Hvordan elsker vi?

"La det være avstand i deres samvær, la himmelens vinder danse mellom dere.
Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til et bånd: La den heller være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster.
Fyll hverandres begre, men drikk ikke av ett beger.
Gi hverandre av deres brød, men spis ikke av det samme brødet.
Syng og dans og vær glade, men la den andre få være alene, slik strengene i en lutt er adskilte, selv om de skjelver i den samme musikken.
Gi deres hjerter, men ikke i den andres varetekt. For bare livets hånd kan holde om deres hjerter.
Og stå sammen, men ikke altfor nær hverandre: For templets pilarer står adskilte, og eiketreet og sypressen vokser ikke i hverandres skygger."
                                                                                                Khalil Gibrans "profeten"

Hvordan elsker vi dem vi elsker?

Når du er av dem som vil eie de menneskene du elsker. Du vil beskytte, verne og gjøre alt for disse kjære, nære som du elsker, men det er ikke nødvendigvis slik at kjærligheten må ha total nærhet. Man må gi folk plass til å leve sine egne liv.
Det er noe av det vanskeligste jeg gjør...
Ta barna mine for eksempel. Jeg vil gjerne ha full kontroll, og gjøre livet så behagelig som mulig for dem, jeg vil gjerne ha gitt dem himmel og hav... men det er nødvendigvis ikke den beste måten å elske på... elske på avstand, betrakte og oppleve er vel så viktig...

Jeg kjenner at det å gi slipp på dem er vanskelig, å la dem få ta egne beslutninger og ansvar, det å forstå at det er Deres liv og ikke mitt. Jeg har snart gjort min del og nå må jeg tålmodig stå å se på om de retningslinjene jeg har formet blir brukt. Jeg kan bare håpe at jeg har gitt dem nok sunn fornuft, gode holdninger og verktøy til å leve livet på den måten de ønsker. Jeg kan fortsatt være der å gi råd, veilede, hjelpe,-.... men grunnpilarene er satt.
Så mye jeg skulle gjort annerledes, men som ble som det ble.... for sent, men kanskje ikke forgjeves.

Dette gjelder også måten å elske den du elsker på, du kan ikke eie med hud og hår..vi har hverandre bare til låns, hvor viktig er det da ikke å behandle det du låner med verdighet? Du kan ikke tvinge noen til å tilhøre deg.... jeg bare benytter meg av- jeg lever sammen med- jeg låner min kjære...han er ikke min... jeg eier han ikke... hvor viktig er ikke dette i hverdagen du har sammen. Han er et annet individ, en annen person med andre følelser, holdninger og reaksjoner. Hvor ofte tar jeg ikke dette for gitt?

En gang bestemte jeg meg for å respektere mennesker og tolerere deres små feil, ..nå syns jeg nesten de er sjarmerende, og jeg bestemte meg for å stole på dem slik at de skal kunne ha sin frihet til å gjøre hva de har lyst til.. jeg skal ha tro på dem i det de ønsker å gjøre... Det er viktig for meg, prøve å forstå hvorfor andre tenker og gjør som de gjør, finne hemmeligheten i hvorfor andre tenker på en annen måte enn meg...hva er deres intensjon og ønsker?

På et tidligere tidspunkt i livet var det f eks veldig viktig for meg å gifte meg, jeg ville gjerne eie, ..skulle være min, forsikre meg om evig kjærlighet... nå er det mer viktig for meg at vi vil leve sammen, ikke fordi noe binder oss sammen, men fordi vi har lyst. Fordi vi finner noe i den andre som gjør at vi velger å dele dagene sammen, vi er ikke bundet til å elske i gode og i onde. Vi har begge vår frihet til å kunne velge annerledes hvis vi vil, men vi vil ikke....det er for meg på nåværende tidspunkt viktigere enn å være gift...  han er fortsatt "mannen min", men fordi han hver eneste dag fortsatt velger å være det og det er spennende å hele tiden finne nye sider som gjør at jeg fortsatt kan forstå hvorfor jeg velger han. Men det er ikke dermed sakt at vi aldri kommer til å gifte oss;)
Akkurat nå syns jeg vi lever litt som plutti pott: "vil du være med så heng på!"...

Hva med deg? syns du dette er vanskelig? Er du gift?

DET ER IKKE TIL Å TRU!!

 

Mannen skal på sin årlig jakt-tur og skal være borte i dagevis. Fra tirsdag til søndag...

 

 

Dette innebærer en del organisering og innlegget mitt handler for så vidt om menn (min mann)

 og organisering.

 For å ta skrytet først så må jeg fortelle at mannen er veldig flink på typiske manne-ting, som å hogge og bære inn ved, finne frem ski, kjelker osv, frese og måke snø, overse rot, la ting flyte og heller leke med barna, sånn som gjør at hverdagen blir litt lettere å leve i. Han er den rolige, mest balanserte av oss to. Det er han som står for humoren i huset og som gjør hverdagene her til noe som glitrer litt mer innimellom.

