Dødens venteværelse

Dette innlegget jeg nå skriver, håper jeg at jeg aldri skal ha bruk for... jeg skriver jeg for å motivere andre til å gjøre det samme. Jeg har jobbet i helsevesenet i femten år. Jeg har jobbet som sykepleier og sett mange triste mennesker. Jeg har sett hva det vil si å bli handlingslammet og være avhengig av mennesker rundt deg, jeg har sett hva det vil si at andre bestemmer over din hverdag.

Jeg vil derfor oppfordre alle til å lage en liste over ting som er viktig for deg i hverdagen, slik at hvis du èn dag blir hjelpeløs og avhengig av andre mennesker for å få oppfylt dine daglige behov så er det en forutsetning at andre mennesker vet noe om hva som er viktig for deg.

Dette er rett og slett en liste til mine pårørende hvis jeg EN dag er så uheldig at jeg blir liggende uten noen form for å kunne fortelle hva jeg ønsker. En liste jeg mener alle og enhver bør lage seg og legge et sted hvor noen finner den. Det er noe av det viktigste du kan gjøre for deg selv og din verdighet.

Jeg skriver den her for å oppfordre alle til å gjøre det samme og på den måten gjøre samfunnet oppmerksomme på hva som er viktig for oss når vi ikke lenger har en stemme. Hvor mange bor det ikke på sykehjem i dag som blir "mishandlet" på denne måten? Små ting vi kan gjøre noe med.

1. Klipp for guds skyld av alle merkelapper som klør i nakken, som stikker i bukselinningen eller som kiler hele dagen uten at jeg får klødd meg eller flyttet på meg eller sakt fra om at dette er plagsomt.

2. Kle meg i klær jeg vanligvis bruker, heng bilder av meg på klesskapet slik jeg har pleid å fremstå, fortell de som skal hjelpe meg om hvordan jeg har pleid å sminke meg, hatt håret mitt, kledd meg. Hvis du finner meg og jeg sitter med buksa utenpå genseren og dratt opp under armene så valkene tyter så vær så snill å ordne på meg. Jeg trives ikke!! Jeg vil av den grunn være sur, sint og lite samarbeidsvillig. Til og med ikke spise! Ha for guds skyld på meg BH hver dag og ikke putt grå joggebukser i skapene mine. Jeg vil heller ikke ha bestemortruser om jeg ikke må.

3. Ikke send meg til en av "husets" frisører. Ta meg heller med til noen som har pleid å klippe meg.
 Jeg glemmer aldri den søte lille damen jeg skulle se til på den faste nattevaktsrunden, som lå i sengen sin og som plutselig hadde fått gulerotfarget krøllete hår. Jeg kjente henne ikke igjen!!! Den søte damen som pleide å ha grått, stritt hår. Hun var ugjenkjennelig og lite pen stakkars!

4.Ta meg med ut så jeg kan få kjenne solskinn i fjeset mitt, om det så rusker og regner også. Jeg vil kjenne regnet, årstidene!! vinteren!!  høre fuglene synge, kjenne lukten av høst! Er det noe rart flere av landets gamle ikke kan fortelle hvilken årstid det er? De er jo ikke ute!

5. Jeg vil se ut!! Parker meg ved vinduet så jeg kan se ut. Er det en barnehage i nærheten så vil jeg ha rom så jeg kan se ut og følge med på barna som leker. Barn er viktig for meg.

6. Ta bilder av noe kjent og kjært, utsikten fra kjøkkenvinduet mitt (her har jeg stått mye og kikket ut med en kaffekopp ..tenkt og fundert..) fra stua mi, av barna mine,...forstørr dem på lerret og monter på veggene mine, og i taket!!! Hvis jeg blir liggende på ryggen i timesvis og bare se i taket vil jeg ha noe å se på. ET bilde!!! skift det innimellom.

7. Fyll rommet mitt med avskårne blomster, en gang i uka, tenn lys for meg, duftlys, og ha på radioen. Jeg vil gjerne våkne til "morgenklubben" hver dag! Jeg vil høre på musikk om natten! Innred rommet mitt så jeg trives.. Jeg vil se barn, ta med dere barna til meg, la dem tegne og heng det på veggen min, la dem sitte på dyna mi å spise godteri og grise litt, synge litt.... da kjenner jeg at jeg lever.

8. snakk med meg.... fortell meg om livet, om det som skjer, om stress og mas, om hverdagene!!! La meg få høre om ungdommene som er opptatt av kjærligheten og livet, om barna som gleder seg til jul, om de voksne og deres forventninger, de gamle om deres ønsker for hverdagen.

