For godt til å være sant!

Jeg har skrevet om dette tidligere og nå i late sommerdager evaluerer jeg. Hvor i livet er jeg?

Jeg har alltid sett for meg at jeg skal ha et stort hus fylt til randen med glade barn, koselige dager med liv og røre, engasjement, gode samtaler over bungnende middagsbord, kunst på veggene, grønnsakshage, mann i arbeidsklær..ja rett og slett det jeg har sett for meg er et meningsfylt hjem!

 -og jeg er på god vei.. jeg styrer og suller i huset mitt, maler litt, flytter på møbler, baker, lager middager og koser meg i mitt eget lille hjem. Når solen skinner, verandadøra står på vidt gap, nyplukkede blomster står i krukker på verandaen og mitt hjem er fylt av familie, venner og barn -  da har jeg det som plommen i egget.. Jeg elsker styr, til enhver tid ha noe å henge fingrene i, bare det ikke er en vaskefille. Jeg er ikke glad i å vaske, men hvis jeg kan møblere litt, eller male i tillegg så er det ok. .Jeg elsker å bli invitert inn i andres hverdager og deler gjerne noen av mine:) og innimellom har jeg opp til flere prosjekter i mitt lille hodet på gang.

Er jeg i mål nå? Er jeg fornøyd?, spør jeg meg selv?

...egentlig er jeg veldig fornøyd med livet jeg lever, jeg er tilfreds.. med glade barn, hektiske dager, livet som bare ruller avgårde, ting som skjer.. bake en pai, plukke noen sommerblomster, kjøre et tenåringsbarn, luke i bedet mitt, skravle på verandaen med den som måtte stikke innom, støvsuge litt .. bare helt vanlige hverdager.

Men hverdagen er ikke Bare Bare.. De er livet! Livet skal være skjønt, gi deg mening, føle at du lever her og nå... hva skal til for at jeg skal få enda bedre hverdager? Akkurat nå står vi på hodet midt i  sommeren,..lange late sommerdager (ikke spesielt varme), med en påfallende travel høst med jobb og småbarn-storebarn hverdager- så jeg tror at akkurat nå skal jeg bare nyte dagene som ER... og dette skriver jeg ikke for å late som vi har det mye bedre enn alle andre..for det har vi nok ikke, men akkurat nå handler om å bare være fornøyd med det du har, og disse øyeblikkene må vi ta vare på.

Vi har hatt en flott uke som har gitt oss mye, sånt passe fint vær, vi har vært noen dager på hytta med småbarna, vi har hatt besøk av venner vi ikke har sett på lenge og grillet ute på tur med andre venner, familiebesøk har vi både vært på og hatt,  jeg har ommøblert og bakt litt og plukket min aller første sukkerert. Neste år blir det fler! Som jeg sa; vi nyter og lever...og når høsten kommer braker det løs.

Ett barn starter opp på påbygg, ett barn starter som lærling, ett barn starter på vdg, ett barn skal opp i 2. klasse og ett barn starter på siste året på barnehagen- og jeg? jeg starter opp i full jobb igjen. Jeg har vært priviligert og kunne vært hjemmeværende for det meste de tre siste årene. Nå skal jeg tilbake i jobb, ny jobb, nye utfordringer og nye kollegaer. les gjerne dette om det å søke ny jobb  Jeg gleder meg, og samtidig gruer meg litt for de daglige utfordringene vi kommer til å møte. Mest av praktisk karakter. -men foreløpig bare nyter vi!!

Sommertid

#fisketur #grilling #cowboyhatt #taterleir #sommerferie #utpåturmedvenner # nærtur #fiskenhopperivannet #sommerminner #

 EN FLOTT SOMMER TIL DERE ALLE!

 

sommertid

Tre tørk med klesvask, ørreten surrer i panna, sommertemperatur, banan og eple med kesam lime,  en gammel dessertskål med blå kant, god tid... høna har eksamen, jeg har sommerfugler i magen, skal snart besøke tante- få kaffe, mannen hogger ved, huset fyllt til randen av ungdommer og barn .. det er sommertid

17. mai ble en travel dag!

 

 

17. mai kom og gikk, det ble en travel dag.

Vi startet tidlig med forholdsvis god tid på morgenen, vi fikk på bunader, dresser og russebukse, og kom oss til barnetoget i god tid. Det blåste og regnet vannrett denne dagen og vi måtte på med ullundertøy og regncaper, men med flagget i hånda og humøret på topp var vi ved godt mot. De små koste seg veldig i barnetoget, og etterpå samlet vi oss alle hos mormor for en rask pølse og is før vi måtte komme oss videre til russetoget.