MEN når mannen skal reise bort så ser han KUN sitt eget. Egentlig er jeg på en måte litt sint her jeg sitter. Nå har han mast siden i går kveld, på hva han må huske, hva han ikke kan glemme, lurer på hvor ting er, om vi har pulverkaffeglass her, sjekket reiserute, reisetid, veier og værvarsel på nett, lett etter bikkjebånd og andre duppeditter. Han hadde ikke tid til å kjøre minsten i bhg i dag fordi han skulle pakke! Han har hele dagen i dag på seg fordi han ikke skal dra før kl 17.00 og han skal da pakke!!!!.... Vi snakker da om sju-åtte timer... i hele dag. Nå står det truger på tørk foran ovnen. Klær og ryggsekker overalt. To til tre huskelister på benken, våpen, poser med sengetøy, vannkanner, peil til bikkja, hodelykter osv over alt her!

 

Til slutt er det sånn at når han har reist er det rot overalt her. Jeg hører ytterdøra gå igjen og det blir en litt sånn sugende stillhet, jeg sukker og ser at jeg står igjen med fem barn, tom vedkurv, og masse ting som skulle vært ordnet. Han har da kun sett seg selv i to dager og har stresset rundt for å få pakket med seg alt jeg hadde klart å få pakket på en halvtime. Det finnes ikke tvil. Vi damer er flinkere på organisering og tilrettelegging enn menn!!! Dette takler de ikke.

I dag er han i tillegg småamper fordi han har for mye å tenke på og oss andre ofrer han ikke en tanke.

 

Jeg må le litt for meg selv og ser for meg at jeg tar av og reiser bort i fem dager og overlater alt til han. Det går ikke... ikke mulig!!! Jeg syns jeg ser at jeg kunne brukt to hele dager på virre rundt, pakke, satt hele huset på styr med kofferter, badetøy og sko, latt barn og hus klare seg selv og så reist  nesten uten å si hade engang. Jeg håper på en måte at han rekker å tenke over de to siste dagene da han skal sitte fire timer i bilen for seg selv, på tur inn i skauen- og kjenner jeg han rett så ringer han etter et par timer og har brukt hodet litt fornuftig. Da har jeg fått ryddet det værste og rukket å savne han litt allerede, så det er lite kjeft å få. Jeg kjenner han jo, vet hvordan dette arter seg hvert år, er innstilt på det og orker ikke bry meg egentlig... bare betrakter med et lite smil om munnen... selv om det ikke er så veldig mye sjarmerende med noe av det.

 

Det blir mye organisering på meg med fem barn i huset alene og det er mange dager å vente for minstemann og den resterende bikkja, som kanskje er aller mest avhengig av mannen i huset. Les  dette innlegget fra i fjor om du vil vite hvordan de ventet da.

 

Selv om det blir ekstra jobb på meg nå i en ukes tid så får jeg samtidig en masse tid til overs. Kveldene når smågutta sover og de store ser tv, pc, er på rommet, borte... har jeg ofte all verdens prosjekter på gang. Sist mannen var borte malte jeg en hel del skap og andre ting. Det er på en måte som om arbeidslysten min trenger seg på. Jeg har noen planer nå også, men vi får se hva det blir til .Ofte blir det mye impulshandlinger etter tid og energinivå.

 

FLERE SOM HAR MENN SOM TAR AV NÅR DE SKAL PÅ TUR????

En fredag formiddag

Når du på en fredag formiddag holder på med husarbeid i høye hæler (for å lære meg å gå i dem) og du smådanser etter denne sangen ... blir du glad:) du føler deg nesten litt på fest, i stemning og ...småforelsket igjen...når mannen løper til og fra forbi meg, ut og inn i arbeidsklær for å sage, hamre og lage ferdig barnerommene oppe i 2 etg. Han ser rart på meg og jeg lurer et øyeblikk på hva han tenker...så fortsetter vi i hvert vårt hjørne...

Sommertid

Vi spiser fortsatt kaker!!

 

 I går var vi både på Lilleputthammer og Maihaugen og til slutt på loppemarked til kvelds. Vi fikk med oss et par lekebiler, en lekeborg og en sjuarmet lysestake hjem.

                  Denne fikk meg til å tenke på jul:) Hvor fin den vil bli i vinduet i adventstiden!!

Om gretne gubber, ny sofa og ferieplaner

Noe alà dette kan det se ut hos oss!

Forrige natt våknet jeg av et skikkelig rabalder. Mannen ligger å forbanner meg opp og ned " Æ itte normalt veit du å sætta rammer og speil og gamle saker ælle stænn!!" "nei `n sku kaste ælt sammen så langt en fækk det" Så hører jeg noe kastes i gulvet og mannen fyker opp av senga og inn på badet.. der blir han lenge.

