Vinterferie

Hos oss er vi nå midt i vinterferien og den har vært innholdsrik og fin:) Vi har brukt tiden vår godt, vært mye ute og fått med oss en del VM. Vi har besøkt Hunderfossen vinterpark med tilhørende tur på M-butikken i etterkant. Det var stor stas for tre herlige gutter. Det ble sent på kveld før vi var hjemme igjen og tilhørende morgen sov de til kvart over åtte! Det er ny rekord og jeg har ikke sovet så lenge på det jeg vet!

 Her ute på vannet ett sted står mannen å pilker, mens gutta lager akebakke!

Vi dro på hytta for ett døgn. En tur hjem igjen av praktiske grunner, og i morgen etter å ha feiret vennebursdag og sett herrestafetten reiser vi opp igjen. (det er en times kjøring så det tillater oss å kjøre litt frem og tilbake)

Jeg koser meg sånn på hytta- slapper virkelig av, leser, er litt ute, er litt inne, spiser litt mat, en pulverkaffe og leser litt til. Smågutta leker med leker de ikke har lekt med på en stund, og jeg kjenner at livet er blitt ett hakk herligere. Begge gutta kler seg selv fra topp til tå, løper ut og kan være ute i noen øyeblikk før jeg er nødt til å haste etter, de er flinkere til å holde seg innenfor område og jeg rekker både å ha på klær og summe meg før jeg må løpe etter. Ungdommene hjemme har fått lov til å være alene. Med kjærest-besøk og vennebesøk har de funnet "roen" og jeg er tryggere nå enn for et halvt år siden på at de ikke skal "stelle i stand" fest mens mor er borte.  Les gjerne dette innlegget hvis du lurer på hva jeg mener med det. Med pizza i fryseren og tv`n for seg selv har de kost seg og hatt fine dager.

 

Hytta byr på stemning, med stearinlys på kveldene og snølykter ute for å finne veien til utedoen utpå natta. Vi er tilbudt å kunne få lagt inn strøm, men har foreløpig takket nei. Vi tar på ullsokker og bruker masse tid på å bygge lego, spille spill, lese bøker og høre på radioen.  Hytte er hytte!

 

Hva er hytte for deg?

Hvordan elsker vi?

"La det være avstand i deres samvær, la himmelens vinder danse mellom dere.
Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til et bånd: La den heller være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster.
Fyll hverandres begre, men drikk ikke av ett beger.
Gi hverandre av deres brød, men spis ikke av det samme brødet.
Syng og dans og vær glade, men la den andre få være alene, slik strengene i en lutt er adskilte, selv om de skjelver i den samme musikken.
Gi deres hjerter, men ikke i den andres varetekt. For bare livets hånd kan holde om deres hjerter.
Og stå sammen, men ikke altfor nær hverandre: For templets pilarer står adskilte, og eiketreet og sypressen vokser ikke i hverandres skygger."
                                                                                                Khalil Gibrans "profeten"

Hvordan elsker vi dem vi elsker?

Når du er av dem som vil eie de menneskene du elsker. Du vil beskytte, verne og gjøre alt for disse kjære, nære som du elsker, men det er ikke nødvendigvis slik at kjærligheten må ha total nærhet. Man må gi folk plass til å leve sine egne liv.
Det er noe av det vanskeligste jeg gjør...
Ta barna mine for eksempel. Jeg vil gjerne ha full kontroll, og gjøre livet så behagelig som mulig for dem, jeg vil gjerne ha gitt dem himmel og hav... men det er nødvendigvis ikke den beste måten å elske på... elske på avstand, betrakte og oppleve er vel så viktig...

Jeg kjenner at det å gi slipp på dem er vanskelig, å la dem få ta egne beslutninger og ansvar, det å forstå at det er Deres liv og ikke mitt. Jeg har snart gjort min del og nå må jeg tålmodig stå å se på om de retningslinjene jeg har formet blir brukt. Jeg kan bare håpe at jeg har gitt dem nok sunn fornuft, gode holdninger og verktøy til å leve livet på den måten de ønsker. Jeg kan fortsatt være der å gi råd, veilede, hjelpe,-.... men grunnpilarene er satt.
Så mye jeg skulle gjort annerledes, men som ble som det ble.... for sent, men kanskje ikke forgjeves.