9. La meg få ett glass hvitvin eller to innimellom. La meg få suse litt en gang i blant.

10. La meg oppleve mye, jeg vil være sliten om kvelden slik at jeg sovner. ikke overmedisiner meg, bare det aller nødvendigste. Blir jeg liggende uten livskvalitet så ikke gi meg livsforlengende behandling. For guds skyld, ikke la meg bli liggende i stillhet!

Gjorde du deg noen tanker?

Å skryte uhemmet av seg selv

Jeg er blid, positiv, utadvendt, har lett for å komme i kontakt med andre mennesker, jeg har pågangsmot, stå-på-holdning og er lærevillig. Jeg ønsker å utvikle meg selv som fagperson. Jeg er utdannet ...osv osv.. Egentlig elsker jeg jo å være på jobbintervjuer for da kan jeg snakke om meg selv i minuttvis!

Jeg har brukt de siste ukene på å skryte av meg selv...uhemmet..

Jeg er i jobbsøkerprosess! Jeg vet at  nå begynner en ny periode av livet mitt, jeg vet at den søknaden jeg sender kan forandre livet mitt. Hvor vil jeg? hva søker jeg på? hva slags kvaliteter har jeg egentlig? Å selge seg selv er vanskelig og etter mange år i min egen boble tviler jeg litt på at jeg kan noe som helst. Samtidig så er det noe med å sette seg ned for å sette ord på sine egne kvaliteter. Man blir litt oppmerksom på seg selv og klapper seg selv litt på skulderen. "Oj, har jeg så mange kvaliteter? JA det har jeg jo"

Jeg har snart søkt femten forskjellige jobber de siste ukene, jobber jeg virkelig vil ha, jeg setter meg inn i hver enkelt, tenker meg en fremtid der, hva slags kollegaer vil jeg få? hva blir mine arbeidsoppgaver? Hva kan jeg?

Jeg skriver CV på CV, på visma enterprice, jobbsøk Norge..legger inn på nytt og på nytt. Jeg har skrevet CV sikkert fire ganger på en uke nå. Jeg lister opp hva jeg kan, kurs, utdanninger, yrkeserfaring, egenskaper.. jeg er snart ruset på meg selv! Jeg har reflektert så mye over meg selv de siste ukene at i dag skal jeg ut i solen, gå meg en lang tur og kjenne på mitt nye jeg.

Flere i jobbsøkerprosess? hva jobber du med?

kul konebil

 Jeg ønsker meg en kul konebil. En liten svart, koksgrå golf eller vertfall en svart en...

Jeg kjører rød stor bil, av typen kassebil med mange seter. Den er litt rustete her og der, ellers i godt hold. Jeg har det siste året skiftet ut alt fra registerreim og eksosanlegg til vannpumpe, bremsesaker og annet dill dall. Det har vært noe til enhver tid nå i det siste og nå kan det ikke være mer å skifte ut snart. Derfor burde jeg absolutt ha beholdt den. Jeg burde kjøre den nå i noen år til. Men jeg kjenner at jeg er liksom litt lei.. den store bilen som er vanskeligere å parkere fordi den er stor, som er så lett synlig overalt.. "Ja der er hun liksom".. Jeg kjører mer og mer alene og bruker den mer og mer i jobbsammenheng.

Den har vært så god å ha, jeg har fått med meg alle og enda fler, det har vært plass til venner og vi har samkjørt i bilen min, jeg har kunnet stoppet bilen for å smette baki bare for å ordne på en av barna, vi har kjørt trygt og sittet høyt oppe med oversikt. Vi har elsket den røde kassebilen..

Nå er det meget sjeldent jeg har med meg sju stk på èn gang og nå bruker vi helt andre typer barneseter. Det rekker langt med en stasjonsvogn. Vi har med oss ski og kjelker, men aldri vogn lenger, og vertfall ikke både tvillingvogner og sykler. Det er sjeldent jeg trenger så stor bil om dagen. MEN Jeg er jo så glad i den også da!!

og hva om jeg finner en ny, og kjøper katta i sekken, en som trenger nytt av alt.. samme runde om igjen.. det har jeg ikke råd til...ikke tid til heller.. det koster mye tid å stå uten bil dag etter dag!

Hva slags bil kjører du? Er den praktisk?

om å ha FRI, Tid for seg selv og planer om å kose seg!

