kjenner at jeg er liksom litt lei.. den store bilen som er vanskeligere å parkere fordi den er stor, som er så lett synlig overalt.. "Ja der er hun liksom".. Jeg kjører mer og mer alene og bruker den mer og mer i jobbsammenheng.

Den har vært så god å ha, jeg har fått med meg alle og enda fler, det har vært plass til venner og vi har samkjørt i bilen min, jeg har kunnet stoppet bilen for å smette baki bare for å ordne på en av barna, vi har kjørt trygt og sittet høyt oppe med oversikt. Vi har elsket den røde kassebilen..

Nå er det meget sjeldent jeg har med meg sju stk på èn gang og nå bruker vi helt andre typer barneseter. Det rekker langt med en stasjonsvogn. Vi har med oss ski og kjelker, men aldri vogn lenger, og vertfall ikke både tvillingvogner og sykler. Det er sjeldent jeg trenger så stor bil om dagen. MEN Jeg er jo så glad i den også da!!

og hva om jeg finner en ny, og kjøper katta i sekken, en som trenger nytt av alt.. samme runde om igjen.. det har jeg ikke råd til...ikke tid til heller.. det koster mye tid å stå uten bil dag etter dag!

Hva slags bil kjører du? Er den praktisk?

Unge jenter, rådyre vesker ... hvordan fremstår vi?

Jeg blir mer og mer provosert over unge jenter, (foreldrene deres)  som går med designervesker og jakker verdt opptil 15 000 kr!!!!
Okei, så om du vil gå med en fin veske så er det greit for meg, om den koster et par tusen så er det også greit- om du er voksen og betaler selv! Du er sikkert glad i eksklusive varer og handler mye av det fra før, du har en grei inntekt, lite gjeld, arvet masse penger eller har vunnet i lotto. Det er ikke noe i veien med det!!

Men hvis du er en helt vanlig mann i gata, med vanlig inntekt, med enebolig, med bulkete stasjonsvogn og gardiner kjøpt på jysk, så ser det fryktelig dumt ut at datteren din tripper rundt med jakke og veske til 15 000. Den henger liksom ikke helt på greip syns jeg. Da har du brukt altfor mye penger på datteren din!!

Hvis datteren din jobber og tjener pengene selv er det også nesten greit. Men bare nesten, fordi hun burde ha lært å prioritere annerledes om hun skal kunne flytte for seg selv snart.

Enten så har du råd til å leve denne standarden fullt ut, kjøre høy standard på alt du har- da har du mye penger, tjener godt, har lite gjeld eller har arvet... da vil det ikke være noe rart om datteren din kommer med veske til femten lapper eller at sønnen din har snowboard til samme sum. Men hvis du har en standard som de aller fleste i Norges land så tilsier det at du tjener en vanlig årslønn, og har du et par, tre, barn så har du ikke råd til å gi hver og enkelt så mange dyre merkevarer. -og hvis det ikke har seg sånn at datteren din ikke har vunnet en million i lotto,... så har hun ikke råd til å erverve seg disse tingene. Noen er flinke å spare, men hva skal du med en jakke til 8000 om du ikke har råd til å gå på kino? Hva slags pengebinge skal hun boltre seg i da hun skal ut i den tøffe arbeidshverdagen selv?

Kom ikke her å fortell meg at alle disse jentene som går rundt med disse veskene, er barn av rike mennesker. Jeg skal vedde skjorta mi på at noen av dem har en far eller mor som setter alt på spill for at datteren skal "passe inn", som er med å bidrar til at disse jentene går til på denne måten. Hva slags økonomibilde gir de sine barn?

 

Hva med å lage barna våre trygge nok, så de ikke trenger dyre ting for å bli sosialt akseptert? Hva med å finne sin egen stil? Les forrige innlegg!

ER det ok å gi barna sine så økonomisk frihet at de kan gå med så dyre vesker?
ER det ok å kjøpe dyrere bil til sønnen sin enn du kjører i selv?

Det er ikke snakk om at jeg er med å finansierer datteren min så hun kan gå rundt med slike ting. Hun er nødt til å tjene sine egne penger og prioritere selv hva hun ønsker å bruke dem til, men av meg får hun kun det som er mest nødvendig, som hun trenger. På den måten tenker jeg at hun da må finne sin egen stil, som hun føler hun har økonomi til- og som hun kan klare å identifisere seg med da hun skal ut på egenlivet!

Jeg har tidligere skrevet noe om hvor viktig det er å vise våre døtre at vi ikke er bare det vi ser ut til å være på utsiden, men heller vise det vi har på innsiden. Les gjerne;
Dette innlegget om hvordan vi selv fremstår som forbilder for våre barn,

Hva tenker du?

Hvor eksklusiv er du?

   

Når jeg funderer over disse unge jentene med designerveskene fikk jeg lyst til å reposte ett innlegg skrevet for et par år siden; her kommer det:)

 

Ingen vil bo i Ikea katalogen, alle vil stikke seg ut, være unik og spesiell som over hodet mulig. Men å være exklusiv koster, mener mange.