Dette gjelder også måten å elske den du elsker på, du kan ikke eie med hud og hår..vi har hverandre bare til låns, hvor viktig er det da ikke å behandle det du låner med verdighet? Du kan ikke tvinge noen til å tilhøre deg.... jeg bare benytter meg av- jeg lever sammen med- jeg låner min kjære...han er ikke min... jeg eier han ikke... hvor viktig er ikke dette i hverdagen du har sammen. Han er et annet individ, en annen person med andre følelser, holdninger og reaksjoner. Hvor ofte tar jeg ikke dette for gitt?

En gang bestemte jeg meg for å respektere mennesker og tolerere deres små feil, ..nå syns jeg nesten de er sjarmerende, og jeg bestemte meg for å stole på dem slik at de skal kunne ha sin frihet til å gjøre hva de har lyst til.. jeg skal ha tro på dem i det de ønsker å gjøre... Det er viktig for meg, prøve å forstå hvorfor andre tenker og gjør som de gjør, finne hemmeligheten i hvorfor andre tenker på en annen måte enn meg...hva er deres intensjon og ønsker?

På et tidligere tidspunkt i livet var det f eks veldig viktig for meg å gifte meg, jeg ville gjerne eie, ..skulle være min, forsikre meg om evig kjærlighet... nå er det mer viktig for meg at vi vil leve sammen, ikke fordi noe binder oss sammen, men fordi vi har lyst. Fordi vi finner noe i den andre som gjør at vi velger å dele dagene sammen, vi er ikke bundet til å elske i gode og i onde. Vi har begge vår frihet til å kunne velge annerledes hvis vi vil, men vi vil ikke....det er for meg på nåværende tidspunkt viktigere enn å være gift...  han er fortsatt "mannen min", men fordi han hver eneste dag fortsatt velger å være det og det er spennende å hele tiden finne nye sider som gjør at jeg fortsatt kan forstå hvorfor jeg velger han. Men det er ikke dermed sakt at vi aldri kommer til å gifte oss;)
Akkurat nå syns jeg vi lever litt som plutti pott: "vil du være med så heng på!"...

Hva med deg? syns du dette er vanskelig? Er du gift?

DET ER IKKE TIL Å TRU!!

 

Mannen skal på sin årlig jakt-tur og skal være borte i dagevis. Fra tirsdag til søndag...

 

 

Dette innebærer en del organisering og innlegget mitt handler for så vidt om menn (min mann)

 og organisering.

 For å ta skrytet først så må jeg fortelle at mannen er veldig flink på typiske manne-ting, som å hogge og bære inn ved, finne frem ski, kjelker osv, frese og måke snø, overse rot, la ting flyte og heller leke med barna, sånn som gjør at hverdagen blir litt lettere å leve i. Han er den rolige, mest balanserte av oss to. Det er han som står for humoren i huset og som gjør hverdagene her til noe som glitrer litt mer innimellom.

MEN når mannen skal reise bort så ser han KUN sitt eget. Egentlig er jeg på en måte litt sint her jeg sitter. Nå har han mast siden i går kveld, på hva han må huske, hva han ikke kan glemme, lurer på hvor ting er, om vi har pulverkaffeglass her, sjekket reiserute, reisetid, veier og værvarsel på nett, lett etter bikkjebånd og andre duppeditter. Han hadde ikke tid til å kjøre minsten i bhg i dag fordi han skulle pakke! Han har hele dagen i dag på seg fordi han ikke skal dra før kl 17.00 og han skal da pakke!!!!.... Vi snakker da om sju-åtte timer... i hele dag. Nå står det truger på tørk foran ovnen. Klær og ryggsekker overalt. To til tre huskelister på benken, våpen, poser med sengetøy, vannkanner, peil til bikkja, hodelykter osv over alt her!

 

Til slutt er det sånn at når han har reist er det rot overalt her. Jeg hører ytterdøra gå igjen og det blir en litt sånn sugende stillhet, jeg sukker og ser at jeg står igjen med fem barn, tom vedkurv, og masse ting som skulle vært ordnet. Han har da kun sett seg selv i to dager og har stresset rundt for å få pakket med seg alt jeg hadde klart å få pakket på en halvtime. Det finnes ikke tvil. Vi damer er flinkere på organisering og tilrettelegging enn menn!!! Dette takler de ikke.

