Jeg- en erotisk kvinne?

bildene er hentet herfra

Den hverdagslige praktiske kvinnen, det er meg. Midt mellom handleposer fra Kiwi og europris har du meg. Med hverdagslig hårsveis, en ytterjakke fra Didrikson, Ilse Jacobsen støvler og en stor rød kassebil, en flokk med unger og muffinsmage. DET er meg!

Hvor er den erotiske kvinnen tatt veien? med litt ettersittende tøy, med litt utringet topp, med litt farge i håret og smykker som raslet da jeg beveget meg?
Hun har trynet på hodet ned i Kiwiposen og blitt med inn i den praktiske posesamleren i benken. Der sitter hun, meget misfornøyd med å ikke bli tatt frem igjen.

Jeg savner henne. Følelsen av å føle seg fin, sofistikert, damete og fjong. Jeg savner å se meg selv i speilet og tenke at jeg er ok. Uten å føle at jeg ser sliten ut, trøtt, kjedelig hårsveis.., etc
Jeg har nye sko med litt hæl, hverdagssko, de står på vaskerommet-klar til bruk.. hva går jeg i? møkkete røde joggesko! Jeg har en marimekko-blå-kåpe, den er kjempekul, hva går jeg i? i en mørkeblå allværsjakke fra Didrikson.

Tenk å finne igjen denne kvinnen?!! hvordan skal jeg gjøre det? jeg trenger inspirasjon og tid! Jeg trenger alenetid uten å måtte bruke den på klesvask, jeg trenger en tur på butikken uten at det er Kiwi som får førsteprioritet, og jeg trenger penger som jeg kan bruke på meg selv, uten å tenke at jeg burde kjøpt ny overtrekks-dress til minsten i stedet.

Jeg ønsker å komme tilbake til å bli en modig, moden, fin, kvinne, en som har respekt for seg selv, en som bruker litt mer tid på utseende sitt, og som er fornøyd med seg selv. Ønsk meg lykke til!

Så høyt elsker man...

 

Barna er den største motoren i livet mitt. Det ligger mye kraft i det å elske så mye. Derfor har jeg nå sittet hver kveld hele uka og "brodert" bokstaver på russebuksa til høna. Hver eneste bokstav måtte til slutt festes med nål og tråd, pent sydd på alle kanter for at det skulle sitte. Jeg har sår på hver eneste fingertupp og hull i langfingeren siden bokstavene var beinharde å få nåla igjennom. Riktignok festet hun den ene bokstaven selv men ettersom både kundekveld og pakking til Landstreff kom i første rekke så ble det "mammajobb" til kvelds. Men hva gjør man ikke da....

Snart førti år og litt i krise?

Snart 40, førr, førti... og 100% uforberedt!!

Det er et faktum, jeg er snart førti! Noen kaller dette for krisealderen. Det er visst etter fylte førti det treffer inn. Jeg tror jeg er litt der! Det er mye verre for meg å fylle førti enn tredve kjenner jeg. Tredvetallet rundet jeg med blodet brusende i årene, jeg rundet med en heidundrandes fest, jeg var midt i mitt livs forelskelse og følte meg ung og jublende - full av muligheter. Jeg kjenner at jeg fyller førti om et halvt år med et litt annet utgangspunkt.
Jeg er skikkelig sånn "herregud, jeg er midt i livet og hva har jeg egenligt oppnådd?",
 "hva er min stil?", "hvordan er det egentlig jeg ser ut?"

Mote - jeg har ennå ikke blitt kraftfull, modig, fortryllende eller mystisk. Jeg syns selv jeg mangler særpreg. Jeg kjenner at jeg er moden for å ha ett visst stempel... Hva med en litt powerfull hårsveis!!

Hårsveis?? farge håret? skal jeg lysne det for å skjule de små grå som har kommet det siste året? og hva med garderoben min? når skal jeg sy kjoler i marimekkomønster, gå med gule knestrømper og blå hårbånd?  når skal jeg strikke meg verdens mest fargerike strikkejakke som jeg kan bruke hver dag?

Trening? Jeg burde løpt, jeg burde løpt flere kilometer om dagen.. Jeg burde styrket rygg, mage og holdninger!

Hva med Barn? Er jeg virkelig ferdig? skal jeg aldri ha flere? nei, det skal jeg ikke. Jeg hadde satt grensa på førti, hadde jeg ikke fått flere små til da så skulle jeg ikke ha flere. Punktum.

Karriere? Jeg er midt i en søkerprosess om dagen.. jeg kjenner jeg er lysten på å utvikle meg mer som fagperson. Men ingen har ringt ennå- ikke ett intervju har jeg nådd til.. må jeg allikevel tilbake til gulvet som sykepleier igjen?

Interesser og hobby? Jeg ommøblerer og maler, jeg syr og skriver litt, hobbyer jeg kommer til å ha hele livet, som jeg kan utvikle eller tone ned, ettersom energi og lyst. Men jeg finner ikke helt mitt bord...hva er typisk meg?

Reise? Jeg har aldri vært spesielt reiselysten- burde jeg blitt det kanskje? utforske verden litt mer?

MATVANER? Jeg er ikke særlig eksotisk i matveien... pannekaker og kjøttkaker er liksom helt greit ..........

