GOD JUL!

GOD JUL!!!

 

Jeg er klar...  jeg tenner juletrelysene.. pyntet og fint står det der å glitrer. Jeg tenner julestjerna.. den lyser så fint mot mørket der ute. Jeg ser dagen lysne.. kaldt og klart..nesten blått ute. Solen lager rosa render mot åsryggene og rimen lager hvite konturer av alt der ute.
smågutta har slått på barnetv og funnet julestrømpene.. nissen har vært her i natt..
juleribba ligger klar i kjøleskapet, tilbehøret er også klart.
pakkene er pakket... de er klare.. playmo til seksåringen, lastebærer til femåringen, UGG`s til høna, klær til femtenåringen og penger til syttenåringen og nittenåringen. Masse småpakker.. en hodelykt, et sokkepar, en hårbørste.. masse til enhver... jeg er klar!

Den gode julefølelsen kryper, jeg er fornøyd, jeg er glad og tilfreds. Julestemningen har kommet litt etter litt, jeg er ikke helt sikker på hvor jeg fant den men det måtte være her hjemme, et sted mellom adventsstaker og svibler. Jeg har ikke skrevet og sendt julekort, men er likeglad med det, det blir en sms til de nærmeste med noen juleord. Vi har allerede noen julebesøk plottet inn i kalenderen for romjula og jeg er klar!

og med disse glimtene fra vårt julehjem ønsker vi dere alle en riktig god jul!

på jakt etter julestemningen, luke nr 4

"man kommer langt med kjærlighet", luke nr 4.

Hvordan skal vi finne julen? Dette er et litt merkelig spørsmål.. kanskje vanskelig å svare på.. vi vet jo alle hva julen er og når den er, men det å finne den? hvor skal vi lete? Julen kommer i mange slags pakker, og hvis vi tenker tilbake så kom jo allerede i september de første julepølsene... ble det jul da? nei ikke for meg.. så kom alle interiørbladene midt i november og jeg kjente julefølelsen krype litt innunder  huden men jeg fant den ikke helt..

Hvem bestemmer hva som er jul? førjulstid, forventninger, pakker, planlegging, julekaffe, sylte, ribbe, grov sennep... Første advent tente vi det første lyset, vi fikk pakker av nissen og vi har nå åpnet fire av lukene i kalenderen.. fant du julen noen sted?

Vi har alle våre juletradisjoner som gjør at vi finner det som er julen for akkurat oss!! Snart kommer de kveldene julen ofte gjør sitt inntog hos meg.. barn som synger julen inn!! Hvert år er vi på førjulsfest på skole og barnehage, og da barna synger "en stjerne skinner i natt" med sine rene, klare, barnestemmer kjenner jeg ofte julen ett sted langt inni meg bryte seg frem...

 da vi opplever det som får frem dette i oss, kommer både din og min jul,  da finner vi den, for vi har hatt den med oss hele tiden, den er inni deg, men trenger akkurat de rette opplevelsene for å komme frem. Bare DU kan finne din jul og fylle den med det du mener er nødvendig.. når du har funnet dette og du kan feire jul med alt hva du mener hører til, tenker du da noen ganger over hvor privilegert du er??

hva med dem som ikke finner julen? hva med dem som ikke har sine opplevelser og som ikke finner den rette stemningen fordi de er alene eller ikke har noe hjem å feire i? La oss sende dem en tanke i denne juletid og gled så mange du kan. Tenn ett lys for andre i julen og den største julegaven du kan gi er omtanke, godhet, varme og kjærlighet.. for det koster ingenting..
 ( utdrag og tanker fra "huskelappen" )    

Kjærlighetserklæringen

Den gylne timen, idet kveld blir til natt, for atten år siden ble hun født.. den absolutt dyrebare skatt..
Jeg kan huske den myke huden, lukten, de mørke øynene som glippet opp mot meg, de små fingrene som tok tak i mine, den lille munnen som etter hvert skulle komme til å snakke så fort og så mye, den lille bylten var som den mektigste gave.

Etter hvert skulle jeg bli kjent med et herlig spekter av et lite menneske som var engasjert, boblende glad,.. som elsket kattepuser over alt i verden, hvor hele hennes verden stoppet om det kom en pus inn i rommet, den lille hoppende kroppen som var overalt,  alltid med en ny historie å fortelle,
det flokete håret som fikk meg til å smile... eller gråte...

Opp gjennom disse årene har vi lært hverandre å kjenne, styrke, svakheter... vi har hatt øyeblikk hvor vi har lært hverandre å kjenne på en måte som gjør at du virkelig kjenner hverandre. Bare et blikk, en oktav i stemmen eller et ord i en melding som gjør at du vet.. latteren hennes som bobler, som kan gjøre en hel verden til et bedre sted,
vi har hatt dager da hun ville låse seg inne for evig... gudskjelov har hun ikke gjort det, hun har kommet seg opp og fram.. videre...- og den skjelvende følelsen av stolthet inni meg sprekker når jeg hører de gode holdningene eller bestemtheten som jeg ser jobber inni henne.