Etter russetoget var det barneskolen som sto for tur og her ble det litt tid til å snakke med kjente, kjøpe seg en kaffe, en is og en liten pust i bakken. Barnetog ble det her også.

Etter å ha vært hjemme med et par ungdommer, levert en russ og funnet en mer ledig stil med kjole i stedet for bunad, og skjorter til smågutta, fant vi roen hos svigermor og svigerfar. Der spiste vi taco og dessert.

Dagen ble nesten litt for travel, det ble litt for mange stoppesteder og jeg satser på en roligere dag neste år. Jeg kjenner at jeg skulle gjerne rukket å vært innom både begge bestemødrene mine, sittet litt nedpå og rukket en prat med onkler og brødre, svigerinner og små tantejenter. I stedet ble det å reise fra A til Å i et forrykende tempo for at alle skulle få sin del. Slik er det og slik blir det vel noe år til fremover.

Jeg fikk tatt et par bilder i forbifarten ellers må dagen memoreres fra hvert enkelt hode.  På kvelden var det trøtte små gutteføtter som sovnet godt og mor måtte ut å kjøre russ for så å hente dem til natten igjen. Det var siste innspurt for russetiden og jeg kan med god samvittighet si at jeg har tatt min del.
Denne mammaen er sliten etter et par hektiske uker i mai, og har behov for noe rolige dager akkurat nå, og da er èn som kommer hjem med et trosteegg, eller små barnehender som krøller løvetann i badekaret balsam for sjelen, èn er ute å kjører moped med venner og èn har endelig tid for rydde rommet. Pavlovaen ble pyntet den 18. og restene av pølsene ble brukt som middag. En dag for sjelen.
 

Så høyt elsker man...

 

Barna er den største motoren i livet mitt. Det ligger mye kraft i det å elske så mye. Derfor har jeg nå sittet hver kveld hele uka og "brodert" bokstaver på russebuksa til høna. Hver eneste bokstav måtte til slutt festes med nål og tråd, pent sydd på alle kanter for at det skulle sitte. Jeg har sår på hver eneste fingertupp og hull i langfingeren siden bokstavene var beinharde å få nåla igjennom. Riktignok festet hun den ene bokstaven selv men ettersom både kundekveld og pakking til Landstreff kom i første rekke så ble det "mammajobb" til kvelds. Men hva gjør man ikke da....

Vårdager

Tre par støvler MED GRUS står plantet rett innenfor verandadøra, to tørk med klær står klare til å ryddes ned og bort, byggeklossene fra i dag tidlig ligger strødd. Vi har latt alt stå og er ute i sola.

 

 

 

Påskeferie

Fine påskedager på hytta! Her ser du vannet nedenfor hytta og her har det gått folk og dyr hele påsken på ski, Været er upåklagelig, vi har kost oss. Vi har hatt besøk av tante og spilt spill, påskeharen hoppet forbi, og vi fant egg med masse godteri

 

Vi dro hjem i går for å dusje og evnt handle litt i dag, vi må få hjem en gutt fra TG ( -dataparty i vikingskipet) så er planen å kanskje reise opp igjen og være til mandag! herlige dager!

Dødens venteværelse

Dette innlegget jeg nå skriver, håper jeg at jeg aldri skal ha bruk for... jeg skriver jeg for å motivere andre til å gjøre det samme. Jeg har jobbet i helsevesenet i femten år. Jeg har jobbet som sykepleier og sett mange triste mennesker. Jeg har sett hva det vil si å bli handlingslammet og være avhengig av mennesker rundt deg, jeg har sett hva det vil si at andre bestemmer over din hverdag.

Jeg vil derfor oppfordre alle til å lage en liste over ting som er viktig for deg i hverdagen, slik at hvis du èn dag blir hjelpeløs og avhengig av andre mennesker for å få oppfylt dine daglige behov så er det en forutsetning at andre mennesker vet noe om hva som er viktig for deg.

Dette er rett og slett en liste til mine pårørende hvis jeg EN dag er så uheldig at jeg blir liggende uten noen form for å kunne fortelle hva jeg ønsker. En liste jeg mener alle og enhver bør lage seg og legge et sted hvor noen finner den. Det er noe av det viktigste du kan gjøre for deg selv og din verdighet.

