Forberedelser til barnebursdag

Jeg smelter sjokolade i vannbad til marshmellows, søler på benken og skynder meg til vaskerommet med den brukte fillen. På veien dit snubler jeg i de nyvaskede klærne jeg tok ut litt tidligere. Jeg er innom badet for å hente tørkestativet da minsten er ferdig på do. Vi tørker, vasker hender og jeg slenger med meg både tørkestativ og et par møkkete sokker tilbake til vaskerommet, henter klærne og henger de opp. Tilbake til sjokoladen... nesten smeltet...
Mens jeg venter heller jeg gele som er nesten avkjølt opp i engangsbegre og putter dem i kjøleskapet. Sjuåringen er sulten og jeg fisker med meg brød og pålegg tilbake.  Smører mat. Jeg tar meg en kaffe, sjokoladen er smeltet, dypper marshmellows i sjokolade og setter dem på bakepair. Inn i kjøleskapet med dem. Resten ordner jeg i morgen. Med mange baller i lufta blir det selskap i morgen - godt jeg ikke er mann!!

Det som er for godt til å være sant,...er ofte det!

Vi skulle være to netter på hytta. Kose oss når barna hadde sovnet, ha litt alene-tid, skravle, sitte på verandaen.

Hele første kvelden endte i forsøk på å legge barn. Det ene barnet sovner umiddelbart, mens det andre hvisker, snakker, roper, ler .. jeg prøver å la han roe seg på egenhånd men vi har ETT soverom og han prøver så godt han kan å vekke opp igjen storebror, deretter prøver jeg samsoving, eventyr, sove på stua, sove på kjøkkenstol, sovne mens man leker med lekebil, en blanding av trusler og lokkemidler om hverandre, men det hjalp ikke.  Ingenting hjalp, og da barnet til slutt sovnet av utmattelse og jeg holder pusten, kommer mannen inn for å hente seg en kopp på benken, jeg hører han tramper seg frem og rasler i plast, minstemann sperrer opp øynene, armene rett til værs, han MÅ snakke med pappa!  Jeg gir opp!!

Enden på visa ble at vi sovnet i en haug alle sammen og dagen etter reiste vi hjem! Ferie er ikke bare Ferie!

For godt til å være sant!

Jeg har skrevet om dette tidligere og nå i late sommerdager evaluerer jeg. Hvor i livet er jeg?

Jeg har alltid sett for meg at jeg skal ha et stort hus fylt til randen med glade barn, koselige dager med liv og røre, engasjement, gode samtaler over bungnende middagsbord, kunst på veggene, grønnsakshage, mann i arbeidsklær..ja rett og slett det jeg har sett for meg er et meningsfylt hjem!

 -og jeg er på god vei.. jeg styrer og suller i huset mitt, maler litt, flytter på møbler, baker, lager middager og koser meg i mitt eget lille hjem. Når solen skinner, verandadøra står på vidt gap, nyplukkede blomster står i krukker på verandaen og mitt hjem er fylt av familie, venner og barn -  da har jeg det som plommen i egget.. Jeg elsker styr, til enhver tid ha noe å henge fingrene i, bare det ikke er en vaskefille. Jeg er ikke glad i å vaske, men hvis jeg kan møblere litt, eller male i tillegg så er det ok. .Jeg elsker å bli invitert inn i andres hverdager og deler gjerne noen av mine:) og innimellom har jeg opp til flere prosjekter i mitt lille hodet på gang.

Er jeg i mål nå? Er jeg fornøyd?, spør jeg meg selv?

...egentlig er jeg veldig fornøyd med livet jeg lever, jeg er tilfreds.. med glade barn, hektiske dager, livet som bare ruller avgårde, ting som skjer.. bake en pai, plukke noen sommerblomster, kjøre et tenåringsbarn, luke i bedet mitt, skravle på verandaen med den som måtte stikke innom, støvsuge litt .. bare helt vanlige hverdager.