Lukten av nybakt Brownies kiler meg i nesa, lysene jeg tenner i andektighet over at den lille bylten min har blitt atten år i natt, jeg skal opp å vekke henne, for attende gang på senga med kake og tente lys.

Vi er klare, den store dagen er her!

I dag er den store dagen og vi er klare! Bunader og dresser henger på vaskerommet, klare til å tas i
bruk, skoene er pusset og skjortene er strøket. Lokalet er ferdigpyntet og blomstene er satt på, bilen er vasket, maten og kakene er klare.. Nå skal vi bare kose oss! Jeg har hyret hjelp på kjøkkenet og det er det beste tipset! De skal hente maten og sette den frem, tenne lys og heise flagg og venter oss da vi kommer fra kirken, deretter skal de skal rydde av bordene og sette frem kaker og kaffekopper. Uvurderlig!! Det gjør at mor kan kose seg, ta litt bilder, snakke med gjestene, være med konfirmanten og ha en fin dag! Nå bare gleder jeg meg!
Her kommer et bilderas av lokalet:

 

Nostalgiske iskart

Når vi var på tur her om dagen kom "høna" på  den  gangen de hadde vært på tur til hytta med mommo og stoppet på bensinstasjonen for å spise is. Valget var den Ole brum isen hvor man fikk en av figurene inni. Saken var at de hadde fått de andre figurene tidligere på sommeren og manglet bare  heffalumpen. Denne gangen fikk broren den berømte figuren og høna ble sur ..enden på visa ble at de måtte kjøpe is på neste bensinstasjon også for å se om de fikk flere... (også mommo da som sier vi ikke skal skjemme bort barna...hehe..)

Jeg kom til å tenke på de gamle isene jeg elsker da jeg var barn.... og et par av favorittene var den runde lakris-isen...Sorte bill...og så tyggis-isen daaa...  blir helt sentimental av å se sånne gamle iskart...

Hva var din favoritt?

Sommerdrømmer

Det er endelig skikkelig sommer om dagen.. er vi tilstede? livet vårt flyr så fort og noen ganger lurer jeg på om vi virkelig er med.. Jeg husker sommerferiene da vi var små..den virket så lang da.. tiden fra vi ropte god sommer til hverandre da vi sluttet på skolen for året... og frem til neste høst virket så uendelig ..en hel evighet.. mens nå? ..ja nå har vi det så travelt at vi knapt rekker å tenke at det er sommer. Men hva m alle disse tingene som gjorde sommeren til sommer da vi var små? har vi tid til dem? tar vi oss tid? jeg har tenkt litt på det...

da var det blå himmel bak skyene.. jeg husker vi var på stranda og jeg lå i sanden og så etter fantasifigurer der oppe, så gøy det var .. så mye fantasi jeg hadde da..hvor har den tatt veien? ble den med på en av skyene kanskje? jeg husker vi lå på alle fire i gresset å lette etter firekløvere for å skaffe oss lykke for resten av livet ....

jeg ble liggende å tenke på livet mitt her en dag og kjenner jeg er egentlig ganske fornøyd, jeg har på en måte kommet dit jeg vil være.. jeg har mer glede, entusiasme og styrke enn jeg har hatt på lenge.. det er deilig...akkurat nå er livet slik jeg lenge har drømt om.. men hvis jeg skulle ønske meg noe mer, hvis det er èn ting jeg skulle sette fingeren på som mangler i livet mitt akkurat nå så må det bli et stort hundre år gammelt gårdshus..

fylt med atmosfære og sjarm. med mange vinduer med små ruter på, med svalereir oppunder taket.. inni huset skulle det være mange, store, hvite rom som sto å ventet på meg slik at jeg kunne puttet inn hele livet mitt i det huset..jeg skulle puttet små rosa geraniumer i vinduene..for det minner meg sånn om mormor.. jeg skulle hatt gjennomsiktige hvite gardiner og så skulle det sitte en doven svart katt i vinduskarmen å myse mot sola.. kjøkkenet skulle hatt langbord med plass til minst tjue rundt.. sånn at alle kunne samles til mat.. bringe liv og latter inn i huset..
over bordet skulle det henge små syltetøyglass som det var laget lykter av med ståltråd.. det skulle stå en stor krukke m syrin på midten og når vinden blåste gjennom vinduene som sto på vidt gap skulle man kjenne lukta av syrin over hele huset.. dør ut fra kjøkkenet og ut mot hagen skulle jeg også hatt..og på hella foran inngangen skulle en stor irsk ulvehund ligge å dorme seg.. når man gikk fra rom til rom skulle man kunne kjenne atmosfæren som hadde fulgt huset i flere generasjoner og nesten kunne høre lattern som satt i veggene.....hagen skulle være stor, m hvitt stakittgjerde omkring..helt enorm skulle den vært..men ikke pent klippet..litt sånn bustete slik at markblomstene og staudene kunne vokse villt, sånn at man kunne finne markjordbær under et av trærne og tusle rundt barbeint i høyt gress.... så høyt at man kunne elsket i gresset uten at naboen så det....jeg skulle hatt eplebusker i hagen som sto så tett at man kunne henge oppe en hengekøye i mellom dem..der man kunne ligge to og snakke om livets realiteter eller bare om hvordan dagen hadde vært...

hmmmm... drømmer jeg meg bort nå tro??.. men sånn skulle jeg likt å ha det...men hva er vel livet uten drømmer.. tenk om man ikke skulle hatt drømmer, hva skulle en leve for da.. men det hadde vært fint om en.. bare en håpløs uoppnåelig drøm en dag kunne blitt oppfylt.. kanskje jeg igjen skulle lete etter firkløvere i gresset?