"  første hverdag etter jul har jeg fri og tid, jeg skal rydde huset dagen før, jeg skal kjøre minstemann i bhg og dumpe ned i sofaen og sitter der å lese, slumre, tenke, høre på stillheten og nyte tre timer til ende før 1.klassingen kommer hjem med buss."

Hver dag i juleferien har jeg hatt denne dagen som mål. Hver morgen når jeg har bitt sammen tennene klokken seks på morgenen og akt meg ut av senga med ryggvondt, har jeg tenkt på denne dagen. jeg har hatt lange lekedager med barna både inne og ute. Jeg har gitt litt ekstra med tanke på denne dagen- da jeg skulle få igjen for alt sammen. Barna har slitt oss ut på en god måte både sent og tidlig. Jeg har kjørt store unger til og fra buss, trening, hentet på natt, akt på kjelke og hatt skiveutglidning i ryggen i tillegg, gått på paracet og ibux og vært trøtt. For hver gang jeg har reist meg, bøyd med for å plukke opp noe, strukket meg etter et puslespill, lent meg for å putte klær i maskina, ..hver gang har jeg tenkt denne tanken;

Tror du jeg fikk mine tre utmålte timer?
Tror du jeg fikk den roen og freden jeg hadde lengtet etter hele juleferien til ende?
Hva gjør du for å finne denne freden jeg her snakker om?

 Nyttårstanker og ønsker for 2015

"De snakker sammen om stort og smått, og de løser konflikter fort. De har en god «vi»-følelse, og er opptatt av å få dette parforholdet til. På samme måte som man har lojalitet til et firma, har de lojalitet til familien sin. I tillegg liker de å være sammen og dyrker det", sier hun om et eldre ektepar på trykk i nyhetsbildet, de har vært gift i mange år og er blitt gamle sammen.

Samlivsekspert Tryti mener at et godt vennskap i bunn er oppskriften på et langvarig forhold. Jeg kjenner at jeg tror på det hun sier og et av mine forsetter for neste år er å fortsatt være like forelsket i mannen og familien min, bruke tid på dem, være der og bidra til gode dager. Jeg tror at gode forhold er noe man jobber for, skaper sammen og lager i fellesskap. Det nytter ikke sitte på rompa og tro at livslange forhold går av seg selv. Det viktigste i et forhold tror JEG er at man gir hverandre alenetid, har egne prosjekter, har god kommunikasjon- snakke mye og godt sammen, være klar over at det alltid vil komme irritasjon og krangler, at man tar seg tid til hverandre, tåle å se "vrangsiden" av hverandre, Elske hverandre for dem vi er.

Et annet punkt i det nye året er å ikke alltid gå for å være perfekt!! å  jobbe for å ikke kreve for mye av seg selv, gi litt faen rett og slett, er noe jeg skal starte med i dag. I stedet for å rydde huset etter nyttårskvelden i går, setter jeg på oppvask- og vaskemaskin, lar resten stå og tar med barna ut i sola..

Professor i sosialmedisin, Per Fugelli sier;

«Hvis vi innbiller oss at vi er kloner av supermann og superkvinne som kan yte maksimalt, være positive og kreative- hele tiden- da oppstår det farlige gnagsår på kropp, på sjel og I samliv. Prestasjonskravet skader både den individuelle helsen og samfunnshelsen gjennom mange mekanismer:
Ved å kreve for mye av menneskene og tømme dem for krefter, ved å stjele tid fra helsebringende alternativer som lek, samvær, naturopplevelser. Ved å tvinge mange mennesker inn I en på-randen-tilværelse hvor hver og en har mer enn nok med sitt og ingen tid, intet overskudd, ingen medfølelse, ingen godvilje å gi til andre». Da har man det ikke bra... dette tror jeg også på!!!

 

JEG leser om ALS pasienter som opplever livet på nytt, de er uten kraft og kan bare bevege og snakke gjennom øynene, de forteller at de opplever gledene i livet på nytt ved å se  på menneskene rundt seg, barna, energien, ektefellen..
Varden presenterer en artikkel om at flere nordmenn vil dø av hjernesvinn- det kobles til kugalskap.. nytt i Norge..
Jeg leser mange artikler om mennesker som mister nære og kjære i ulykker, mennesker som blir lemlestet for livet, som brått blir revet bort.. Jeg vil sette enda mer pris på de jeg har og dem jeg bryr meg om i det nye året. Jeg vil leve mens jeg kan og kjenne på intensiteten i dagene.