Men hverdagen er ikke Bare Bare.. De er livet! Livet skal være skjønt, gi deg mening, føle at du lever her og nå... hva skal til for at jeg skal få enda bedre hverdager? Akkurat nå står vi på hodet midt i  sommeren,..lange late sommerdager (ikke spesielt varme), med en påfallende travel høst med jobb og småbarn-storebarn hverdager- så jeg tror at akkurat nå skal jeg bare nyte dagene som ER... og dette skriver jeg ikke for å late som vi har det mye bedre enn alle andre..for det har vi nok ikke, men akkurat nå handler om å bare være fornøyd med det du har, og disse øyeblikkene må vi ta vare på.

Vi har hatt en flott uke som har gitt oss mye, sånt passe fint vær, vi har vært noen dager på hytta med småbarna, vi har hatt besøk av venner vi ikke har sett på lenge og grillet ute på tur med andre venner, familiebesøk har vi både vært på og hatt,  jeg har ommøblert og bakt litt og plukket min aller første sukkerert. Neste år blir det fler! Som jeg sa; vi nyter og lever...og når høsten kommer braker det løs.

Ett barn starter opp på påbygg, ett barn starter som lærling, ett barn starter på vdg, ett barn skal opp i 2. klasse og ett barn starter på siste året på barnehagen- og jeg? jeg starter opp i full jobb igjen. Jeg har vært priviligert og kunne vært hjemmeværende for det meste de tre siste årene. Nå skal jeg tilbake i jobb, ny jobb, nye utfordringer og nye kollegaer. les gjerne dette om det å søke ny jobb  Jeg gleder meg, og samtidig gruer meg litt for de daglige utfordringene vi kommer til å møte. Mest av praktisk karakter. -men foreløpig bare nyter vi!!

 EN FLOTT SOMMER TIL DERE ALLE!

 

sommertid

Tre tørk med klesvask, ørreten surrer i panna, sommertemperatur, banan og eple med kesam lime,  en gammel dessertskål med blå kant, god tid... høna har eksamen, jeg har sommerfugler i magen, skal snart besøke tante- få kaffe, mannen hogger ved, huset fyllt til randen av ungdommer og barn .. det er sommertid

Om å være mange mennesker under samme tak

En ettermiddag hos oss kan framstå slik: Vi skuffer unna dagens post fra stekeovnen for å få satt på potetene, mens mannen hysjer på barna, de eldste maser om det snart ikke blir mat og maten er gjerne ferdigkjøpt fiskepinner fra fiskedisken på kiwi. Vi er mange mennesker på normal plass, mye styr og mange jern i ilden, men vi liker det. Det er lite som minner om harmoni når alle er hjemme og alle har sitt å fortelle eller vise frem.

Men Harmoni sier jeg.. det er mange måter å føle harmoni på. For meg er kanskje lettere kaos et synonymt ord med harmoni.. snarere enn ryddig og rolig.

Vi har til sammen seks barn og er to voksne. Fire av barna er fra femten år og oppover, den eldste bor ikke hjemme, så for så vidt har vi tre tenåringer og to små, de to minste er under sju og står for det meste av det vi kaller rot og bråk. 

 

Mange mennesker skaper både liv og røre og de største krever nok mest tilrettelegging og mer det at de blir sett og hørt, enn at de praktisk trenger hjelp til alt. De små krever mye oppfølging og  jeg må nok prioritere bort noe, for å skape noe annet. Jeg kjenner innimellom på at jeg har lyst til å gjøre andre ting, som f eks male et skap, trekke om en stol, og at det er noe jeg savner eller skulle gjort mer av, men jeg kjeder meg aldri. Det er det jeg er mest glad for av alt. Her er aldri et rolig minutt men heller aldri kjedelig.

Akkurat nå sitter det to små karer i badekaret og spruter såpe og vann ALLOVER, tar ut siste energi for i kveld, vi skal spise wrap med avokado, kylling og salat til kvelds ..nam.. og deretter er det sengetid med lesing og så skal jeg rydde opp det aller værste fra i dag og strikke litt og se på tv.