Jeg skriver den her for å oppfordre alle til å gjøre det samme og på den måten gjøre samfunnet oppmerksomme på hva som er viktig for oss når vi ikke lenger har en stemme. Hvor mange bor det ikke på sykehjem i dag som blir "mishandlet" på denne måten? Små ting vi kan gjøre noe med.

1. Klipp for guds skyld av alle merkelapper som klør i nakken, som stikker i bukselinningen eller som kiler hele dagen uten at jeg får klødd meg eller flyttet på meg eller sakt fra om at dette er plagsomt.

2. Kle meg i klær jeg vanligvis bruker, heng bilder av meg på klesskapet slik jeg har pleid å fremstå, fortell de som skal hjelpe meg om hvordan jeg har pleid å sminke meg, hatt håret mitt, kledd meg. Hvis du finner meg og jeg sitter med buksa utenpå genseren og dratt opp under armene så valkene tyter så vær så snill å ordne på meg. Jeg trives ikke!! Jeg vil av den grunn være sur, sint og lite samarbeidsvillig. Til og med ikke spise! Ha for guds skyld på meg BH hver dag og ikke putt grå joggebukser i skapene mine. Jeg vil heller ikke ha bestemortruser om jeg ikke må.

3. Ikke send meg til en av "husets" frisører. Ta meg heller med til noen som har pleid å klippe meg.
 Jeg glemmer aldri den søte lille damen jeg skulle se til på den faste nattevaktsrunden, som lå i sengen sin og som plutselig hadde fått gulerotfarget krøllete hår. Jeg kjente henne ikke igjen!!! Den søte damen som pleide å ha grått, stritt hår. Hun var ugjenkjennelig og lite pen stakkars!

4.Ta meg med ut så jeg kan få kjenne solskinn i fjeset mitt, om det så rusker og regner også. Jeg vil kjenne regnet, årstidene!! vinteren!!  høre fuglene synge, kjenne lukten av høst! Er det noe rart flere av landets gamle ikke kan fortelle hvilken årstid det er? De er jo ikke ute!

5. Jeg vil se ut!! Parker meg ved vinduet så jeg kan se ut. Er det en barnehage i nærheten så vil jeg ha rom så jeg kan se ut og følge med på barna som leker. Barn er viktig for meg.

6. Ta bilder av noe kjent og kjært, utsikten fra kjøkkenvinduet mitt (her har jeg stått mye og kikket ut med en kaffekopp ..tenkt og fundert..) fra stua mi, av barna mine,...forstørr dem på lerret og monter på veggene mine, og i taket!!! Hvis jeg blir liggende på ryggen i timesvis og bare se i taket vil jeg ha noe å se på. ET bilde!!! skift det innimellom.

7. Fyll rommet mitt med avskårne blomster, en gang i uka, tenn lys for meg, duftlys, og ha på radioen. Jeg vil gjerne våkne til "morgenklubben" hver dag! Jeg vil høre på musikk om natten! Innred rommet mitt så jeg trives.. Jeg vil se barn, ta med dere barna til meg, la dem tegne og heng det på veggen min, la dem sitte på dyna mi å spise godteri og grise litt, synge litt.... da kjenner jeg at jeg lever.

8. snakk med meg.... fortell meg om livet, om det som skjer, om stress og mas, om hverdagene!!! La meg få høre om ungdommene som er opptatt av kjærligheten og livet, om barna som gleder seg til jul, om de voksne og deres forventninger, de gamle om deres ønsker for hverdagen.

9. La meg få ett glass hvitvin eller to innimellom. La meg få suse litt en gang i blant.

10. La meg oppleve mye, jeg vil være sliten om kvelden slik at jeg sovner. ikke overmedisiner meg, bare det aller nødvendigste. Blir jeg liggende uten livskvalitet så ikke gi meg livsforlengende behandling. For guds skyld, ikke la meg bli liggende i stillhet!

Gjorde du deg noen tanker?

Det er bedre med skitt i krokene enn et rent helvete

Vi får besøk i dag. Jeg står opp og leter febrilsk med blikket over den fulle oppvaskbenken, sola som allerede sveiper over gulvet og viser meg alle bikkjehårene som ligger der, barna som allerede er i gang med å tømme klosser utover gulvet, klesvasken som står på to tørk midt i stua, sofaputene som ligger strødd på gulvet. Jeg leter ett punkt å hvile øynene på som jeg ikke trenger å gjøre noe med før besøket kommer.