Jeg leser om Britt Lokøen-fostermoren- en serie fra Bergens Tidene, om en fostermor som elsker å hjelpe andre, som til sammen har gjort en forskjell for 28 fosterbarn... jeg blir imponert... jeg vil fortsette å lete etter mennesker som imponerer meg.. jeg vil la meg rive med og kjenne på andres engasjement og la det smitte meg med giverglede og lyst til å gjøre en hel del.

Det var fire store nyttårsønsker, men Jeg har også litt mer håndfaste forsetter.. det er blant annet å være mer ute, mer i bevegelse, spise sunnere, lage mer fra bunnen, sy og strikke mer, osv osv..  Det er en uendelig liste over hva jeg ønsker å forbedre.. og nå kan man jo bare starte!

Har du noen nyttårsforsetter?

En slags årskavalkade

Ett helt blogg-år har gått og jeg har vært mer eller mindre aktiv i perioder. For å oppsummere noen innlegg så skrev jeg I februar om storfamilien , I mars startet vi med å pusse opp og i et innlegg på vårparten stilte jeg spørsmål om hvor exklusive vi tror at vi er eller vil være

På kvinnedagen skrev jeg om drømmene mine, som kanskje ikke er helt som alle andres.

Jeg har skrevet mange innlegg rettet mot ungdommene våre og om det å ha ungdommer i hus. Blant annet dette innlegget; Vi kan ikke vaksinere barna våre mot rusmisbruk

Dette innlegget har jeg også skrevet, om det å være voksen å passe på, og om det å være ungdom og passe inn.. da det plutselig ble veldig folksomt hos oss en helgenatt.

selvlaget både ulltrøye og bukse

 

Jeg har skrevet om sommerdrømmer om våre verdier , om bedritne dager  og om tenåringsdøtre som er dyre i drift

Vi har hatt konfirmasjon dette året og vi var samlet i et lite koselig lokale med små og store. Dagen ble mer enn vi hadde drømt om, både været og temperaturen var på vår side og alle møtte opp. Det tror jeg må ha vært den koseligste dagen dette året.

I august skrev jeg om vår identitet i sosiale medier , og
i November skrev jeg både om mine tanker rundt interiør og stil
og enda litt til om storfamilien og dens organiseringer.

Jeg har gjort meg noen tanker om neste år, om bloggposter og om noen verdier som skal settes på prøve, jeg skal antagelig skifte jobb, det skal komme utfordringer og jeg er spent på hva det skal bringe med seg. Jeg har blant annet lært meg å sy dette året som gikk, og jeg gleder meg til å starte opp igjen på nyåret.. med masse fine stoffer på sy-rommet er jeg nå klar!!

Min stil

Jeg sitter her og tenker at nå starter førjulstiden og butikkene bugner av alle hærlige jule-ting..NISSER, JULEKULER, GIRLANDERE, LYKTER.... hvis jeg hadde penger nok hadde huset mitt sett ut som et tivoli, sier mannen...

I mine drømmer skulle jeg ønske jeg hadde et koselig franskinspirert hjem med naturlig jul i dempede farger...  hvitmalte stuer, rom på rom, dempede nyanser med innslag av sink, tre og jern.. men tilbake til realiteten er det som mannen sier..: jeg minner kanskje mest om et tivoli..

Jeg klarer jo bare ikke å styre meg når jeg finner frem alle posene med julepynt, er innom en butikk med masse duppeditter og farger.. jeg syns jo ALT er fint!!  Jeg har en salig blanding av alt hjemme hos meg, noe nytt, noe gammelt, noe hvitt, noe blått, noe grønt, jeg styrer og steller med alle saker så det minner mest om en godtepose, MEN på en annen side så trives jeg jo også med tivoliet mitt.. jeg klarer bare ikke å leve rent og pent, selv om jeg aller så mye har lyst og drømmer meg bort i jeannedar`c living interiør...(jeg syns jo det er sååå fint)

