Forberedelser til barnebursdag

Jeg smelter sjokolade i vannbad til marshmellows, søler på benken og skynder meg til vaskerommet med den brukte fillen. På veien dit snubler jeg i de nyvaskede klærne jeg tok ut litt tidligere. Jeg er innom badet for å hente tørkestativet da minsten er ferdig på do. Vi tørker, vasker hender og jeg slenger med meg både tørkestativ og et par møkkete sokker tilbake til vaskerommet, henter klærne og henger de opp. Tilbake til sjokoladen... nesten smeltet...
Mens jeg venter heller jeg gele som er nesten avkjølt opp i engangsbegre og putter dem i kjøleskapet. Sjuåringen er sulten og jeg fisker med meg brød og pålegg tilbake.  Smører mat. Jeg tar meg en kaffe, sjokoladen er smeltet, dypper marshmellows i sjokolade og setter dem på bakepair. Inn i kjøleskapet med dem. Resten ordner jeg i morgen. Med mange baller i lufta blir det selskap i morgen - godt jeg ikke er mann!!

Det er bedre med skitt i krokene enn et rent helvete

Vi får besøk i dag. Jeg står opp og leter febrilsk med blikket over den fulle oppvaskbenken, sola som allerede sveiper over gulvet og viser meg alle bikkjehårene som ligger der, barna som allerede er i gang med å tømme klosser utover gulvet, klesvasken som står på to tørk midt i stua, sofaputene som ligger strødd på gulvet. Jeg leter ett punkt å hvile øynene på som jeg ikke trenger å gjøre noe med før besøket kommer.

 

Jeg vet at et ryddig hus vil innebærer ordre, støvsuging, klirring av kopper og kar, jeg kommer til å mase og være sur på alle som er i veien og alt jeg tråkker i, jeg vet at jeg kommer til å ha nærmest panikk...før klokken ti på en søndag morgen...

Jeg vet også at besøket vil være her noen koselige timer og så vil det se likedan ut.
Er det verdt det? At det liksom skal se så presentabelt ut akkurat idet besøket trår over dørstokken?

Er det verdt timer med kjefting og smelling, rydding og mas?

NEI, det er det virkelig ikke! Jeg lar det være, jeg baker heller rundstykker og lager vaffelrøre, kan hende jeg får på barna utedresser og lar dem være ute en time så kan jeg røske det aller værste og deretter får det stå til. Det er som regel slik det blir.

Jeg tenker med grøss og gru på de hjemmene hvor alt er striglet, hva skal til for å holde det vedlike? Hvor leker barna egentlig? Gjør de husarbeid hver time hele døgnet? Er mor en Gestapo? Hvordan får de det til?