 

Jeg vet at et ryddig hus vil innebærer ordre, støvsuging, klirring av kopper og kar, jeg kommer til å mase og være sur på alle som er i veien og alt jeg tråkker i, jeg vet at jeg kommer til å ha nærmest panikk...før klokken ti på en søndag morgen...

Jeg vet også at besøket vil være her noen koselige timer og så vil det se likedan ut.
Er det verdt det? At det liksom skal se så presentabelt ut akkurat idet besøket trår over dørstokken?

Er det verdt timer med kjefting og smelling, rydding og mas?

NEI, det er det virkelig ikke! Jeg lar det være, jeg baker heller rundstykker og lager vaffelrøre, kan hende jeg får på barna utedresser og lar dem være ute en time så kan jeg røske det aller værste og deretter får det stå til. Det er som regel slik det blir.

Jeg tenker med grøss og gru på de hjemmene hvor alt er striglet, hva skal til for å holde det vedlike? Hvor leker barna egentlig? Gjør de husarbeid hver time hele døgnet? Er mor en Gestapo? Hvordan får de det til?

Vinterferie

Hos oss er vi nå midt i vinterferien og den har vært innholdsrik og fin:) Vi har brukt tiden vår godt, vært mye ute og fått med oss en del VM. Vi har besøkt Hunderfossen vinterpark med tilhørende tur på M-butikken i etterkant. Det var stor stas for tre herlige gutter. Det ble sent på kveld før vi var hjemme igjen og tilhørende morgen sov de til kvart over åtte! Det er ny rekord og jeg har ikke sovet så lenge på det jeg vet!

 Her ute på vannet ett sted står mannen å pilker, mens gutta lager akebakke!

Vi dro på hytta for ett døgn. En tur hjem igjen av praktiske grunner, og i morgen etter å ha feiret vennebursdag og sett herrestafetten reiser vi opp igjen. (det er en times kjøring så det tillater oss å kjøre litt frem og tilbake)

Jeg koser meg sånn på hytta- slapper virkelig av, leser, er litt ute, er litt inne, spiser litt mat, en pulverkaffe og leser litt til. Smågutta leker med leker de ikke har lekt med på en stund, og jeg kjenner at livet er blitt ett hakk herligere. Begge gutta kler seg selv fra topp til tå, løper ut og kan være ute i noen øyeblikk før jeg er nødt til å haste etter, de er flinkere til å holde seg innenfor område og jeg rekker både å ha på klær og summe meg før jeg må løpe etter. Ungdommene hjemme har fått lov til å være alene. Med kjærest-besøk og vennebesøk har de funnet "roen" og jeg er tryggere nå enn for et halvt år siden på at de ikke skal "stelle i stand" fest mens mor er borte.  Les gjerne dette innlegget hvis du lurer på hva jeg mener med det. Med pizza i fryseren og tv`n for seg selv har de kost seg og hatt fine dager.

 

Hytta byr på stemning, med stearinlys på kveldene og snølykter ute for å finne veien til utedoen utpå natta. Vi er tilbudt å kunne få lagt inn strøm, men har foreløpig takket nei. Vi tar på ullsokker og bruker masse tid på å bygge lego, spille spill, lese bøker og høre på radioen.  Hytte er hytte!

 

Hva er hytte for deg?

Femårsdag og sekstenårsdag

 Det er før festen - før gjestene- vi teller 16 stk, aller nærmeste familie.  Jeg har laget gryterett, salat og rundstykker. Mamma har med seg ostekake- som er sekstenåringens favoritt og jeg har boller med krem. Det er duket for et skikkelig kalas. Bekymringer om en liten femåring med en antagelig halsbetennelse murrer litt i bakhodet. Han har vist tegn til å ikke være helt i form...

..noen sitter på benken og venter på at tante skal finne kakao.

 

 

 Gjestene er her og noen pakker opp, bygger lego, leker og skravler..

Herlige mamma!!! Fant seg en hatt og poserer! Hvem skulle ant at denne dama snart er pensjonist!!

Vi spiser og koser oss lenge ved bordet. Jeg får skikkelig valuta for å ha investert i langbordet mitt. Det er i sånne situasjoner jeg kjenner at jeg elsker denne omorganiseringen av kjøkkenet og angrer ikke ett sekund på at jeg kastet ut kjøkkenbenken og kjøpte langbord!