Grunnen til at jeg skriver litt om det å være mange er at jeg stadig hører mange fordommer mot storfamilien. Jeg får ofte spørsmål om hvordan vi klarer å gi hvert barn nok oppmerksomhet, og jeg hører at "det er synd på de barna som må dele med mange søsken". Jeg er uenig. Jeg opplever at alle barna har alt det materielle de trenger, både av klær, utstyr og leker. De får opplevelser og de får oppmerksomhet om hverandre siden vi er mange, de store kan gi litt til de små og vi voksne har gitt dem det de trenger ettersom de har vokst. Jeg ser at barna lærer mye av å være med å ta vare på hverandre, ta hensyn, være tilstede, alltid ha noen de kan snakke med. For ikke å snakke om hvor mye vi kan lære av hverandre. Trenger jeg hjelp til noe innenfor data snakker jeg med sekstenåringen, trenger vi hjelp til en av bilene, skifte dekk eller annet teknisk innenfor motor så snakker vi med syttenåringen eller nittenåringen, og attenåringen er god å ha til å henge opp klesvask, lage middag, passe småbarna eller andre hus-sysler.

En annen fordom er at storfamilier har det rotete, skittent og at alt er kaos. Dette stemmer ikke. Hos oss kan det nok innimellom være både skittent og rotete, men ikke mer enn i et annet hus, jeg liker at det råder litt kaos, heller kaos enn kontrollfrik, men det er ikke sånn at det blir helseskadelig. Det er ikke sånn at storfamilien kan identifiseres med at det ligger søppel rundt veggene og at hagemøblene står ødelagte utover hele hagen, det er ikke en flom av klær på gulvene, leker strødd eller mat slagget nedover skapdørene. Det er jo heller ikke skinnende stuebord uten fingermerker eller det nyeste innenfor design altså.

Noen vil også påstå at medlemmene av en storfamilie er arbeidssky og lite smarte, men jeg har både høyskoleutdanning, videreutdanning og mange kurs bak meg. Jeg har mange års arbeidserfaring som sykepleier og har også jobbet innenfor barnevernet. Jeg er medlem av en frivillig organisasjon og jobber kontinuerlig for å skape gode holdninger rundt meg. Jeg står opp seks hver eneste dag og legger meg aldri før 23.00 og imellom der skjer det masse!

-og sist men ikke minst vi er ingen religiøs sekt! Noen vil også kunne hevde at vi må være en del av et eller annet spesielt trossamfunn. Nei, kort og godt har vi bare rom for mange, og hadde det vært opp til bare meg så hadde vi kanskje vært fler. Storfamilien i dag har kommet tilbake for å bli, med mine, dine og våre barn er dette en del av hverdagen. Hurra for storfamilien!!!

Så høyt elsker man...

 

Barna er den største motoren i livet mitt. Det ligger mye kraft i det å elske så mye. Derfor har jeg nå sittet hver kveld hele uka og "brodert" bokstaver på russebuksa til høna. Hver eneste bokstav måtte til slutt festes med nål og tråd, pent sydd på alle kanter for at det skulle sitte. Jeg har sår på hver eneste fingertupp og hull i langfingeren siden bokstavene var beinharde å få nåla igjennom. Riktignok festet hun den ene bokstaven selv men ettersom både kundekveld og pakking til Landstreff kom i første rekke så ble det "mammajobb" til kvelds. Men hva gjør man ikke da....

Vårdager

Tre par støvler MED GRUS står plantet rett innenfor verandadøra, to tørk med klær står klare til å ryddes ned og bort, byggeklossene fra i dag tidlig ligger strødd. Vi har latt alt stå og er ute i sola.

 

 

 

Det er bedre med skitt i krokene enn et rent helvete

Vi får besøk i dag. Jeg står opp og leter febrilsk med blikket over den fulle oppvaskbenken, sola som allerede sveiper over gulvet og viser meg alle bikkjehårene som ligger der, barna som allerede er i gang med å tømme klosser utover gulvet, klesvasken som står på to tørk midt i stua, sofaputene som ligger strødd på gulvet. Jeg leter ett punkt å hvile øynene på som jeg ikke trenger å gjøre noe med før besøket kommer.

 

Jeg vet at et ryddig hus vil innebærer ordre, støvsuging, klirring av kopper og kar, jeg kommer til å mase og være sur på alle som er i veien og alt jeg tråkker i, jeg vet at jeg kommer til å ha nærmest panikk...før klokken ti på en søndag morgen...

