Forberedelser til barnebursdag

Jeg smelter sjokolade i vannbad til marshmellows, søler på benken og skynder meg til vaskerommet med den brukte fillen. På veien dit snubler jeg i de nyvaskede klærne jeg tok ut litt tidligere. Jeg er innom badet for å hente tørkestativet da minsten er ferdig på do. Vi tørker, vasker hender og jeg slenger med meg både tørkestativ og et par møkkete sokker tilbake til vaskerommet, henter klærne og henger de opp. Tilbake til sjokoladen... nesten smeltet...
Mens jeg venter heller jeg gele som er nesten avkjølt opp i engangsbegre og putter dem i kjøleskapet. Sjuåringen er sulten og jeg fisker med meg brød og pålegg tilbake.  Smører mat. Jeg tar meg en kaffe, sjokoladen er smeltet, dypper marshmellows i sjokolade og setter dem på bakepair. Inn i kjøleskapet med dem. Resten ordner jeg i morgen. Med mange baller i lufta blir det selskap i morgen - godt jeg ikke er mann!!

For godt til å være sant!

Jeg har skrevet om dette tidligere og nå i late sommerdager evaluerer jeg. Hvor i livet er jeg?

Jeg har alltid sett for meg at jeg skal ha et stort hus fylt til randen med glade barn, koselige dager med liv og røre, engasjement, gode samtaler over bungnende middagsbord, kunst på veggene, grønnsakshage, mann i arbeidsklær..ja rett og slett det jeg har sett for meg er et meningsfylt hjem!

 -og jeg er på god vei.. jeg styrer og suller i huset mitt, maler litt, flytter på møbler, baker, lager middager og koser meg i mitt eget lille hjem. Når solen skinner, verandadøra står på vidt gap, nyplukkede blomster står i krukker på verandaen og mitt hjem er fylt av familie, venner og barn -  da har jeg det som plommen i egget.. Jeg elsker styr, til enhver tid ha noe å henge fingrene i, bare det ikke er en vaskefille. Jeg er ikke glad i å vaske, men hvis jeg kan møblere litt, eller male i tillegg så er det ok. .Jeg elsker å bli invitert inn i andres hverdager og deler gjerne noen av mine:) og innimellom har jeg opp til flere prosjekter i mitt lille hodet på gang.

Er jeg i mål nå? Er jeg fornøyd?, spør jeg meg selv?

...egentlig er jeg veldig fornøyd med livet jeg lever, jeg er tilfreds.. med glade barn, hektiske dager, livet som bare ruller avgårde, ting som skjer.. bake en pai, plukke noen sommerblomster, kjøre et tenåringsbarn, luke i bedet mitt, skravle på verandaen med den som måtte stikke innom, støvsuge litt .. bare helt vanlige hverdager.

Men hverdagen er ikke Bare Bare.. De er livet! Livet skal være skjønt, gi deg mening, føle at du lever her og nå... hva skal til for at jeg skal få enda bedre hverdager? Akkurat nå står vi på hodet midt i  sommeren,..lange late sommerdager (ikke spesielt varme), med en påfallende travel høst med jobb og småbarn-storebarn hverdager- så jeg tror at akkurat nå skal jeg bare nyte dagene som ER... og dette skriver jeg ikke for å late som vi har det mye bedre enn alle andre..for det har vi nok ikke, men akkurat nå handler om å bare være fornøyd med det du har, og disse øyeblikkene må vi ta vare på.

Vi har hatt en flott uke som har gitt oss mye, sånt passe fint vær, vi har vært noen dager på hytta med småbarna, vi har hatt besøk av venner vi ikke har sett på lenge og grillet ute på tur med andre venner, familiebesøk har vi både vært på og hatt,  jeg har ommøblert og bakt litt og plukket min aller første sukkerert. Neste år blir det fler! Som jeg sa; vi nyter og lever...og når høsten kommer braker det løs.

Ett barn starter opp på påbygg, ett barn starter som lærling, ett barn starter på vdg, ett barn skal opp i 2. klasse og ett barn starter på siste året på barnehagen- og jeg? jeg starter opp i full jobb igjen. Jeg har vært priviligert og kunne vært hjemmeværende for det meste de tre siste årene. Nå skal jeg tilbake i jobb, ny jobb, nye utfordringer og nye kollegaer. les gjerne dette om det å søke ny jobb  Jeg gleder meg, og samtidig gruer meg litt for de daglige utfordringene vi kommer til å møte. Mest av praktisk karakter. -men foreløpig bare nyter vi!!

Jeg kjører opp, jeg kjører ned...hmmmmmmmmmmmmmmmmmmm..trallala

Den største utfordringen med mange barn, er hos oss LOGISTIKKPROBLEMER. Det hentes og kjøres til alle døgnets tider, av forskjellige grunner, til forskjellige steder, noen skal på jobb, andre skal på kino, èn skal på trening, en skal til venner, til og fra buss, hjem fra sfo, barnehagen, butikken, syklubb, jakt, jobb, møte på skolen, foreldremøte i bhg...ja, du vet.. som hos alle andre. Men når ALLE skal hit og dit, på samme dag, alle de tre eldste skal på henholdsvis jobb, buss, kino og fest osv så blir det mye på ett menneske!!...særlig når mannen er på jakt HELE dagen!

Jeg rekker knapt å få småbarna inn igjen døra, før en ny runde,...og tiden i mellom er for knapp til å finne på noe skikkelig,.. og for lang for å sitte i bilen å vente. Kjenner at det er grunn nummer 1 for å flytte til mer sentrale strøk...

Så slår fornuften inn. Vi kan jo ikke bare selge huset vårt, nyoppusset 2.etg, praktisk å bo i, skogen til nærmeste nabo, jaktterreng utenfor døra, fred og ro...for at ungdommene som iløpet av 3-5 år (kanskje, muligens, for å være mest realistisk) har flyttet ut eller vertfall kjører bil selv... Jeg tenker at da kan de store som bor hjemme, kjøre de minste litt til og fra eller ta en tur på butikken..

...som lørdag kveld da jeg var kjempesulten og sliten av influensa og  veldig klar til å spise taco.. så manglet vi rømme!! Jeg skulle gitt hva som helst hvis noen kunne kjørt for meg!
Mannen orket ikke ut igjen, han mente at taco uten rømme var naturlig og godt, mens jeg spiser ikke taco uten rømme!!! Jeg måtte på igjen med skoa og ut i bilen, få tak i rømmebokser og hjem!! vel hjemme spiste jeg meg mett og god og nøt en ekstra rømmeklatt på nacho chipsen min! Vel fortjent!

Spiser du taco uten rømme?

Bildene er for øvrig fra gangen i 2.etg, nyoppusset fra begge ender med inngang til alle de fem soverommene. Mangler både skap og noe på veggene ennå, men vi er ferdige!! deilig!