Vi måtte til slutt ta med minstegutten å reise på legevakten. Han fikk penicillin og vi reiste hjem å ryddet opp. Det ble litt brå avslutning i selskapet da minsten fikk time sånn tre kvarter senere så da måtte vi bare reise, men alle koste seg så lenge det varte.

 

Hvordan elsker vi?

"La det være avstand i deres samvær, la himmelens vinder danse mellom dere.
Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til et bånd: La den heller være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster.
Fyll hverandres begre, men drikk ikke av ett beger.
Gi hverandre av deres brød, men spis ikke av det samme brødet.
Syng og dans og vær glade, men la den andre få være alene, slik strengene i en lutt er adskilte, selv om de skjelver i den samme musikken.
Gi deres hjerter, men ikke i den andres varetekt. For bare livets hånd kan holde om deres hjerter.
Og stå sammen, men ikke altfor nær hverandre: For templets pilarer står adskilte, og eiketreet og sypressen vokser ikke i hverandres skygger."
                                                                                                Khalil Gibrans "profeten"

Hvordan elsker vi dem vi elsker?

Når du er av dem som vil eie de menneskene du elsker. Du vil beskytte, verne og gjøre alt for disse kjære, nære som du elsker, men det er ikke nødvendigvis slik at kjærligheten må ha total nærhet. Man må gi folk plass til å leve sine egne liv.
Det er noe av det vanskeligste jeg gjør...
Ta barna mine for eksempel. Jeg vil gjerne ha full kontroll, og gjøre livet så behagelig som mulig for dem, jeg vil gjerne ha gitt dem himmel og hav... men det er nødvendigvis ikke den beste måten å elske på... elske på avstand, betrakte og oppleve er vel så viktig...

Jeg kjenner at det å gi slipp på dem er vanskelig, å la dem få ta egne beslutninger og ansvar, det å forstå at det er Deres liv og ikke mitt. Jeg har snart gjort min del og nå må jeg tålmodig stå å se på om de retningslinjene jeg har formet blir brukt. Jeg kan bare håpe at jeg har gitt dem nok sunn fornuft, gode holdninger og verktøy til å leve livet på den måten de ønsker. Jeg kan fortsatt være der å gi råd, veilede, hjelpe,-.... men grunnpilarene er satt.
Så mye jeg skulle gjort annerledes, men som ble som det ble.... for sent, men kanskje ikke forgjeves.

Dette gjelder også måten å elske den du elsker på, du kan ikke eie med hud og hår..vi har hverandre bare til låns, hvor viktig er det da ikke å behandle det du låner med verdighet? Du kan ikke tvinge noen til å tilhøre deg.... jeg bare benytter meg av- jeg lever sammen med- jeg låner min kjære...han er ikke min... jeg eier han ikke... hvor viktig er ikke dette i hverdagen du har sammen. Han er et annet individ, en annen person med andre følelser, holdninger og reaksjoner. Hvor ofte tar jeg ikke dette for gitt?

En gang bestemte jeg meg for å respektere mennesker og tolerere deres små feil, ..nå syns jeg nesten de er sjarmerende, og jeg bestemte meg for å stole på dem slik at de skal kunne ha sin frihet til å gjøre hva de har lyst til.. jeg skal ha tro på dem i det de ønsker å gjøre... Det er viktig for meg, prøve å forstå hvorfor andre tenker og gjør som de gjør, finne hemmeligheten i hvorfor andre tenker på en annen måte enn meg...hva er deres intensjon og ønsker?

På et tidligere tidspunkt i livet var det f eks veldig viktig for meg å gifte meg, jeg ville gjerne eie, ..skulle være min, forsikre meg om evig kjærlighet... nå er det mer viktig for meg at vi vil leve sammen, ikke fordi noe binder oss sammen, men fordi vi har lyst. Fordi vi finner noe i den andre som gjør at vi velger å dele dagene sammen, vi er ikke bundet til å elske i gode og i onde. Vi har begge vår frihet til å kunne velge annerledes hvis vi vil, men vi vil ikke....det er for meg på nåværende tidspunkt viktigere enn å være gift...  han er fortsatt "mannen min", men fordi han hver eneste dag fortsatt velger å være det og det er spennende å hele tiden finne nye sider som gjør at jeg fortsatt kan forstå hvorfor jeg velger han. Men det er ikke dermed sakt at vi aldri kommer til å gifte oss;)
Akkurat nå syns jeg vi lever litt som plutti pott: "vil du være med så heng på!"...

Hva med deg? syns du dette er vanskelig? Er du gift?