Det som er for godt til å være sant,...er ofte det!

Vi skulle være to netter på hytta. Kose oss når barna hadde sovnet, ha litt alene-tid, skravle, sitte på verandaen.

Hele første kvelden endte i forsøk på å legge barn. Det ene barnet sovner umiddelbart, mens det andre hvisker, snakker, roper, ler .. jeg prøver å la han roe seg på egenhånd men vi har ETT soverom og han prøver så godt han kan å vekke opp igjen storebror, deretter prøver jeg samsoving, eventyr, sove på stua, sove på kjøkkenstol, sovne mens man leker med lekebil, en blanding av trusler og lokkemidler om hverandre, men det hjalp ikke.  Ingenting hjalp, og da barnet til slutt sovnet av utmattelse og jeg holder pusten, kommer mannen inn for å hente seg en kopp på benken, jeg hører han tramper seg frem og rasler i plast, minstemann sperrer opp øynene, armene rett til værs, han MÅ snakke med pappa!  Jeg gir opp!!

Enden på visa ble at vi sovnet i en haug alle sammen og dagen etter reiste vi hjem! Ferie er ikke bare Ferie!

sommertid

Tre tørk med klesvask, ørreten surrer i panna, sommertemperatur, banan og eple med kesam lime,  en gammel dessertskål med blå kant, god tid... høna har eksamen, jeg har sommerfugler i magen, skal snart besøke tante- få kaffe, mannen hogger ved, huset fyllt til randen av ungdommer og barn .. det er sommertid

Jeg- en erotisk kvinne?

bildene er hentet herfra

Den hverdagslige praktiske kvinnen, det er meg. Midt mellom handleposer fra Kiwi og europris har du meg. Med hverdagslig hårsveis, en ytterjakke fra Didrikson, Ilse Jacobsen støvler og en stor rød kassebil, en flokk med unger og muffinsmage. DET er meg!

Hvor er den erotiske kvinnen tatt veien? med litt ettersittende tøy, med litt utringet topp, med litt farge i håret og smykker som raslet da jeg beveget meg?
Hun har trynet på hodet ned i Kiwiposen og blitt med inn i den praktiske posesamleren i benken. Der sitter hun, meget misfornøyd med å ikke bli tatt frem igjen.

Jeg savner henne. Følelsen av å føle seg fin, sofistikert, damete og fjong. Jeg savner å se meg selv i speilet og tenke at jeg er ok. Uten å føle at jeg ser sliten ut, trøtt, kjedelig hårsveis.., etc
Jeg har nye sko med litt hæl, hverdagssko, de står på vaskerommet-klar til bruk.. hva går jeg i? møkkete røde joggesko! Jeg har en marimekko-blå-kåpe, den er kjempekul, hva går jeg i? i en mørkeblå allværsjakke fra Didrikson.

Tenk å finne igjen denne kvinnen?!! hvordan skal jeg gjøre det? jeg trenger inspirasjon og tid! Jeg trenger alenetid uten å måtte bruke den på klesvask, jeg trenger en tur på butikken uten at det er Kiwi som får førsteprioritet, og jeg trenger penger som jeg kan bruke på meg selv, uten å tenke at jeg burde kjøpt ny overtrekks-dress til minsten i stedet.

Jeg ønsker å komme tilbake til å bli en modig, moden, fin, kvinne, en som har respekt for seg selv, en som bruker litt mer tid på utseende sitt, og som er fornøyd med seg selv. Ønsk meg lykke til!

Å skryte uhemmet av seg selv

Jeg er blid, positiv, utadvendt, har lett for å komme i kontakt med andre mennesker, jeg har pågangsmot, stå-på-holdning og er lærevillig. Jeg ønsker å utvikle meg selv som fagperson. Jeg er utdannet ...osv osv.. Egentlig elsker jeg jo å være på jobbintervjuer for da kan jeg snakke om meg selv i minuttvis!

Jeg har brukt de siste ukene på å skryte av meg selv...uhemmet..

Jeg er i jobbsøkerprosess! Jeg vet at  nå begynner en ny periode av livet mitt, jeg vet at den søknaden jeg sender kan forandre livet mitt. Hvor vil jeg? hva søker jeg på? hva slags kvaliteter har jeg egentlig? Å selge seg selv er vanskelig og etter mange år i min egen boble tviler jeg litt på at jeg kan noe som helst. Samtidig så er det noe med å sette seg ned for å sette ord på sine egne kvaliteter. Man blir litt oppmerksom på seg selv og klapper seg selv litt på skulderen. "Oj, har jeg så mange kvaliteter? JA det har jeg jo"

Jeg har snart søkt femten forskjellige jobber de siste ukene, jobber jeg virkelig vil ha, jeg setter meg inn i hver enkelt, tenker meg en fremtid der, hva slags kollegaer vil jeg få? hva blir mine arbeidsoppgaver? Hva kan jeg?