Familie? Jeg drømmer stadig om store familieselskaper, om langbord og gryter med lapskaus, på verandaen under hagelykter på mørke høstkvelder... om at familien skal møtes flere ganger i uka og ha store middagskalaser i hop.

Det er snart på tide å sette inn støtet?!

Jeg vil så mye og har store ambisjoner..når skal de settes ut i livet?

Har du vært der? kjenner du deg igjen?

Når livet serverer sitroner- lag limonade av dem, er det noen som sier.. ja ja tenker jeg.. så får jeg prøve det da!

Å skryte uhemmet av seg selv

Jeg er blid, positiv, utadvendt, har lett for å komme i kontakt med andre mennesker, jeg har pågangsmot, stå-på-holdning og er lærevillig. Jeg ønsker å utvikle meg selv som fagperson. Jeg er utdannet ...osv osv.. Egentlig elsker jeg jo å være på jobbintervjuer for da kan jeg snakke om meg selv i minuttvis!

Jeg har brukt de siste ukene på å skryte av meg selv...uhemmet..

Jeg er i jobbsøkerprosess! Jeg vet at  nå begynner en ny periode av livet mitt, jeg vet at den søknaden jeg sender kan forandre livet mitt. Hvor vil jeg? hva søker jeg på? hva slags kvaliteter har jeg egentlig? Å selge seg selv er vanskelig og etter mange år i min egen boble tviler jeg litt på at jeg kan noe som helst. Samtidig så er det noe med å sette seg ned for å sette ord på sine egne kvaliteter. Man blir litt oppmerksom på seg selv og klapper seg selv litt på skulderen. "Oj, har jeg så mange kvaliteter? JA det har jeg jo"

Jeg har snart søkt femten forskjellige jobber de siste ukene, jobber jeg virkelig vil ha, jeg setter meg inn i hver enkelt, tenker meg en fremtid der, hva slags kollegaer vil jeg få? hva blir mine arbeidsoppgaver? Hva kan jeg?

Jeg skriver CV på CV, på visma enterprice, jobbsøk Norge..legger inn på nytt og på nytt. Jeg har skrevet CV sikkert fire ganger på en uke nå. Jeg lister opp hva jeg kan, kurs, utdanninger, yrkeserfaring, egenskaper.. jeg er snart ruset på meg selv! Jeg har reflektert så mye over meg selv de siste ukene at i dag skal jeg ut i solen, gå meg en lang tur og kjenne på mitt nye jeg.

Flere i jobbsøkerprosess? hva jobber du med?

kul konebil

 Jeg ønsker meg en kul konebil. En liten svart, koksgrå golf eller vertfall en svart en...

Jeg kjører rød stor bil, av typen kassebil med mange seter. Den er litt rustete her og der, ellers i godt hold. Jeg har det siste året skiftet ut alt fra registerreim og eksosanlegg til vannpumpe, bremsesaker og annet dill dall. Det har vært noe til enhver tid nå i det siste og nå kan det ikke være mer å skifte ut snart. Derfor burde jeg absolutt ha beholdt den. Jeg burde kjøre den nå i noen år til. Men jeg kjenner at jeg er liksom litt lei.. den store bilen som er vanskeligere å parkere fordi den er stor, som er så lett synlig overalt.. "Ja der er hun liksom".. Jeg kjører mer og mer alene og bruker den mer og mer i jobbsammenheng.

Den har vært så god å ha, jeg har fått med meg alle og enda fler, det har vært plass til venner og vi har samkjørt i bilen min, jeg har kunnet stoppet bilen for å smette baki bare for å ordne på en av barna, vi har kjørt trygt og sittet høyt oppe med oversikt. Vi har elsket den røde kassebilen..

Nå er det meget sjeldent jeg har med meg sju stk på èn gang og nå bruker vi helt andre typer barneseter. Det rekker langt med en stasjonsvogn. Vi har med oss ski og kjelker, men aldri vogn lenger, og vertfall ikke både tvillingvogner og sykler. Det er sjeldent jeg trenger så stor bil om dagen. MEN Jeg er jo så glad i den også da!!

og hva om jeg finner en ny, og kjøper katta i sekken, en som trenger nytt av alt.. samme runde om igjen.. det har jeg ikke råd til...ikke tid til heller.. det koster mye tid å stå uten bil dag etter dag!

Hva slags bil kjører du? Er den praktisk?

Hvordan elsker vi?

"La det være avstand i deres samvær, la himmelens vinder danse mellom dere.
Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til et bånd: La den heller være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster.
Fyll hverandres begre, men drikk ikke av ett beger.
Gi hverandre av deres brød, men spis ikke av det samme brødet.
Syng og dans og vær glade, men la den andre få være alene, slik strengene i en lutt er adskilte, selv om de skjelver i den samme musikken.
Gi deres hjerter, men ikke i den andres varetekt. For bare livets hånd kan holde om deres hjerter.
Og stå sammen, men ikke altfor nær hverandre: For templets pilarer står adskilte, og eiketreet og sypressen vokser ikke i hverandres skygger."
                                                                                                Khalil Gibrans "profeten"

Hvordan elsker vi dem vi elsker?