En familie trenger en stol. De tar sine 2,1 barn og går ut gjennom døren med navneskiltet "Svendsen" på, setter seg i sin helt vanlige sølvgrå Volvo og drar til Ikea, de kjøper seg en stol og drar hjem igjen. De har noen problemer med å få skrudd sammen stolen, og det skriver de en beretning om på facebook, får noen likes og så går dagen videre.

Det er ikke denne familien, denne møbelhistorien, som blir omtalt i interiørbladene, eller i lokalavisen. Den er for normal. Alle har ikeamøbler.

Alle vil stikke seg ut, være spesielle, unike og skille seg ut i den store massen.

 

Ida Hult er samfunnsanalytiker  og mener at det å lengte etter det exklusive  er en sterk voksende trend.
Før i tiden var identiteten vår koblet opp mot familien vi kom ifra og hvis vi kom fra en gård og far var bonde fortalte det samfunnet noe om hvem du var. I dag viser vi ofte hvem vi er gjennom det vi konsumerer. Det høres trist ut men er sant. Det er en viktig del av hvordan vi ser på oss selv- eller vertfall hvordan andre ser oss.

Er du "en sånn en som handler på HM"? eller handler du på små, exklusive butikker? og hvilken bilder gir vi av oss selv når vi handler mat? kjøper du kortreist og økologisk eller first price?  Ferierer du som så mange andre, i Thailand, over jul,- eller reiser du i høysesong til en mer eksotisk strøk med egen kokk og betaler ekstra for å fly på en litt bedre klasse?
Til og med sjokoladebiter kommer i ekstreme prisklasser, for ikke å snakke om vin, kjøper du en billig rødvin til helga eller blar du villig opp hundrelapper for å få den spesielle?

Å vite hvem man vil være, blant mange millioner andre mennesker er ikke alltid like lett. Status er viktig for mange. Før i tiden var det ofte mange penger som gav deg status, i dag har mange fler "Mange penger", derfor blir det mer måten å bruke pengene på som sier noe om hvem du er- og som gir deg status eller ikke status.  Den som ikke vil være en dusinpersonlighet  kan rett og slett ikke gjøre som alle andre - eller ha de samme tingene som alle andre.  Dette gjelder både for klær, møbler, hus og reiser, hvor mange barn du har og hvor du velger å bo.

Teksten er hentet fra magasinet Family Living, skrevet av Rebecka Åhlund, og den var så god at jeg bare måtte boltre meg i noe av essensen den.

 

Jeg har faktisk veldig sansen for det hun skriver om det å være exklusiv, men jeg har ikke sansen for å bruke alle pengene jeg har på det. Jeg prøver derfor å være min egen versjon av exklusiv, å skille meg ut i mengden med å gjerne kjøpe det litt spesielle, men jeg bruker ikke så mye penger på det.

 Jeg liker det ingen andre har, jeg liker at de gamle skapene i stua har en historie, om hvor vi hentet dem, hvor de kommer fra, hvilken farge de har under malinga, hvor de har levd.. jeg vil ikke ha det slik at når du kommer inn til meg så kommer du inn til naboen, jeg liker Ikea, men jeg vil ikke at mitt hjem skal være innredet som en identisk side fra katalogen deres.

Den gamle skjenken i stua minner meg om den gangen jeg fikk overtalt mannen til å kjøre til oslo, midt i verste rushtrafikken med stor henger for å hente møbler som sto på et gammelt atelier der, - mannen var sur og sa ikke ett eneste ord hele veien og hadde et innbitt tømmermannsfjes mens han rundet Sinsenkrysset med en kjempehenger hengende bak og jeg bet meg i leppa og ba om at vi for guds skyld ikke måtte kollidere nå. Da hadde jeg kommet til å få høre det for resten av livet. Trygt ute av gryta, på vei hjem med fullstablet henger stoppet vi for å kjøpe pølse, cola og snikers og da sprekker hele fjeset i et stort latterbrøl. Der i Nittedal, løsnet jerngrepet som hadde hvilt over den stakkars svette mannen min som var så snill å bli med meg på noe han faktisk hater, men gjorde for min skyld... Den skjenken er et av mine symboler på at han strekker seg langt for mine interesser.

             Jeg liker litt ull, strikket, mønster, tovet, folklore, poncho med frynser, teddyforet støvler, lusemønstrede jakker, gjerne over strikkede kjoler, jeg like duse farger og innslag av en dæsj knalle farger. Jeg liker gummistøvler og store biler. Jeg liker bondemøbler, designermøbler, plastkopper og gamle mugger, jeg liker dyre barneklær, retro barneklær, redesign og arvet, jeg liker grønt den ene dagen og lyseblått den andre dagen. Jeg liker mye forskjellig, det trenger ikke være spesielt dyrt, og det trenger heller ikke å være spesielt billig...bare jeg liker det.

Ergo så havner jeg opp med masse forskjellig, jeg har ikke èn stil eller èn bestemt butikk jeg må handle i, jeg slenger innom der jeg er og finner jeg noe jeg liker så havner det kanskje med hjem. Jeg elsker brukt og antikk, ting med historie og en dæsj spesielt over seg. Men det blir noe annet enn alt det andre har, og DET er jeg mest stolt over!