Når jeg ser tilbake ser jeg at de siste innleggene mine er preget av at jeg er litt sliten, at jeg har behov for å ha litt alenetid, at jula har vært intens og at jeg kan høres ut som jeg har barn og lek helt opp i halsen. For å være helt ærlig så er det nok slik at jeg har hatt noen episoder helt i vrangstrupen og jeg har fått min høydose av julefred og høytid, fridager og lek for en periode. Er det lov å si? Kan jeg si sånn uten å være en dårlig mamma?
Min aller største jobb er jo nettopp å være mamma. Det å passe på- sammen med pappaen- at alle har det bra, føler jeg er min aller viktigste oppgave. Men hva gjør deg til en god mamma? hvilken kvaliteter skal en god mamma ha?
Hvordan bli en god forelder?
Dette er overskrifter du kan lese mange plasser. Jeg hater sånne overskrifter fordi jeg aller helst vil tro at det jeg gjør er bra nok.
Men å være like god til enhver tid er ikke alltid like lett. Det hender jeg har dager hvor jeg er så sliten at jeg ikke orker å gjøre det lille ekstra, hvor jeg bare vil holde på for meg selv, få unna meg husarbeidet og ha noen øyeblikk alene.
Det hender at jeg er i et modus hvor jeg bare vil ha en kaffekopp og lese "Kamille" i fred og ro. Da kan jeg foreslå at de skal leke med ting på egenhånd. Enkelte ganger har jeg vært så sliten av mas og kjas at jeg har tatt med meg boka mi på do og skylt på diare, bare for å være fem minutter i fred.
Er jeg alene om å føle det sånn til tider? er det skadelig? Jeg mener selvfølgelig ikke at jeg er sånn hele tiden, men innimellom på en sliten ettermiddag eller en tidlig søndag morgen føler jeg det sånn.
Jeg syns det er kjempekoselig å sitte ved kjøkkenbordet og snakke med barna, lytte til dem, høre hva de er opptatt av, hvordan skoledagen har vært, kose oss med et godt måltid, gå tur i skogen, leke ute, bake, tegne, perle, pusle og bygge lego. Men jeg er ikke alltid klar for å sette sammen en lego politibil en søndag morgen klokken 06.15. Da vil jeg aller helst ha litt tid for meg selv. Det må da gjelde fler enn meg? Jeg får innimellom følelsen av at vi skal være så engasjert, inkluderende i leken, og tilstede at jeg føler meg oppspist til tider...
Er det greit å vifte barna bort? å be dem om å finne på noe annet så du får noen minutter for deg selv? hva slags barn får vi om de blir forventet å bli sett og hørt til enhver tid på døgnet? hva slags ungdommer vil de bli om de forventer at vi skal kaste fra oss alt vi har i hendene til enhver tid for å bli med på det de fordrer?
Hva gjør du for å overleve hverdagene når det til tider er slitsomt rundt deg?
Sender du barna i bhg når du har fri selv? har du i så fall god samvittighet?
Hei! Jeg har nettopp begynt å følge bloggen din og fikk lyst til å svare på dette. :o) Jeg er også av den oppfatning at unger må lære å leke på egenhånd, de må faktisk lære at de ikke er 110% sentrum i foreldrenes tid til enhver tid - noen ganger må vi voksne lage mat, støvsuge, sette på en vaskemaskin osv. Jada, man kan ta med ungene, men man kan også si at "Lille Knupp nå må du leke alene en stund til mamma er ferdig med å støvsuge, så kan vi legge det puslespillet etterpå." Det er lov det. Unger tåler å kjede seg - det blir de kreative av!
SvarSlettJeg jobber i et bibliotek og jeg skal love deg at de to åpningsdagene i romjula hadde vi besøk av en del småunger (i barnehagealder) som var usedvanlig sutrete og tydelig leie av at hverdagen ikke var som den pleier. :o) Vi hadde våre hjemme i romjula da de gikk i barnehagen og hver nyttårsaften sa vi at neste år - da skal de få være i barnehagen for vi var slitne av sutring og klenging og unger som kjedet seg. Neste jul? Da var de hjemme... :o)
Så koselig at du har begynt å følge meg:) håper du holder fast! Ja sånn har det for så vidt vært her også, at vi har snakket om at barna skal få være i bhg og sfo romjula når det er åpent, men det skjer ikke, vi går på med friskt mot hver eneste jul:) Ja jeg mener også at de må klare å leke litt, være litt kreative på egenhånd og at det er greit at de ser at vi voksne også har behov for egentid og at alt ikke passer alltid. Jeg har et innlegg på tunga om tenåringer som også tror de er de eneste i verden, men håper de vokser det av seg etter hvert:)
Slettnå skal jeg inn å besøke siden din og hilse på:)
koselig at du har funnet frem til meg og velkommen tilbake:)
Jeg er helt enig med deg. Unger har godt av å klare seg selv innimellom. Men enkelte unger er også enklere å be om å klare seg selv enn andre. Og av og til får man skikkelig teit, dårlig samvittighet.
SvarSlettVi sender ofte ungene i barnehage/SFO selv om vi, eller det vil si det er oftest Henning, er hjemme på dagen. Kanskje de får litt kortere dager, men ikke alltid det heller.
Så du er slett ikke alene i verden..
Godt å høre casa Didriksen! Man føler enkelte ganger at man er stygg som foreslår at de kan finne på noe på rommet, selv om man ikke holder på med noe spesielt, men at man bare vil ha to minutter alene. Som du sier så har enkelte barn lettere for å finne på ting alene og andre barn er veldig opptatt av voksenkontakt til stadighet. De sistnevnte er en utfordring og kanskje dem man får mest dårlig samvittighet over. De "flinke" behøver man ikke be så mye, de gir deg automatiske pustehull. Her må i alle fall alle barna klare seg litt selv innimellom og finne på noe for seg selv, men så får de som regel tilbake i bøtter og spann når jeg har fått noen øyeblikk for meg selv. Da kan jeg gi dobbelt:)
SvarSlettDu er så absolutt ikke alene!
SvarSlettJeg er av dem som er helt avhengig av en liten dose tid for meg selv - særlig de dagene jeg har barna hjemme med meg fra morgen til kveld! Jeg synes det er viktig at de lærer seg å leke for seg selv. Jeg har lært av erfaring at det er lettest å få et pusterom dersom jeg gir ungene litt dedikert oppmerksomhet først, for eksempel kan de leke kjempefint for seg selv dersom jeg sitter og leser bok eller legger litt puslespill sammen med dem først. Så trekker jeg meg tilbake en stund. Ellers synes jeg at helgene er en god mulighet til å splitte opp og få litt tid for seg selv. Vi passer også på å gi hverandre rom for en kort løpetur med hunden eller bare en luftetur etter middag innimellom mens den andre tar ungene. Og så videre.
Det er utrolig viktig å huske på å gi seg selv litt påfyll, og absolutt ikke noe å ha dårlig samvittighet for! :-)
tusen takk for fint svar. Jeg kan tenke meg at dette er en kjent situasjon som, du som har så mange tette, også har følt på ja. Jeg kjenner vertfall at jeg kan ha mye mer energi når jeg har fått litt påfyll i form av egentid;) Jeg syns også det er lettere å finne på noe med dem, for så å trekke seg tilbake når leken er i gang. Da kan de holde på ei stund mens jeg gjør andre ting..og blir det tull så er jeg med å leker et kvarters tid til og så kan jeg kanskje få gjort litt til:)
Slett