Jeg vet også at besøket vil være her noen koselige timer og så vil det se likedan ut.
Er det verdt det? At det liksom skal se så presentabelt ut akkurat idet besøket trår over dørstokken?

Er det verdt timer med kjefting og smelling, rydding og mas?

NEI, det er det virkelig ikke! Jeg lar det være, jeg baker heller rundstykker og lager vaffelrøre, kan hende jeg får på barna utedresser og lar dem være ute en time så kan jeg røske det aller værste og deretter får det stå til. Det er som regel slik det blir.

Jeg tenker med grøss og gru på de hjemmene hvor alt er striglet, hva skal til for å holde det vedlike? Hvor leker barna egentlig? Gjør de husarbeid hver time hele døgnet? Er mor en Gestapo? Hvordan får de det til?

Skrik det ut og stikk hodet i sanden

Jeg er så lei, av å måtte skrike ut alt jeg skal ha sagt. Det ender nesten hver dag at jeg tar meg selv i å skrike, ikke fordi jeg er sint, men fordi jeg prøver å nå frem gjennom de andre desibelene som runger i huset. En beskjed til den som er på tur opp trappen, et hade til den som stikker ut døra, til smågutta som huserer i stua om at det er mat,... hva om jeg lærte meg å holde igjen? Da er det vertfall èn mindre som skriker noe...Jeg kan jo ikke fordre at barna er stille når ingen av oss store klarer det.. Det er rett og slett en familiesvakhet! Vi bråker!!! Vi er høylytte trompeter alle sammen. Derav navnet Trompetene.

Vi er en skrikende familie... hva gjør man med slikt? Jeg beundrer alle som lever i harmoni.. som går stille i dørene, som har ryddige hus, som klarer å rydde inn og ut av oppvaskmaskinen i et rolig tempo uten lyd, som kan se på tv uten lyd.. enkelte familier jeg kjenner er sånne rolige mennesker. Dynamikken dem imellom er lav, stille... mens vi? HAH... vi dundrer, smeller, roper og lager lyd uansett hva vi skal gjøre.. Jeg kjenner at jeg har gitt litt opp!

Det hele toppet seg da nabokona var ute å solgte fastelavensris og sto ute på trappa akkurat da jeg skrek som værst... I vill frustrasjon ropte jeg det høyeste, mest skingrende jeg kunne på datteren min for at hun skulle komme ned fra 2.etg og samtidig ropte jeg ganske høyt til de to minste også, for de holdt på å åpne utgangsdøren og skulle til å løpe ut med bare en sko... vi skulle nemlig på butikken, jeg var LITT gira for å i det hele tatt komme oss avgårde
...........og der midt i døra står sanitetskvinnen med fastelavensriset sitt.... "goddag goddag" med sitt koselige vesen....og jeg nesten skriker "god dag frue" tilbake.. før hjernen min virkelig har oppfattet at dette er ikke ett eller annet barn som prøver å stikke av uten klær... hun måtte tro jeg var spik spenna gæærn ...

Det verste er at denne kvinnen har ikke egne barn så hun har overhodet ingen referanser til hva det vil si å være mamma! -og det at hun er medlem av saniteten her i en bitte liten bygd gjør at jeg er nesten sikker på at vi var et hett tema på neste sanitetsmøte!!

isj... huff!!!

Vinterferie

Hos oss er vi nå midt i vinterferien og den har vært innholdsrik og fin:) Vi har brukt tiden vår godt, vært mye ute og fått med oss en del VM. Vi har besøkt Hunderfossen vinterpark med tilhørende tur på M-butikken i etterkant. Det var stor stas for tre herlige gutter. Det ble sent på kveld før vi var hjemme igjen og tilhørende morgen sov de til kvart over åtte! Det er ny rekord og jeg har ikke sovet så lenge på det jeg vet!

 Her ute på vannet ett sted står mannen å pilker, mens gutta lager akebakke!