I dag er han i tillegg småamper fordi han har for mye å tenke på og oss andre ofrer han ikke en tanke.

 

Jeg må le litt for meg selv og ser for meg at jeg tar av og reiser bort i fem dager og overlater alt til han. Det går ikke... ikke mulig!!! Jeg syns jeg ser at jeg kunne brukt to hele dager på virre rundt, pakke, satt hele huset på styr med kofferter, badetøy og sko, latt barn og hus klare seg selv og så reist  nesten uten å si hade engang. Jeg håper på en måte at han rekker å tenke over de to siste dagene da han skal sitte fire timer i bilen for seg selv, på tur inn i skauen- og kjenner jeg han rett så ringer han etter et par timer og har brukt hodet litt fornuftig. Da har jeg fått ryddet det værste og rukket å savne han litt allerede, så det er lite kjeft å få. Jeg kjenner han jo, vet hvordan dette arter seg hvert år, er innstilt på det og orker ikke bry meg egentlig... bare betrakter med et lite smil om munnen... selv om det ikke er så veldig mye sjarmerende med noe av det.

 

Det blir mye organisering på meg med fem barn i huset alene og det er mange dager å vente for minstemann og den resterende bikkja, som kanskje er aller mest avhengig av mannen i huset. Les  dette innlegget fra i fjor om du vil vite hvordan de ventet da.

 

Selv om det blir ekstra jobb på meg nå i en ukes tid så får jeg samtidig en masse tid til overs. Kveldene når smågutta sover og de store ser tv, pc, er på rommet, borte... har jeg ofte all verdens prosjekter på gang. Sist mannen var borte malte jeg en hel del skap og andre ting. Det er på en måte som om arbeidslysten min trenger seg på. Jeg har noen planer nå også, men vi får se hva det blir til .Ofte blir det mye impulshandlinger etter tid og energinivå.

 

FLERE SOM HAR MENN SOM TAR AV NÅR DE SKAL PÅ TUR????

 Nyttårstanker og ønsker for 2015

"De snakker sammen om stort og smått, og de løser konflikter fort. De har en god «vi»-følelse, og er opptatt av å få dette parforholdet til. På samme måte som man har lojalitet til et firma, har de lojalitet til familien sin. I tillegg liker de å være sammen og dyrker det", sier hun om et eldre ektepar på trykk i nyhetsbildet, de har vært gift i mange år og er blitt gamle sammen.

Samlivsekspert Tryti mener at et godt vennskap i bunn er oppskriften på et langvarig forhold. Jeg kjenner at jeg tror på det hun sier og et av mine forsetter for neste år er å fortsatt være like forelsket i mannen og familien min, bruke tid på dem, være der og bidra til gode dager. Jeg tror at gode forhold er noe man jobber for, skaper sammen og lager i fellesskap. Det nytter ikke sitte på rompa og tro at livslange forhold går av seg selv. Det viktigste i et forhold tror JEG er at man gir hverandre alenetid, har egne prosjekter, har god kommunikasjon- snakke mye og godt sammen, være klar over at det alltid vil komme irritasjon og krangler, at man tar seg tid til hverandre, tåle å se "vrangsiden" av hverandre, Elske hverandre for dem vi er.

Et annet punkt i det nye året er å ikke alltid gå for å være perfekt!! å  jobbe for å ikke kreve for mye av seg selv, gi litt faen rett og slett, er noe jeg skal starte med i dag. I stedet for å rydde huset etter nyttårskvelden i går, setter jeg på oppvask- og vaskemaskin, lar resten stå og tar med barna ut i sola..

Professor i sosialmedisin, Per Fugelli sier;

«Hvis vi innbiller oss at vi er kloner av supermann og superkvinne som kan yte maksimalt, være positive og kreative- hele tiden- da oppstår det farlige gnagsår på kropp, på sjel og I samliv. Prestasjonskravet skader både den individuelle helsen og samfunnshelsen gjennom mange mekanismer:
Ved å kreve for mye av menneskene og tømme dem for krefter, ved å stjele tid fra helsebringende alternativer som lek, samvær, naturopplevelser. Ved å tvinge mange mennesker inn I en på-randen-tilværelse hvor hver og en har mer enn nok med sitt og ingen tid, intet overskudd, ingen medfølelse, ingen godvilje å gi til andre». Da har man det ikke bra... dette tror jeg også på!!!