Når du er av dem som vil eie de menneskene du elsker. Du vil beskytte, verne og gjøre alt for disse kjære, nære som du elsker, men det er ikke nødvendigvis slik at kjærligheten må ha total nærhet. Man må gi folk plass til å leve sine egne liv.
Det er noe av det vanskeligste jeg gjør...
Ta barna mine for eksempel. Jeg vil gjerne ha full kontroll, og gjøre livet så behagelig som mulig for dem, jeg vil gjerne ha gitt dem himmel og hav... men det er nødvendigvis ikke den beste måten å elske på... elske på avstand, betrakte og oppleve er vel så viktig...

Jeg kjenner at det å gi slipp på dem er vanskelig, å la dem få ta egne beslutninger og ansvar, det å forstå at det er Deres liv og ikke mitt. Jeg har snart gjort min del og nå må jeg tålmodig stå å se på om de retningslinjene jeg har formet blir brukt. Jeg kan bare håpe at jeg har gitt dem nok sunn fornuft, gode holdninger og verktøy til å leve livet på den måten de ønsker. Jeg kan fortsatt være der å gi råd, veilede, hjelpe,-.... men grunnpilarene er satt.
Så mye jeg skulle gjort annerledes, men som ble som det ble.... for sent, men kanskje ikke forgjeves.

Dette gjelder også måten å elske den du elsker på, du kan ikke eie med hud og hår..vi har hverandre bare til låns, hvor viktig er det da ikke å behandle det du låner med verdighet? Du kan ikke tvinge noen til å tilhøre deg.... jeg bare benytter meg av- jeg lever sammen med- jeg låner min kjære...han er ikke min... jeg eier han ikke... hvor viktig er ikke dette i hverdagen du har sammen. Han er et annet individ, en annen person med andre følelser, holdninger og reaksjoner. Hvor ofte tar jeg ikke dette for gitt?

En gang bestemte jeg meg for å respektere mennesker og tolerere deres små feil, ..nå syns jeg nesten de er sjarmerende, og jeg bestemte meg for å stole på dem slik at de skal kunne ha sin frihet til å gjøre hva de har lyst til.. jeg skal ha tro på dem i det de ønsker å gjøre... Det er viktig for meg, prøve å forstå hvorfor andre tenker og gjør som de gjør, finne hemmeligheten i hvorfor andre tenker på en annen måte enn meg...hva er deres intensjon og ønsker?

På et tidligere tidspunkt i livet var det f eks veldig viktig for meg å gifte meg, jeg ville gjerne eie, ..skulle være min, forsikre meg om evig kjærlighet... nå er det mer viktig for meg at vi vil leve sammen, ikke fordi noe binder oss sammen, men fordi vi har lyst. Fordi vi finner noe i den andre som gjør at vi velger å dele dagene sammen, vi er ikke bundet til å elske i gode og i onde. Vi har begge vår frihet til å kunne velge annerledes hvis vi vil, men vi vil ikke....det er for meg på nåværende tidspunkt viktigere enn å være gift...  han er fortsatt "mannen min", men fordi han hver eneste dag fortsatt velger å være det og det er spennende å hele tiden finne nye sider som gjør at jeg fortsatt kan forstå hvorfor jeg velger han. Men det er ikke dermed sakt at vi aldri kommer til å gifte oss;)
Akkurat nå syns jeg vi lever litt som plutti pott: "vil du være med så heng på!"...

Hva med deg? syns du dette er vanskelig? Er du gift?

Unge jenter, rådyre vesker ... hvordan fremstår vi?

Jeg blir mer og mer provosert over unge jenter, (foreldrene deres)  som går med designervesker og jakker verdt opptil 15 000 kr!!!!
Okei, så om du vil gå med en fin veske så er det greit for meg, om den koster et par tusen så er det også greit- om du er voksen og betaler selv! Du er sikkert glad i eksklusive varer og handler mye av det fra før, du har en grei inntekt, lite gjeld, arvet masse penger eller har vunnet i lotto. Det er ikke noe i veien med det!!

Men hvis du er en helt vanlig mann i gata, med vanlig inntekt, med enebolig, med bulkete stasjonsvogn og gardiner kjøpt på jysk, så ser det fryktelig dumt ut at datteren din tripper rundt med jakke og veske til 15 000. Den henger liksom ikke helt på greip syns jeg. Da har du brukt altfor mye penger på datteren din!!

Hvis datteren din jobber og tjener pengene selv er det også nesten greit. Men bare nesten, fordi hun burde ha lært å prioritere annerledes om hun skal kunne flytte for seg selv snart.

Enten så har du råd til å leve denne standarden fullt ut, kjøre høy standard på alt du har- da har du mye penger, tjener godt, har lite gjeld eller har arvet... da vil det ikke være noe rart om datteren din kommer med veske til femten lapper eller at sønnen din har snowboard til samme sum. Men hvis du har en standard som de aller fleste i Norges land så tilsier det at du tjener en vanlig årslønn, og har du et par, tre, barn så har du ikke råd til å gi hver og enkelt så mange dyre merkevarer. -og hvis det ikke har seg sånn at datteren din ikke har vunnet en million i lotto,... så har hun ikke råd til å erverve seg disse tingene. Noen er flinke å spare, men hva skal du med en jakke til 8000 om du ikke har råd til å gå på kino? Hva slags pengebinge skal hun boltre seg i da hun skal ut i den tøffe arbeidshverdagen selv?