 

i går skulle jeg kose meg med min nyervervede julespesial og ble sittende mismodig og se rundt meg når jeg leste bladet og tenkte mitt.. Jeg tuslet i seng og lå lenge å tenkte for meg selv, skulle jeg malt alt? skulle jeg solgt noen møbler og startet på nytt? skulle jeg kastet meg rundt og brukt alt jeg eier og har for å skifte stil...bli litt renere i linjene... men til slutt måtte jeg le litt av meg selv.. tenk å bli så påvirket!!! ja for det er jeg jo.. leser interiørblader og drømmer meg bort i det ene minuttet for deretter å kjøpe noe nytt fargerikt i neste.. Jeg må bare innrømme en gang for alle og meg selv: at jeg er og blir et tivoli.. men jeg trives jo i mitt lille rike.. jeg pusler litt her og litt der og så er jeg strålende fornøyd.. jeg skulle nok ønske meg både det ene og det andre, men jeg er alikevel fornøyd!!! godt å erkjenne for seg selv litt innimellom at man faktisk har sin egen stil og at man kan kose seg med den... så kan jeg driver her å styre og stelle og kose meg med at julen snart er her, og låne noen ideer fra jeannedar`c living inniblandt:) Så når vi snakker om hvilken stil vi har så vet jeg ikke jeg... TIVOLISTIL, noe som heter det????

Hvilken stil kjører du?

Jeg ønsker meg..

Det kribler litt i magen.. juleforberedelser! Jeg har startet så vidt, med noen julegaver, skumnisser og lyslenker. Julestjernene skal opp om en fjorten dagers tid. Da kommer den snikende. Den stille stemningen som mykner barnesinn og menneskesjeler, vi blir en tanke enda mer omsorgsfulle,.. rause, vi stanser litt ved et levende lys,.. når vi hører en julesang, ser en glitterlenke eller en liten nisse.

Mange spør "hva ønsker du deg til jul i år da?" og jeg ønsker meg jo selvfølgelig alt for mye, i motsetning til dem som ikke ønsker seg noenting.. (jeg blir nesten litt irritert når folk svarer" ingenting".. "vi har det vi trenger" eller..."jeg skal ikke ha noe"... DET ER STUSSELIG!!)

jeg får litt dårlig samvittighet for alle vi skulle tenkt på i utland, innland og andre land som ikke får noen ting og som knapt har mulighet til å feire, og tenker at jeg skulle egentlig sakt at jeg ønsker meg en gave som er kjøpt til inntekt for ett eller annet... men jeg er faktisk litt flink også (skryte av meg selv!!)... jeg gir alltid til de flotte menneskene som står for frelsesarmeen, jeg kjøper fra de utsatte i samfunnet som står å selger sine blader, jeg putter noen kroner i en kopp til en tigger eller som jeg og en venninne gjorde en gang, tok han med inn på burgerking og kjøpte mat til han istedet for å gi penger... jeg har kjøpt førstehjelpspakker til inntekt for gatebarn, jeg har kjøpt lodd fra hjertelodderiet, jeg har støttet kreftsaken ved å kjøpe rosa sløyfe duppeditter, jeg har jobbet mange år med gamle mennesker og gitt av meg selv i hytt og dynevær... jeg har èn gang også kjøpt alle julegavene fra en side til inntekt for sally an eller hva det het (var ikke så heldig med det, men tanken var god )

... så til jul har jeg lyst til å ønske meg...jeg krever ikke å få, men den store gleden består like mye i å sitte å kikke rundt i interiørblader, nettsider og lage ønskelister, som å få!!! men kanskje mest av alt blir jeg så glad for alle julekortene jeg får... den lille tanken og at jeg har vært påtenkt da noen satte seg ned for å skrive rundt til venner og bekjente i førjulstiden, da det er som travlest for menneskene rundt oss,... nettopp da har noen sett på julekortet sitt og tenkt at hun skal få en hilsen,.. og det varmer!!! De tar jeg vare på i år etter år.. bilder av glade barn med koselige hilsner på, egenskrevne kort med koselige nisser på, ... jeg finner dem igjen år etter år, plukker dem frem med julepynten og bruker nok en time på å lese igjennom, smile litt, tenke seg hvor store barna blir, ..vi blir eldre.. snart får vi egne julekort fra disse barna kanskje? ..minner om tider som har vært og som er, gamle venner , nye venner, ..plutselig er det ett barn til på julekortet som ikke var med i fjor,.. så koselig!! så jeg ønsker meg julekort!!!!!

 

Jeg ønsker meg julekaker i koselige bokser, jeg ønsker meg en kaffepose med kanskje en helt spesiell kaffe som jeg ikke har smakt før,.... jeg ønsker meg hjemmestrikkede raggsokker med marsipangris i (fra mormor, som er standard og tradisjon og det blir ikke jul uten)..jeg ønsker meg edamerost innpakket med sløyfer på (fra farmor, som også er tradisjon og hvis ikke osten kommer blir det heller ikke jul.. den har vært under alle juletrær jeg kan minnes opp gjennom årene så den må være med), jeg ønsker meg røkelse på ovnen som sprer juleduft og julero i sinn og skinn,  og kanskje en jule cd som jeg kan plukke frem hvert eneste år...