Jeg skriver CV på CV, på visma enterprice, jobbsøk Norge..legger inn på nytt og på nytt. Jeg har skrevet CV sikkert fire ganger på en uke nå. Jeg lister opp hva jeg kan, kurs, utdanninger, yrkeserfaring, egenskaper.. jeg er snart ruset på meg selv! Jeg har reflektert så mye over meg selv de siste ukene at i dag skal jeg ut i solen, gå meg en lang tur og kjenne på mitt nye jeg.

Flere i jobbsøkerprosess? hva jobber du med?

DET ER IKKE TIL Å TRU!!

 

Mannen skal på sin årlig jakt-tur og skal være borte i dagevis. Fra tirsdag til søndag...

 

 

Dette innebærer en del organisering og innlegget mitt handler for så vidt om menn (min mann)

 og organisering.

 For å ta skrytet først så må jeg fortelle at mannen er veldig flink på typiske manne-ting, som å hogge og bære inn ved, finne frem ski, kjelker osv, frese og måke snø, overse rot, la ting flyte og heller leke med barna, sånn som gjør at hverdagen blir litt lettere å leve i. Han er den rolige, mest balanserte av oss to. Det er han som står for humoren i huset og som gjør hverdagene her til noe som glitrer litt mer innimellom.

MEN når mannen skal reise bort så ser han KUN sitt eget. Egentlig er jeg på en måte litt sint her jeg sitter. Nå har han mast siden i går kveld, på hva han må huske, hva han ikke kan glemme, lurer på hvor ting er, om vi har pulverkaffeglass her, sjekket reiserute, reisetid, veier og værvarsel på nett, lett etter bikkjebånd og andre duppeditter. Han hadde ikke tid til å kjøre minsten i bhg i dag fordi han skulle pakke! Han har hele dagen i dag på seg fordi han ikke skal dra før kl 17.00 og han skal da pakke!!!!.... Vi snakker da om sju-åtte timer... i hele dag. Nå står det truger på tørk foran ovnen. Klær og ryggsekker overalt. To til tre huskelister på benken, våpen, poser med sengetøy, vannkanner, peil til bikkja, hodelykter osv over alt her!

 

Til slutt er det sånn at når han har reist er det rot overalt her. Jeg hører ytterdøra gå igjen og det blir en litt sånn sugende stillhet, jeg sukker og ser at jeg står igjen med fem barn, tom vedkurv, og masse ting som skulle vært ordnet. Han har da kun sett seg selv i to dager og har stresset rundt for å få pakket med seg alt jeg hadde klart å få pakket på en halvtime. Det finnes ikke tvil. Vi damer er flinkere på organisering og tilrettelegging enn menn!!! Dette takler de ikke.

I dag er han i tillegg småamper fordi han har for mye å tenke på og oss andre ofrer han ikke en tanke.

 

Jeg må le litt for meg selv og ser for meg at jeg tar av og reiser bort i fem dager og overlater alt til han. Det går ikke... ikke mulig!!! Jeg syns jeg ser at jeg kunne brukt to hele dager på virre rundt, pakke, satt hele huset på styr med kofferter, badetøy og sko, latt barn og hus klare seg selv og så reist  nesten uten å si hade engang. Jeg håper på en måte at han rekker å tenke over de to siste dagene da han skal sitte fire timer i bilen for seg selv, på tur inn i skauen- og kjenner jeg han rett så ringer han etter et par timer og har brukt hodet litt fornuftig. Da har jeg fått ryddet det værste og rukket å savne han litt allerede, så det er lite kjeft å få. Jeg kjenner han jo, vet hvordan dette arter seg hvert år, er innstilt på det og orker ikke bry meg egentlig... bare betrakter med et lite smil om munnen... selv om det ikke er så veldig mye sjarmerende med noe av det.

 

Det blir mye organisering på meg med fem barn i huset alene og det er mange dager å vente for minstemann og den resterende bikkja, som kanskje er aller mest avhengig av mannen i huset. Les  dette innlegget fra i fjor om du vil vite hvordan de ventet da.