Kom ikke her å fortell meg at alle disse jentene som går rundt med disse veskene, er barn av rike mennesker. Jeg skal vedde skjorta mi på at noen av dem har en far eller mor som setter alt på spill for at datteren skal "passe inn", som er med å bidrar til at disse jentene går til på denne måten. Hva slags økonomibilde gir de sine barn?

 

Hva med å lage barna våre trygge nok, så de ikke trenger dyre ting for å bli sosialt akseptert? Hva med å finne sin egen stil? Les forrige innlegg!

ER det ok å gi barna sine så økonomisk frihet at de kan gå med så dyre vesker?
ER det ok å kjøpe dyrere bil til sønnen sin enn du kjører i selv?

Det er ikke snakk om at jeg er med å finansierer datteren min så hun kan gå rundt med slike ting. Hun er nødt til å tjene sine egne penger og prioritere selv hva hun ønsker å bruke dem til, men av meg får hun kun det som er mest nødvendig, som hun trenger. På den måten tenker jeg at hun da må finne sin egen stil, som hun føler hun har økonomi til- og som hun kan klare å identifisere seg med da hun skal ut på egenlivet!

Jeg har tidligere skrevet noe om hvor viktig det er å vise våre døtre at vi ikke er bare det vi ser ut til å være på utsiden, men heller vise det vi har på innsiden. Les gjerne;
Dette innlegget om hvordan vi selv fremstår som forbilder for våre barn,

Hva tenker du?

Hvor eksklusiv er du?

   

Når jeg funderer over disse unge jentene med designerveskene fikk jeg lyst til å reposte ett innlegg skrevet for et par år siden; her kommer det:)

 

Ingen vil bo i Ikea katalogen, alle vil stikke seg ut, være unik og spesiell som over hodet mulig. Men å være exklusiv koster, mener mange.

En familie trenger en stol. De tar sine 2,1 barn og går ut gjennom døren med navneskiltet "Svendsen" på, setter seg i sin helt vanlige sølvgrå Volvo og drar til Ikea, de kjøper seg en stol og drar hjem igjen. De har noen problemer med å få skrudd sammen stolen, og det skriver de en beretning om på facebook, får noen likes og så går dagen videre.

Det er ikke denne familien, denne møbelhistorien, som blir omtalt i interiørbladene, eller i lokalavisen. Den er for normal. Alle har ikeamøbler.

Alle vil stikke seg ut, være spesielle, unike og skille seg ut i den store massen.

 

Ida Hult er samfunnsanalytiker  og mener at det å lengte etter det exklusive  er en sterk voksende trend.
Før i tiden var identiteten vår koblet opp mot familien vi kom ifra og hvis vi kom fra en gård og far var bonde fortalte det samfunnet noe om hvem du var. I dag viser vi ofte hvem vi er gjennom det vi konsumerer. Det høres trist ut men er sant. Det er en viktig del av hvordan vi ser på oss selv- eller vertfall hvordan andre ser oss.

Er du "en sånn en som handler på HM"? eller handler du på små, exklusive butikker? og hvilken bilder gir vi av oss selv når vi handler mat? kjøper du kortreist og økologisk eller first price?  Ferierer du som så mange andre, i Thailand, over jul,- eller reiser du i høysesong til en mer eksotisk strøk med egen kokk og betaler ekstra for å fly på en litt bedre klasse?
Til og med sjokoladebiter kommer i ekstreme prisklasser, for ikke å snakke om vin, kjøper du en billig rødvin til helga eller blar du villig opp hundrelapper for å få den spesielle?

Å vite hvem man vil være, blant mange millioner andre mennesker er ikke alltid like lett. Status er viktig for mange. Før i tiden var det ofte mange penger som gav deg status, i dag har mange fler "Mange penger", derfor blir det mer måten å bruke pengene på som sier noe om hvem du er- og som gir deg status eller ikke status.  Den som ikke vil være en dusinpersonlighet  kan rett og slett ikke gjøre som alle andre - eller ha de samme tingene som alle andre.  Dette gjelder både for klær, møbler, hus og reiser, hvor mange barn du har og hvor du velger å bo.

Teksten er hentet fra magasinet Family Living, skrevet av Rebecka Åhlund, og den var så god at jeg bare måtte boltre meg i noe av essensen den.

 

Jeg har faktisk veldig sansen for det hun skriver om det å være exklusiv, men jeg har ikke sansen for å bruke alle pengene jeg har på det. Jeg prøver derfor å være min egen versjon av exklusiv, å skille meg ut i mengden med å gjerne kjøpe det litt spesielle, men jeg bruker ikke så mye penger på det.

 Jeg liker det ingen andre har, jeg liker at de gamle skapene i stua har en historie, om hvor vi hentet dem, hvor de kommer fra, hvilken farge de har under malinga, hvor de har levd.. jeg vil ikke ha det slik at når du kommer inn til meg så kommer du inn til naboen, jeg liker Ikea, men jeg vil ikke at mitt hjem skal være innredet som en identisk side fra katalogen deres.