Når jeg sitter her å summerer så vet jeg jo at jeg ikke får alt dette, men det er minner, følelser, tanker som dukker opp og som jeg vil bære med meg i førjulstiden, samtidig som jeg ønsker meg masse nytt i tillegg!!! En mer konkret, materialistisk ønskeliste kommer senere!
Nå skal jeg pakke julekalendergaver og kommer du tilbake så skal du få se!

Sommerdrømmer

Det er endelig skikkelig sommer om dagen.. er vi tilstede? livet vårt flyr så fort og noen ganger lurer jeg på om vi virkelig er med.. Jeg husker sommerferiene da vi var små..den virket så lang da.. tiden fra vi ropte god sommer til hverandre da vi sluttet på skolen for året... og frem til neste høst virket så uendelig ..en hel evighet.. mens nå? ..ja nå har vi det så travelt at vi knapt rekker å tenke at det er sommer. Men hva m alle disse tingene som gjorde sommeren til sommer da vi var små? har vi tid til dem? tar vi oss tid? jeg har tenkt litt på det...

da var det blå himmel bak skyene.. jeg husker vi var på stranda og jeg lå i sanden og så etter fantasifigurer der oppe, så gøy det var .. så mye fantasi jeg hadde da..hvor har den tatt veien? ble den med på en av skyene kanskje? jeg husker vi lå på alle fire i gresset å lette etter firekløvere for å skaffe oss lykke for resten av livet ....

jeg ble liggende å tenke på livet mitt her en dag og kjenner jeg er egentlig ganske fornøyd, jeg har på en måte kommet dit jeg vil være.. jeg har mer glede, entusiasme og styrke enn jeg har hatt på lenge.. det er deilig...akkurat nå er livet slik jeg lenge har drømt om.. men hvis jeg skulle ønske meg noe mer, hvis det er èn ting jeg skulle sette fingeren på som mangler i livet mitt akkurat nå så må det bli et stort hundre år gammelt gårdshus..

fylt med atmosfære og sjarm. med mange vinduer med små ruter på, med svalereir oppunder taket.. inni huset skulle det være mange, store, hvite rom som sto å ventet på meg slik at jeg kunne puttet inn hele livet mitt i det huset..jeg skulle puttet små rosa geraniumer i vinduene..for det minner meg sånn om mormor.. jeg skulle hatt gjennomsiktige hvite gardiner og så skulle det sitte en doven svart katt i vinduskarmen å myse mot sola.. kjøkkenet skulle hatt langbord med plass til minst tjue rundt.. sånn at alle kunne samles til mat.. bringe liv og latter inn i huset..
over bordet skulle det henge små syltetøyglass som det var laget lykter av med ståltråd.. det skulle stå en stor krukke m syrin på midten og når vinden blåste gjennom vinduene som sto på vidt gap skulle man kjenne lukta av syrin over hele huset.. dør ut fra kjøkkenet og ut mot hagen skulle jeg også hatt..og på hella foran inngangen skulle en stor irsk ulvehund ligge å dorme seg.. når man gikk fra rom til rom skulle man kunne kjenne atmosfæren som hadde fulgt huset i flere generasjoner og nesten kunne høre lattern som satt i veggene.....hagen skulle være stor, m hvitt stakittgjerde omkring..helt enorm skulle den vært..men ikke pent klippet..litt sånn bustete slik at markblomstene og staudene kunne vokse villt, sånn at man kunne finne markjordbær under et av trærne og tusle rundt barbeint i høyt gress.... så høyt at man kunne elsket i gresset uten at naboen så det....jeg skulle hatt eplebusker i hagen som sto så tett at man kunne henge oppe en hengekøye i mellom dem..der man kunne ligge to og snakke om livets realiteter eller bare om hvordan dagen hadde vært...

hmmmm... drømmer jeg meg bort nå tro??.. men sånn skulle jeg likt å ha det...men hva er vel livet uten drømmer.. tenk om man ikke skulle hatt drømmer, hva skulle en leve for da.. men det hadde vært fint om en.. bare en håpløs uoppnåelig drøm en dag kunne blitt oppfylt.. kanskje jeg igjen skulle lete etter firkløvere i gresset?

Ha en fortsatt fantastisk sommer og drøm deg bort i de late, varme sommerdagene!