 

Selv om det blir ekstra jobb på meg nå i en ukes tid så får jeg samtidig en masse tid til overs. Kveldene når smågutta sover og de store ser tv, pc, er på rommet, borte... har jeg ofte all verdens prosjekter på gang. Sist mannen var borte malte jeg en hel del skap og andre ting. Det er på en måte som om arbeidslysten min trenger seg på. Jeg har noen planer nå også, men vi får se hva det blir til .Ofte blir det mye impulshandlinger etter tid og energinivå.

 

FLERE SOM HAR MENN SOM TAR AV NÅR DE SKAL PÅ TUR????

det som skulle bli en genser....

 

På tirsdager har jeg vært med på sy-kurs! Det har resultert i at jeg har lært meg å sy bukse og genser til småguttene. Det har blitt noen av hver og jeg syns det har vært og er kjempegøy. Her om dagen skulle jeg sy en genser tilsvarende buksa jeg nettopp hadde sydd, men jeg brukte feil type stoff til feil type mønster, og det som først ble en genser, ble etter hvert til en liten kjole med korte armer og tilhørende lue til tantejenta mi stedet.

 

 

Genseren hadde i utgangspunktet altfor smale armer og "kroppen" ble for lang og smal den også. Ja ja... så får man brukt kreativiteten litt og laget noe annet i stedet da.

 

I kveld er det nok en gang sykveld men siden høna har skole til sent og sekstenåringen skal på mørkekjøring og må hentes halv ni så blir det så mange oppbrudd at jeg må vike. Jeg har startet på et strikkeprosjekt så lenge; nemlig Theo-genseren i Guttestrikkeboka!

Jeg elsker sprø ting

om det seg være en sprø farge, om det er et sprøtt interiørfunn eller om det knekkebrød. Min nyeste forelskelse er å lage knekkebrød selv, prøve litt forskjellige smaker, gjerne litt urter, havsalt... men jeg har litt vanskeligheter med å få knekkebrødene til å bli skikkelig sprø. Enten steker jeg dem for lite eller så er de sikkert for tykke??

 Dette ble for tykt, men stekte det lenge, uansett smakte det godt med litt smøreost på. Det ble legobygging og hjemmelaget knekkebrød etter lekser i dag. Koselig og godt for små skolegutter.
Tidligere på dagen var jeg ute med bikkja, han er også sprø!!! kikker på meg for liksom å spørre om jeg ikke skal komme snart? hva holder du på med? skal vi løpe litt?
En skikkelig motivasjonsfaktor å ha med seg på tur!!

 

 Jeg prøvde å fange de små virvelvindene i veien på kamera. Det blåste skikkelig ute i dag!!

Denne ukas innsats

Jeg har vært flink! ( i den grad Jeg kan klare) Jeg tenker nå opp imot målene mine om å være mer ute, bevege meg mer,  og ta mer vare på meg selv. Les gjerne denne posten om akkurat det


Mandag var jeg ute og måket jeg snø i 1 1/2 time, mens barna lekte og akte. Jeg måkte både gårdsplassen, veien gjennom hagen bort til porten, akebane og enda en akebane. Samtidig var jeg ute igjen på kvelden og måkte litt til. Bruker masse energi på å måke!!!!
Tirsdag var jeg ute å gikk tur med bikkja, vi kan telle en halv time- førti minutter rask gange/småjogg der. Konklusjon er at kondisjonen min er ELENDIG!!!
Onsdag fikk jeg besøk av ei venninne og vi gikk en halvtime i raskt tempo ...mens vi skravlet!!!!
torsdag måkte jeg igjen snø i over en time og bar tung seng inn og ut. Snøen var våt og tung!
I dag har jeg ingenting på planen- bare helgefølelsen, men ser jeg ut ser jeg at det blir snømåking i dag også, Minsten er hjemme fra barnehagen og har fri, så vi skal ut å ake/måke/leke.

Kosthold: Jeg har spist mer youghurt naturell med hasselnøtter i til frokost denne uka i stedet for brød. Til lunsj har jeg spist mye egg, stekt, kokt, på knekkebrød eller sammen med stekte grønnsaker, et eple og en banan innimellom. Middagen har jeg spist mindre porsjoner enn vanlig og jeg har spist knekkebrød til kvelds. Jeg føler at dette er et stort hopp fra det jeg har gjort tidligere. Jeg har vært mer bevisst, valgt å spise mindre brød, godterier og mindre porsjoner. Jeg har drukket masse vann og om jeg har hatt lyst på noe til kvelds så har jeg klart å holdt unna både søtsaker og andre godiser.  Fremskritt!!