Den gamle skjenken i stua minner meg om den gangen jeg fikk overtalt mannen til å kjøre til oslo, midt i verste rushtrafikken med stor henger for å hente møbler som sto på et gammelt atelier der, - mannen var sur og sa ikke ett eneste ord hele veien og hadde et innbitt tømmermannsfjes mens han rundet Sinsenkrysset med en kjempehenger hengende bak og jeg bet meg i leppa og ba om at vi for guds skyld ikke måtte kollidere nå. Da hadde jeg kommet til å få høre det for resten av livet. Trygt ute av gryta, på vei hjem med fullstablet henger stoppet vi for å kjøpe pølse, cola og snikers og da sprekker hele fjeset i et stort latterbrøl. Der i Nittedal, løsnet jerngrepet som hadde hvilt over den stakkars svette mannen min som var så snill å bli med meg på noe han faktisk hater, men gjorde for min skyld... Den skjenken er et av mine symboler på at han strekker seg langt for mine interesser.

             Jeg liker litt ull, strikket, mønster, tovet, folklore, poncho med frynser, teddyforet støvler, lusemønstrede jakker, gjerne over strikkede kjoler, jeg like duse farger og innslag av en dæsj knalle farger. Jeg liker gummistøvler og store biler. Jeg liker bondemøbler, designermøbler, plastkopper og gamle mugger, jeg liker dyre barneklær, retro barneklær, redesign og arvet, jeg liker grønt den ene dagen og lyseblått den andre dagen. Jeg liker mye forskjellig, det trenger ikke være spesielt dyrt, og det trenger heller ikke å være spesielt billig...bare jeg liker det.

Ergo så havner jeg opp med masse forskjellig, jeg har ikke èn stil eller èn bestemt butikk jeg må handle i, jeg slenger innom der jeg er og finner jeg noe jeg liker så havner det kanskje med hjem. Jeg elsker brukt og antikk, ting med historie og en dæsj spesielt over seg. Men det blir noe annet enn alt det andre har, og DET er jeg mest stolt over! 

 

Ukas Innsats

Denne uka har jeg vært ute fire av sju dager å gått/løpt med bikkja. Det har vært deilig!! Det har vært mye vær denne uka og til tider friskt! Det blir en halvtime, tre kvarter hver tur. Det vil si tre til fire km i rask gange for min del. Jeg er fornøyd! Dette er målet mitt. Å være i aktivitet, være ute, få overskudd, Jeg kjenner at jeg er tilbake der jeg var- at jeg ønsker å gå ut, fått igjen smaken på ute-livet.

 

 

For fire år siden gikk jeg en time hver eneste dag, i rask gange, med bikkja. Det var deilig og jeg minnes at jeg brukte tankene mine på en helt annen måte. Deretter ble det mye småbarn og mange dårlige unnskyldninger til å fortsette den gode stimen jeg var inne i ... men så er jeg i gang igjen. Jeg går ikke så langt som i en time foreløpig, men kanskje etter hvert. Det er rett og slett deilig.

 

Nå er det helg og mange barn hjemme, det betyr mindre tid til å ut på tur, særlig når man er alene med fem barn frem til søndag. Vi får heller bruke kroppen til å være ute å måke snøhuler, ake og trekke pusten godt ned i lungene. Sist helg var vi ute å akte og stekte vafler på bålpanne. Det var supert.

 

 

Kostholdet er så som så, vi har hatt middag bestående av wrap med kyllingsalat, fiskepinner og torsk,  og en dag hadde vi kyllinggryte med rotgrønnsaker, ellers har det blitt kjøttboller med spagetti og pølser en dag. Jeg er på sjokoladeknuppen, mørk sjokolade 70% etter middagen, ellers klarer jeg meg så si hele kvelden etter kl 19.00 uten noen ting. Det blir epler, bananer og yoghurt med hasselnøtter til mellommåltider og jeg kjenner at jeg har ikke sultet på noe som helst vis. Jeg har hatt en stor sprekk da hele familien rottet seg sammen mot meg og fant en isboks i fryseren, da kunne jeg bare ikke stå imot. Is er noe av det bestes om finnes. Men målet mitt er å endre de store mengdene, ikke å stå over alt... jeg har et mål om å klare å gå ned noen kg men det må være slik at jeg skal klare å leve med det, at det blir en del av hele meg.

Så alt i alt er jeg fornøyd!

det som skulle bli en genser....

 

På tirsdager har jeg vært med på sy-kurs! Det har resultert i at jeg har lært meg å sy bukse og genser til småguttene. Det har blitt noen av hver og jeg syns det har vært og er kjempegøy. Her om dagen skulle jeg sy en genser tilsvarende buksa jeg nettopp hadde sydd, men jeg brukte feil type stoff til feil type mønster, og det som først ble en genser, ble etter hvert til en liten kjole med korte armer og tilhørende lue til tantejenta mi stedet.

 

 

Genseren hadde i utgangspunktet altfor smale armer og "kroppen" ble for lang og smal den også. Ja ja... så får man brukt kreativiteten litt og laget noe annet i stedet da.

 

I kveld er det nok en gang sykveld men siden høna har skole til sent og sekstenåringen skal på mørkekjøring og må hentes halv ni så blir det så mange oppbrudd at jeg må vike. Jeg har startet på et strikkeprosjekt så lenge; nemlig Theo-genseren i Guttestrikkeboka!