Jeg har en tendens til sette nips og rask overalt og denne gangen gikk det igjen ut over mannen.. det gjør det forsåvidt ofte, noe jeg mener er selvforskyldt  fordi han er et vimsehode. Denne gangen må jeg si meg enig at det var en smule uforskyldt.

Vi har en hylle over senga...(veldig upraktisk og jeg har tenkt å fjerne den maaange ganger.. nå når minstemann flytter ut så har jeg tenkt seriøst å gjøre noe på det rommet) over denne hylla har vi vindu og foran vinduet henger en rullgardin. I natt var det orkan styrke i vindkastene ute og jeg hadde satt vinduet på vidt gap, noe som gav rullegardina en fin sving. Bildene av barna som vi har på denne hylla over senga fikk seg en flyvetur og havnet da midt i hodet på mannen som sover med hodet rett under. Han fikk skikkelig hovent øye med kutt... 
jeg kunne ikke for det, etterpå ble jeg liggende å tenke på dette angrepet.. å bli vekket av en bilderamme som klarer å lage skikkelig kutt over øyet på deg når du sover er ikke gøy...men jeg kjente latteren boble i meg lenge etterpå.

 Ellers har jeg fått tak i ny sofa til oss, en billig penge på Finn gjorde at vi byttet ut et par blå monstre som har tatt altfor mye plass i stua vår i altfor lang tid... men du ser hvor barna velger å sitte!! Jeg fikk inn den nye sofaen i går kveld men ikke ut de blå gamle, men det er jo der barna vil sitte... Dessuten ble lampa slett ikke passende der den var, de blå og grønne putene skal bort, veggen bak ble tom og jeg er nødt til å ut for å hente inspirasjon!!

 Det ser ut som det gjør hos oss med presenning i trappa, planker foran Tv`n, sofaer i hytt og pine og rot her og der fordi vi både pusser opp på 2 etg og samtidig har jeg mine prosjekter nede som pågår.. litt her og der...et salig kaos, men det blir nok bra til slutt.

Her arbeides inn alle feriepenger og alt annet av kroner for oss i år. En investering som gjør godt for alle på lang sikt. Altså ingen ferie på oss i år heller...debatten flyr rundt oss om "barn som får lov til å dra på ferie eller bare må være hjemme". Det er slett ingen negativ ting syns jeg. Så lenge vi har lego, vann, sol, brødskiver i nisteboksen og godt humør så blir det ingen nød!

Om spysyke, små barn OG MANNFOLK!!!

Rimelig lang natt bak meg med en toåring som har både kastet opp og bæsjet seg ut opptil flere ganger denne natten. Samtidig har jeg ligget på tå hev for å høre om det er noen av de andre barna som har startet, noe jeg regnet med ville skje men som ikke skjedde...da kommer det vel i dag da.. og med en usaklig husbond som klager så fort han ikke har kontroll over situasjonen så er det liksom så koselig å ha syke folk rundt seg i utgangspunktet... Det hele startet da minste trompeten kastet opp over hele kjøkkengulvet i går kveld før leggetid (også kommer det alltid på kvelden!!!) og da flyr en spinnvill mann rundt meg å maser: du kan jo kanskje ta han med på badet da.. (JA å få spy hele veien inn gjennom gangen? nei da er det bedre å holde seg i ro) Du behøvde jo ikke å la han få såå mye mat i kveld da, (NEI for jeg visste han kom til å spy opp igjen alt fra hele ettermiddagen tror du?)
Og enda værre ble det da vi skulle prøve å sove litt,,... minsten kastet opp over hele senga og samtidig bæsjet han ut over hele, gjennom pysjen og det som ellers var.. Det er jo ikke noe rart da du.. så kom han ikke på noe å si.. men det er liksom bare å få skjøvet skylden over på meg, da er alt i orden, men nå kom han tydeligvis ikke på hvorfor det skulle være min skyld at minsten kastet opp og bæsjet ut alt..
Han brummet ut i stua igjen for å se på tv "til det roer seg" som han sier, mens jeg står igjen med et barn som skriker, ei seng som må skiftes på, klær og håndkler rundt hele badet, pysj som bader i bæsj, osv... og han bare stikker av fordi det er synd på nesa hans liksom som lukter ille lukter... hva med meg da som står trødd nedi dette her??? isj mannfolk er og forblir noen pyser...
Men dette her med å absolutt legge skylden på meg da??? hvorfor det? har det noen hensikt? kan ikke  mannfolk stå opp for seg selv og kanskje vurdere kritisk om de kanskje kan ha hatt en finger med i det som skjer? å neida... men nå var det vel verken min eller husbonden sin feil at minstetrompeten startet ballet med noe som vi sikkert alle mann er blitt smittet av... jeg ser frem til en lang helg, fulle vaskemaskiner og bøtter med spy... bare for å informere; her er vi fem barn og to voksne... sier seg selv... GOD HELG