Ha en fortsatt fantastisk sommer og drøm deg bort i de late, varme sommerdagene!

MY HOMIES

 SELV OM DE IKKE ER SÅ SMÅ LENGER...

 SÅ ER DE FRYKTELIG SØTE!!

 OG NÅR DE SAMARBEIDER ER DE EKSTRA SØTE...

OG DE SKRUR OG MESTRER...

"pluttipottene mine"

"La det være avstand i deres samvær, la himmelens vinder danse mellom dere.
Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til et bånd: La den heller være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster.
Fyll hverandres begre, men drikk ikke av ett beger.
Gi hverandre av deres brød, men spis ikke av det samme brødet.
Syng og dans og vær glade, men la den andre få være alene, slik strengene i en lutt er adskilte, selv om de skjelver i den samme musikken.
Gi deres hjerter, men ikke i den andres varetekt. For bare livets hånd kan holde om deres hjerter.
Og stå sammen, men ikke altfor nær hverandre: For templets pilarer står adskilte, og eiketreet og sypressen vokser ikke i hverandres skygger."
                                                                                                Khalil Gibrans "profeten"

Hvordan elsker vi dem vi elsker?

Når du er av dem som vil eie de menneskene du elsker. Du vil beskytte, verne og gjøre alt for disse kjære, nære som du elsker, men det er ikke nødvendigvis slik at kjærligheten må ha total nærhet. Man må gi folk plass til å leve sine egne liv.
Det er noe av det vanskeligste jeg gjør...
Ta barna mine for eksempel. Jeg vil gjerne ha full kontroll, og gjøre livet så behagelig som mulig for dem, jeg vil gjerne ha gitt dem himmel og hav... men det er nødvendigvis ikke den beste måten å elske på... elske på avstand, betrakte og oppleve er vel så viktig...

Jeg kjenner at det å gi slipp på dem er vanskelig, å la dem få ta egne beslutninger og ansvar, det å forstå at det er Deres liv og ikke mitt. Jeg har snart gjort min del og nå må jeg tålmodig stå å se på om de retningslinjene jeg har formet blir brukt. Jeg kan bare håpe at jeg har gitt dem nok sunn fornuft, gode holdninger og verktøy til å leve livet på den måten de ønsker. Jeg kan fortsatt være der å gi råd, veilede, hjelpe,-.... men grunnpilarene er satt.
Så mye jeg skulle gjort annerledes, men som ble som det ble.... for sent, men kanskje ikke forgjeves.

Dette gjelder også måten å elske den du elsker på, du kan ikke eie med hud og hår..vi har hverandre bare til låns, hvor viktig er det da ikke å behandle det du låner med verdighet? Du kan ikke tvinge noen til å tilhøre deg.... jeg bare benytter meg av- jeg lever sammen med- jeg låner min kjære...han er ikke min... jeg eier han ikke... hvor viktig er ikke dette i hverdagen du har sammen. Han er et annet individ, en annen person med andre følelser, holdninger og reaksjoner. Hvor ofte tar jeg ikke dette for gitt?

En gang bestemte jeg meg for å respektere mennesker og tolerere deres små feil, ..nå syns jeg nesten de er sjarmerende, og jeg bestemte meg for å stole på dem slik at de skal kunne ha sin frihet til å gjøre hva de har lyst til.. jeg skal ha tro på dem i det de ønsker å gjøre... Det er viktig for meg, prøve å forstå hvorfor andre tenker og gjør som de gjør, finne hemmeligheten i hvorfor andre tenker på en annen måte enn meg...hva er deres intensjon og ønsker?

På et tidligere tidspunkt i livet var det f eks veldig viktig for meg å gifte meg, jeg ville gjerne eie, ..skulle være min, forsikre meg om evig kjærlighet... nå er det mer viktig for meg at vi vil leve sammen, ikke fordi noe binder oss sammen, men fordi vi har lyst. Fordi vi finner noe i den andre som gjør at vi velger å dele dagene sammen, vi er ikke bundet til å elske i gode og i onde. Vi har begge vår frihet til å kunne velge annerledes hvis vi vil, men vi vil ikke....det er for meg på nåværende tidspunkt viktigere enn å være gift...  han er fortsatt "mannen min", men fordi han hver eneste dag fortsatt velger å være det og det er spennende å hele tiden finne nye sider som gjør at jeg fortsatt kan forstå hvorfor jeg velger han. Men det er ikke dermed sakt at vi aldri kommer til å gifte oss;)
Akkurat nå syns jeg vi lever litt som plutti pott: "vil du være med så heng på!"...