Jeg elsker sprø ting

om det seg være en sprø farge, om det er et sprøtt interiørfunn eller om det knekkebrød. Min nyeste forelskelse er å lage knekkebrød selv, prøve litt forskjellige smaker, gjerne litt urter, havsalt... men jeg har litt vanskeligheter med å få knekkebrødene til å bli skikkelig sprø. Enten steker jeg dem for lite eller så er de sikkert for tykke??

 Dette ble for tykt, men stekte det lenge, uansett smakte det godt med litt smøreost på. Det ble legobygging og hjemmelaget knekkebrød etter lekser i dag. Koselig og godt for små skolegutter.
Tidligere på dagen var jeg ute med bikkja, han er også sprø!!! kikker på meg for liksom å spørre om jeg ikke skal komme snart? hva holder du på med? skal vi løpe litt?
En skikkelig motivasjonsfaktor å ha med seg på tur!!

 

 Jeg prøvde å fange de små virvelvindene i veien på kamera. Det blåste skikkelig ute i dag!!

Denne ukas innsats

Jeg har vært flink! ( i den grad Jeg kan klare) Jeg tenker nå opp imot målene mine om å være mer ute, bevege meg mer,  og ta mer vare på meg selv. Les gjerne denne posten om akkurat det


Mandag var jeg ute og måket jeg snø i 1 1/2 time, mens barna lekte og akte. Jeg måkte både gårdsplassen, veien gjennom hagen bort til porten, akebane og enda en akebane. Samtidig var jeg ute igjen på kvelden og måkte litt til. Bruker masse energi på å måke!!!!
Tirsdag var jeg ute å gikk tur med bikkja, vi kan telle en halv time- førti minutter rask gange/småjogg der. Konklusjon er at kondisjonen min er ELENDIG!!!
Onsdag fikk jeg besøk av ei venninne og vi gikk en halvtime i raskt tempo ...mens vi skravlet!!!!
torsdag måkte jeg igjen snø i over en time og bar tung seng inn og ut. Snøen var våt og tung!
I dag har jeg ingenting på planen- bare helgefølelsen, men ser jeg ut ser jeg at det blir snømåking i dag også, Minsten er hjemme fra barnehagen og har fri, så vi skal ut å ake/måke/leke.

Kosthold: Jeg har spist mer youghurt naturell med hasselnøtter i til frokost denne uka i stedet for brød. Til lunsj har jeg spist mye egg, stekt, kokt, på knekkebrød eller sammen med stekte grønnsaker, et eple og en banan innimellom. Middagen har jeg spist mindre porsjoner enn vanlig og jeg har spist knekkebrød til kvelds. Jeg føler at dette er et stort hopp fra det jeg har gjort tidligere. Jeg har vært mer bevisst, valgt å spise mindre brød, godterier og mindre porsjoner. Jeg har drukket masse vann og om jeg har hatt lyst på noe til kvelds så har jeg klart å holdt unna både søtsaker og andre godiser.  Fremskritt!!

Klapper meg litt på skulderen og syns jeg har gjort en innsats.
Håper jeg klarer neste uke også.

 

I helga skal jeg ha ett glass vin eller to (om jeg ikke skal kjøre/hente barn selvfølgelig), jeg skal lage taco og være masse ute med ungene i snøen. Dra kjelke på jordet, gå i snøen, måke akebakker og bruke meg selv ute! Det er planen:)

Jeg kjenner at det er i denne graden jeg kan være flink, ta med meg barna på det jeg får til, prøve å tenke jevnt,  avansere etter hvert. Ikke være superflink, lære litt etter hvert og være fornøyd med det jeg kan klare. Kjenner at hvis jeg kan synliggjøre dette for meg selv så klarer jeg å være sånn såre fornøyd og blir inspirert til å gjøre mer. Noen fler som har vært litt mer bevisst?

Ha en flott helg, med eller uten bevegelse!!

En familie betyr hardt arbeid

Når jeg ser tilbake ser jeg at de siste innleggene mine er preget av at jeg er litt sliten, at jeg har behov for å ha litt alenetid, at jula har vært intens og at jeg kan høres ut som jeg har barn og lek helt opp i halsen. For å være helt ærlig så er det nok slik at jeg har hatt noen episoder helt i vrangstrupen og jeg har fått min høydose av julefred og høytid, fridager og lek for en periode. Er det lov å si? Kan jeg si sånn uten å være en dårlig mamma?

 Min aller største jobb er jo nettopp å være mamma. Det å passe på- sammen med pappaen- at alle har det bra, føler jeg er min aller viktigste oppgave. Men hva gjør deg til en god mamma? hvilken kvaliteter skal en god mamma ha?

Hvordan bli en god forelder?

Dette er overskrifter du kan lese mange plasser. Jeg hater sånne overskrifter fordi jeg aller helst vil tro at det jeg gjør er bra nok.

Men å være like god til enhver tid er ikke alltid like lett. Det hender jeg har dager hvor jeg er så sliten at jeg ikke orker å gjøre det lille ekstra, hvor jeg bare vil holde på for meg selv, få unna meg husarbeidet og ha noen øyeblikk alene.