Vi dro på hytta for ett døgn. En tur hjem igjen av praktiske grunner, og i morgen etter å ha feiret vennebursdag og sett herrestafetten reiser vi opp igjen. (det er en times kjøring så det tillater oss å kjøre litt frem og tilbake)

Jeg koser meg sånn på hytta- slapper virkelig av, leser, er litt ute, er litt inne, spiser litt mat, en pulverkaffe og leser litt til. Smågutta leker med leker de ikke har lekt med på en stund, og jeg kjenner at livet er blitt ett hakk herligere. Begge gutta kler seg selv fra topp til tå, løper ut og kan være ute i noen øyeblikk før jeg er nødt til å haste etter, de er flinkere til å holde seg innenfor område og jeg rekker både å ha på klær og summe meg før jeg må løpe etter. Ungdommene hjemme har fått lov til å være alene. Med kjærest-besøk og vennebesøk har de funnet "roen" og jeg er tryggere nå enn for et halvt år siden på at de ikke skal "stelle i stand" fest mens mor er borte.  Les gjerne dette innlegget hvis du lurer på hva jeg mener med det. Med pizza i fryseren og tv`n for seg selv har de kost seg og hatt fine dager.

 

Hytta byr på stemning, med stearinlys på kveldene og snølykter ute for å finne veien til utedoen utpå natta. Vi er tilbudt å kunne få lagt inn strøm, men har foreløpig takket nei. Vi tar på ullsokker og bruker masse tid på å bygge lego, spille spill, lese bøker og høre på radioen.  Hytte er hytte!

 

Hva er hytte for deg?

Jeg tør nesten ikke si det..

Han drar med seg skittentøyskurven fra badet, er innom soverommet, hanker putetrekket av putene og pakker hundehalsbåndet inni, kommer som en strålende sol drassende bortover gangen så filleryene krøller seg, med "pakke" til meg. Overrekker høytidelig den herlige presangen og jeg sitter som en oppvridd vaskefille ved enden av kjøkkenbordet og sukker tungt. Det eneste jeg ser er rot, rot overalt etter at mor har vært syk noen dager (snart hele februar) og latt alt forfalle. Den lille rakkeren er i form igjen og i sitt vanlige driv. "kanskje du skal se litt på barne-tv før vi drar i bhg?"

For en fantasi, for en kreativ liten sjel, han pusler og holder på dagen lang.
Da jeg var syk med feber vendte jeg blikket innover, jeg klarte ikke å se det positive i noe av det, jeg viftet han videre mot barne-tv og tok meg i det etterpå. Det var nesten så jeg gikk for å slå av tv`n og dra frem skittentøysdunken for å la han fortsette der han slapp... men kreftene sperret.. jeg var fortapt..

Hvordan kan jeg foreslå noe sånt?
Etter ti minutter er han i gang igjen, drar lego og er allerede inne i sin egen lille boble. Denne gangen lar jeg han holde på og graver hodet ned i puta i sofaen.. Lille putti plott, så søt han er... Rydde får vi gjøre en annen dag!!

Jeg hater å ha barn..

Når jeg er syk selv.. eller for den del når alle er syke på èn gang. Jeg føler meg så hjelpeløs når barna har vondt og jeg ikke kan få lindret det. Det blir å sitte i sofaen med hodet høyt og trøste, være tilstede... og når man har feber selv så er man så lite god på slike ting.
Nå pleier jeg sjeldent å være så syk at jeg ligger rett ut, men i går måtte jeg krype til korset og komme meg til legen. Jeg hadde fått streptokokker og de som har fulgt med vet at minsten også går på penicillin for det. Jeg fikk utdelt penicillin og i går ettermiddag dopet jeg meg på paracet for å klare å lage middag og få lagt barn. Mannen var ikke hakket likere. Han lå også på sofaen med halsvondt og feber.

Plutselig sitter seksåringen i stua og har skikkelig vondt i ørene, noe som har gått av og på en hel uke nå. Jeg har hatt et par våkenetter med han hvor han har fått nesedråper og paracet, ligget med hodet høyt og trøstet.. ventet på at det skulle gå over.. nå blir jeg litt usikker og jeg tenker at det kan jo være noe av det samme han har som vi andre har siden dette ikke går over. Det tegner til å bli en natt da både gubben og jeg er syke med feber og vondt, og samtidig skal det bli på og av med øreverk og gråtende barn.  Det er noe av det verste jeg vet.