Klapper meg litt på skulderen og syns jeg har gjort en innsats.
Håper jeg klarer neste uke også.

 

I helga skal jeg ha ett glass vin eller to (om jeg ikke skal kjøre/hente barn selvfølgelig), jeg skal lage taco og være masse ute med ungene i snøen. Dra kjelke på jordet, gå i snøen, måke akebakker og bruke meg selv ute! Det er planen:)

Jeg kjenner at det er i denne graden jeg kan være flink, ta med meg barna på det jeg får til, prøve å tenke jevnt,  avansere etter hvert. Ikke være superflink, lære litt etter hvert og være fornøyd med det jeg kan klare. Kjenner at hvis jeg kan synliggjøre dette for meg selv så klarer jeg å være sånn såre fornøyd og blir inspirert til å gjøre mer. Noen fler som har vært litt mer bevisst?

Ha en flott helg, med eller uten bevegelse!!

En familie betyr hardt arbeid

Når jeg ser tilbake ser jeg at de siste innleggene mine er preget av at jeg er litt sliten, at jeg har behov for å ha litt alenetid, at jula har vært intens og at jeg kan høres ut som jeg har barn og lek helt opp i halsen. For å være helt ærlig så er det nok slik at jeg har hatt noen episoder helt i vrangstrupen og jeg har fått min høydose av julefred og høytid, fridager og lek for en periode. Er det lov å si? Kan jeg si sånn uten å være en dårlig mamma?

 Min aller største jobb er jo nettopp å være mamma. Det å passe på- sammen med pappaen- at alle har det bra, føler jeg er min aller viktigste oppgave. Men hva gjør deg til en god mamma? hvilken kvaliteter skal en god mamma ha?

Hvordan bli en god forelder?

Dette er overskrifter du kan lese mange plasser. Jeg hater sånne overskrifter fordi jeg aller helst vil tro at det jeg gjør er bra nok.

Men å være like god til enhver tid er ikke alltid like lett. Det hender jeg har dager hvor jeg er så sliten at jeg ikke orker å gjøre det lille ekstra, hvor jeg bare vil holde på for meg selv, få unna meg husarbeidet og ha noen øyeblikk alene.

Det hender at jeg er i et modus hvor jeg bare vil ha en kaffekopp og lese "Kamille" i fred og ro. Da kan jeg foreslå at de skal leke med ting på egenhånd. Enkelte ganger har jeg vært så sliten av mas og kjas at jeg har tatt med meg boka mi på do og skylt på diare, bare for å være fem minutter i fred.

Er jeg alene om å føle det sånn til tider? er det skadelig? Jeg mener selvfølgelig ikke at jeg er sånn hele tiden, men innimellom på en sliten ettermiddag eller en tidlig søndag morgen føler jeg det sånn.

Jeg syns det er kjempekoselig å sitte ved kjøkkenbordet og snakke med barna, lytte til dem, høre hva de er opptatt av, hvordan skoledagen har vært, kose oss med et godt måltid, gå tur i skogen, leke ute, bake, tegne, perle, pusle og bygge lego. Men jeg er ikke alltid klar for å sette sammen en lego politibil en søndag morgen klokken 06.15. Da vil jeg aller helst ha litt tid for meg selv. Det må da gjelde fler enn meg? Jeg får innimellom følelsen av at vi skal være så engasjert, inkluderende i leken, og tilstede at jeg føler meg oppspist til tider...

Er det greit å vifte barna bort? å be dem om å finne på noe annet så du får noen minutter for deg selv? hva slags barn får vi om de blir forventet å bli sett og hørt til enhver tid på døgnet? hva slags ungdommer vil de bli om de forventer at vi skal kaste fra oss alt vi har i hendene til enhver tid for å bli med på det de fordrer?

Hva gjør du for å overleve hverdagene når det til tider er slitsomt rundt deg?
Sender du barna i bhg når du har fri selv? har du i så fall god samvittighet?

Dagen i dag

Dagen i dag er viktig! I dag har jeg fri og tid:) Jeg sitter her å koser meg, gradestokken viser null og joggeskoene med pigger på står i gangen. Jeg skal ut. Det er sol, jeg er alene, gleder meg!
Skynder meg løper ut før noen rekker å få tak i meg!

HA EN FLOTT DAG!