Det hender at jeg er i et modus hvor jeg bare vil ha en kaffekopp og lese "Kamille" i fred og ro. Da kan jeg foreslå at de skal leke med ting på egenhånd. Enkelte ganger har jeg vært så sliten av mas og kjas at jeg har tatt med meg boka mi på do og skylt på diare, bare for å være fem minutter i fred.

Er jeg alene om å føle det sånn til tider? er det skadelig? Jeg mener selvfølgelig ikke at jeg er sånn hele tiden, men innimellom på en sliten ettermiddag eller en tidlig søndag morgen føler jeg det sånn.

Jeg syns det er kjempekoselig å sitte ved kjøkkenbordet og snakke med barna, lytte til dem, høre hva de er opptatt av, hvordan skoledagen har vært, kose oss med et godt måltid, gå tur i skogen, leke ute, bake, tegne, perle, pusle og bygge lego. Men jeg er ikke alltid klar for å sette sammen en lego politibil en søndag morgen klokken 06.15. Da vil jeg aller helst ha litt tid for meg selv. Det må da gjelde fler enn meg? Jeg får innimellom følelsen av at vi skal være så engasjert, inkluderende i leken, og tilstede at jeg føler meg oppspist til tider...

Er det greit å vifte barna bort? å be dem om å finne på noe annet så du får noen minutter for deg selv? hva slags barn får vi om de blir forventet å bli sett og hørt til enhver tid på døgnet? hva slags ungdommer vil de bli om de forventer at vi skal kaste fra oss alt vi har i hendene til enhver tid for å bli med på det de fordrer?

Hva gjør du for å overleve hverdagene når det til tider er slitsomt rundt deg?
Sender du barna i bhg når du har fri selv? har du i så fall god samvittighet?

Dagen i dag

Dagen i dag er viktig! I dag har jeg fri og tid:) Jeg sitter her å koser meg, gradestokken viser null og joggeskoene med pigger på står i gangen. Jeg skal ut. Det er sol, jeg er alene, gleder meg!
Skynder meg løper ut før noen rekker å få tak i meg!

HA EN FLOTT DAG!

om å ha FRI, Tid for seg selv og planer om å kose seg!

"  første hverdag etter jul har jeg fri og tid, jeg skal rydde huset dagen før, jeg skal kjøre minstemann i bhg og dumpe ned i sofaen og sitter der å lese, slumre, tenke, høre på stillheten og nyte tre timer til ende før 1.klassingen kommer hjem med buss."

Hver dag i juleferien har jeg hatt denne dagen som mål. Hver morgen når jeg har bitt sammen tennene klokken seks på morgenen og akt meg ut av senga med ryggvondt, har jeg tenkt på denne dagen. jeg har hatt lange lekedager med barna både inne og ute. Jeg har gitt litt ekstra med tanke på denne dagen- da jeg skulle få igjen for alt sammen. Barna har slitt oss ut på en god måte både sent og tidlig. Jeg har kjørt store unger til og fra buss, trening, hentet på natt, akt på kjelke og hatt skiveutglidning i ryggen i tillegg, gått på paracet og ibux og vært trøtt. For hver gang jeg har reist meg, bøyd med for å plukke opp noe, strukket meg etter et puslespill, lent meg for å putte klær i maskina, ..hver gang har jeg tenkt denne tanken;

Tror du jeg fikk mine tre utmålte timer?
Tror du jeg fikk den roen og freden jeg hadde lengtet etter hele juleferien til ende?
Hva gjør du for å finne denne freden jeg her snakker om?

 Nyttårstanker og ønsker for 2015

"De snakker sammen om stort og smått, og de løser konflikter fort. De har en god «vi»-følelse, og er opptatt av å få dette parforholdet til. På samme måte som man har lojalitet til et firma, har de lojalitet til familien sin. I tillegg liker de å være sammen og dyrker det", sier hun om et eldre ektepar på trykk i nyhetsbildet, de har vært gift i mange år og er blitt gamle sammen.

Samlivsekspert Tryti mener at et godt vennskap i bunn er oppskriften på et langvarig forhold. Jeg kjenner at jeg tror på det hun sier og et av mine forsetter for neste år er å fortsatt være like forelsket i mannen og familien min, bruke tid på dem, være der og bidra til gode dager. Jeg tror at gode forhold er noe man jobber for, skaper sammen og lager i fellesskap. Det nytter ikke sitte på rompa og tro at livslange forhold går av seg selv. Det viktigste i et forhold tror JEG er at man gir hverandre alenetid, har egne prosjekter, har god kommunikasjon- snakke mye og godt sammen, være klar over at det alltid vil komme irritasjon og krangler, at man tar seg tid til hverandre, tåle å se "vrangsiden" av hverandre, Elske hverandre for dem vi er.

Et annet punkt i det nye året er å ikke alltid gå for å være perfekt!! å  jobbe for å ikke kreve for mye av seg selv, gi litt faen rett og slett, er noe jeg skal starte med i dag. I stedet for å rydde huset etter nyttårskvelden i går, setter jeg på oppvask- og vaskemaskin, lar resten stå og tar med barna ut i sola..