Enden på visa er at jeg ringer legevakten igjen og får begge to inn på en sjekk. Mannen endte opp med penicillin for streptokokker da prøven hans var positiv, mens seksåringen hadde negativ streptokokkprøve men allikevel fikk penicillin da øret var betent og han hadde feber. Dermed går hele gjengen på penicillin og da vi kom hjem fra legevakten klaget jammen med sekstenåringen for vondt i halsen også.... han har dermed ikke ytret noe mer om det og for på skolen i dag tidlig som vanlig, så får vi se. Resten er på bedringens vei...takk og lov!!

Femårsbursdagen fortsetter

 

 Etter en kveld på legevakten, etter å ha fått penicillin både på kvelden, utpå natta og et par ganger på morgen og formiddagen var vi klare for barnebursdagen. Vi vurderte lenge om vi skulle gjennomføre, men innså klokken fire natt til søndag, da minsten våknet og spurte om det snart skulle være selskap, at vi måtte kjøre på. Søndag var han igjen den vanlige propellen vi er vant til å se og klokken 13.00 kom det barn på barn. Pyntet etter alle kunstens regler, med pakker og kort under armen. Det gikk i lego, lastebiler, akebrett og kinobilletter. Minsten var kjempefornøyd og tronet langbordet mens  i spiste både pølser og kaker!!
13 barn i alderen 4-6 år både sees og høres godt. Tenåringene var godt forberedt og låste seg inne på hvert sitt rom med ørepropper, i sofaen hadde vi laget til "mammakrok", satt frem kaffekanner og kaffekopper og så fikk de lov til å smake på både pølser og kaker da barna var vel forsynt.

 

Jeg var en smule enkel i min bevertning denne helga. Siden minsten har hanglet og jeg ante konsekvenser i form av både legevaktstur og mulig avlysning av hele bursdagen, kjøpte jeg inn ferdig-kaker. Ferdige muffins, fastelavensboller fra kiwi og sjokoladeboller. Vi pyntet dem med smeltet sjokolade dyppet i kakepynt, blå melis med sjørøverflagg og vi laget marshmellows på pinner med pynt på. Dette lot seg gjøre på en time og pølsene kokte seg selv. Derfor hadde vi på lager alt vi trengte og kunne også avlyse om det ble realitet. Både barn og voksne koste seg og barnebursdagen ble helt super!! Anbefales!!

 

 

Femårsdag og sekstenårsdag

 Det er før festen - før gjestene- vi teller 16 stk, aller nærmeste familie.  Jeg har laget gryterett, salat og rundstykker. Mamma har med seg ostekake- som er sekstenåringens favoritt og jeg har boller med krem. Det er duket for et skikkelig kalas. Bekymringer om en liten femåring med en antagelig halsbetennelse murrer litt i bakhodet. Han har vist tegn til å ikke være helt i form...

..noen sitter på benken og venter på at tante skal finne kakao.

 

 

 Gjestene er her og noen pakker opp, bygger lego, leker og skravler..

Herlige mamma!!! Fant seg en hatt og poserer! Hvem skulle ant at denne dama snart er pensjonist!!

Vi spiser og koser oss lenge ved bordet. Jeg får skikkelig valuta for å ha investert i langbordet mitt. Det er i sånne situasjoner jeg kjenner at jeg elsker denne omorganiseringen av kjøkkenet og angrer ikke ett sekund på at jeg kastet ut kjøkkenbenken og kjøpte langbord!

Vi måtte til slutt ta med minstegutten å reise på legevakten. Han fikk penicillin og vi reiste hjem å ryddet opp. Det ble litt brå avslutning i selskapet da minsten fikk time sånn tre kvarter senere så da måtte vi bare reise, men alle koste seg så lenge det varte.

 

Våraktivitet

Det er vår i luften og vi er mye ute. Søndag var vi ute på verandaen og stekte vafler for første gang i år. Det er alltid et vårtegn. Vi laget kiosk, alle fikk noen danske penger hver seg og kom for å kjøpe vafler, varm saft og kaffe. Dette var suksess og alle koste seg ute i vårsola. Jeg gleder meg veldig til å slippe vinterdresser, våte sko og votter ved ovnen, huske lue før du går ut og vintersnø i gangen. Det skal bli deilig å se fremover mot vår og joggesko nå.