Professor i sosialmedisin, Per Fugelli sier;

«Hvis vi innbiller oss at vi er kloner av supermann og superkvinne som kan yte maksimalt, være positive og kreative- hele tiden- da oppstår det farlige gnagsår på kropp, på sjel og I samliv. Prestasjonskravet skader både den individuelle helsen og samfunnshelsen gjennom mange mekanismer:
Ved å kreve for mye av menneskene og tømme dem for krefter, ved å stjele tid fra helsebringende alternativer som lek, samvær, naturopplevelser. Ved å tvinge mange mennesker inn I en på-randen-tilværelse hvor hver og en har mer enn nok med sitt og ingen tid, intet overskudd, ingen medfølelse, ingen godvilje å gi til andre». Da har man det ikke bra... dette tror jeg også på!!!

 

JEG leser om ALS pasienter som opplever livet på nytt, de er uten kraft og kan bare bevege og snakke gjennom øynene, de forteller at de opplever gledene i livet på nytt ved å se  på menneskene rundt seg, barna, energien, ektefellen..
Varden presenterer en artikkel om at flere nordmenn vil dø av hjernesvinn- det kobles til kugalskap.. nytt i Norge..
Jeg leser mange artikler om mennesker som mister nære og kjære i ulykker, mennesker som blir lemlestet for livet, som brått blir revet bort.. Jeg vil sette enda mer pris på de jeg har og dem jeg bryr meg om i det nye året. Jeg vil leve mens jeg kan og kjenne på intensiteten i dagene.

Jeg leser om Britt Lokøen-fostermoren- en serie fra Bergens Tidene, om en fostermor som elsker å hjelpe andre, som til sammen har gjort en forskjell for 28 fosterbarn... jeg blir imponert... jeg vil fortsette å lete etter mennesker som imponerer meg.. jeg vil la meg rive med og kjenne på andres engasjement og la det smitte meg med giverglede og lyst til å gjøre en hel del.

Det var fire store nyttårsønsker, men Jeg har også litt mer håndfaste forsetter.. det er blant annet å være mer ute, mer i bevegelse, spise sunnere, lage mer fra bunnen, sy og strikke mer, osv osv..  Det er en uendelig liste over hva jeg ønsker å forbedre.. og nå kan man jo bare starte!

Har du noen nyttårsforsetter?

luke nr 23, "vi blir ikke ferdige, før vi sier stopp"

 

 Det er blitt lille juleaften og vi er i rute.. eller det vil si at vi var i rute, helt til det treet mor hadde plukket ut kom inn i stua. Det ble vill protest fordi det så si ikke fantes grener på det!!! Jeg tenkte det var et søtt lite koselig tre, men resten av familien protesterte. Ja ja...nei nei... så lempet vi det ut igjen og fant et nytt. Vi har vært så heldige å hatt tre i hagen dette året så vi hadde alternativene klare.

For å være ekstra morsomme klipte vi av noen grener til og sendte bildet til familien. Vi fikk tilbakemeldinger som; "vi har også tatt inn treet", eller "mangler noe litt midt på, men det blir sikkert bra, bare snu det litt"... vi lo godt og kastet det ut, og tok inn det nye treet som da er videre, men kortere.

Juleselskapet vårt 21, glemte jeg helt å ta bilder. Det var mange store og mange små, noen her og noen der.. men jeg fikk tatt bilder av kaka mi underveis.
Det ble verdens beste Rullekake og oppskriften kan du få her;

 Budapest rullekake!!

 

6 eggehviter

4 dl sukker

150 g grovmalte mandler

1 dl siktet hvetemel

1 dl mandelspon

 

Fyll:

1 boks hermetisk mandariner

3 dl kremfløte

 

 



 

• Dekk en bakeplate med bakepapir.
• Skill eggene
• Stivpisk eggehvitene I en helt ren bolle. Visp inn litt sukker om gangen. La det bli en stiv marengs.
• Bland inn mandlene og siktet mel.Bruk en slikkepott og vend inn alt sammen forsiktig inn I marengsen,
• Fordel marengsmassen jevnt og forsiktig ut over bakeplaten.
• Dryss mandelspon over.
• Stek kakebunnen I ovnen på 160 grader I ca.20 min. Til mandlene beginner å bli gyllenbrune.
• Legg et stort stykke bakepapir på benken og hvelv kakebunnen over på papiret. La platen ligge over kaken til den er avkjølt.
• Trekk forsiktig av bakepapiret som kakebunnen er stekt på.

Fyllet:

• La mandarinene renne godt av, minst mulig væske skal med
• Visp fløten til krem
• Del mandarinene i små biter som du så blander inn I kremen.
• Fordel kremen over kakebunnen
• Rull kaken sammen ved hjelp av bakepapiret. Rull så papiret rundt kaken og legg den med skjøten ned.
• La stå I kjøleskap noen timer før servering.

Da gjenstår det bare for meg og ønske dere en riktig fin lille juleaften. Jeg skal kjøpe ny juletrepynt i dag!!! (jeg har både tid og lyst), de gamle kulene våre som verken er antikk eller sjarmerende lenger skal byttes ut, fant Høna og jeg ut i går kveld. Nesa drypper, her brygger vi på en forkjølelse, men ellers er vi i "kose oss" modus alle mann.

Vi ser ut til å bli mange på julekvelden, både foreldrene mine, mormor, alle seks barna og oss blir her hjemme å feirer. Det ligger an til å bli en heidundrandes julekveld!! Vi gleder oss!!