 

JEG leser om ALS pasienter som opplever livet på nytt, de er uten kraft og kan bare bevege og snakke gjennom øynene, de forteller at de opplever gledene i livet på nytt ved å se  på menneskene rundt seg, barna, energien, ektefellen..
Varden presenterer en artikkel om at flere nordmenn vil dø av hjernesvinn- det kobles til kugalskap.. nytt i Norge..
Jeg leser mange artikler om mennesker som mister nære og kjære i ulykker, mennesker som blir lemlestet for livet, som brått blir revet bort.. Jeg vil sette enda mer pris på de jeg har og dem jeg bryr meg om i det nye året. Jeg vil leve mens jeg kan og kjenne på intensiteten i dagene.

Jeg leser om Britt Lokøen-fostermoren- en serie fra Bergens Tidene, om en fostermor som elsker å hjelpe andre, som til sammen har gjort en forskjell for 28 fosterbarn... jeg blir imponert... jeg vil fortsette å lete etter mennesker som imponerer meg.. jeg vil la meg rive med og kjenne på andres engasjement og la det smitte meg med giverglede og lyst til å gjøre en hel del.

Det var fire store nyttårsønsker, men Jeg har også litt mer håndfaste forsetter.. det er blant annet å være mer ute, mer i bevegelse, spise sunnere, lage mer fra bunnen, sy og strikke mer, osv osv..  Det er en uendelig liste over hva jeg ønsker å forbedre.. og nå kan man jo bare starte!

Har du noen nyttårsforsetter?

luke nr 22, "det finnes en tid for alt"

 

 Mennene i huset jakter dagen lang nå for å få med seg siste rest, de skal samles i dag på bålkaffe og kos, nest siste dag i skogen!!! Det er koselig, men strevsomt med jaktkarer. Det ligger peil, jaktsekker, jaktklær, bikkjer og andre jakt-artikler overalt rundt omkring i huset. Når mannen pakker sammen dette, etter siste jaktdag før jul,... da kommer julen!

 

 Nesten så ivrig at det vokser horn på han!!!!

Men når han driver med sine jakt ting, så kan jeg pusle med mye annet. Jeg koser meg når han er litt "utomhus".. når barna pusler med sitt, hvis vi har rolige dager, da drar jeg møbler,...jeg maler og koser meg med å lage forandringer.

Nå kribler det i magen ..for meg så er snart den fineste tiden over.. førjulstiden er tiden hvor jeg kan rote, pynte, ha ti prosjekter på èn gang, shoppe med god samvittighet og bake masse gode ting.. den er snart over for i år.. så kommer julen og vi skal senke roen, leke, se julefilmer, spise god mat, kose oss! Det blir en fin tid det også.

Sånne dager elsker jeg,... å sitte i et hjørne i sofaen, med interiørblader og kaffe,.. når barna er henslengt og sosiale.. vi skravler, spiser litt, ..koser oss.. nå kommer tiden for å ha det sånn hele dagen..i dagesvis...

I dag skal vi bare kose oss, tante kommer innom, en venn av familien kommer med julepakke. Jeg, høna og de to minste skal ut å kjøpe melk, brød, fløte og frukt.. det aller siste.. Vi skal ut å ake på kjelke, gutta skal få boltre av seg masse energi i nysnøen som falt i natt og jeg skal rydde siste hustingene på plass. Et år med oppussing og rot er snart over og i romjulen blir det vel kanskje å sette sammen en årskavalkade av året som har gått.
Kos deg så mye du kan de siste dagene av førjulstiden!

Det er mye kjærlighet i god mat, Luke nr 7, 2 søndag i advent,

"Det er mye kjærlighet i god mat, luke nr 7"

I luke nummer sju, på den sjuende dagen i desember, har jeg ingen planer. Det er søndag, vi tar dagen som den kommer. Jeg vurderer å bake et slag med kaker siden vi er så godt i gang fra i går, og mens jeg tenker kan jeg like godt ta en presentasjon av oss sju' som bor sammen i samme hus og noe om matvanene våre

Nummer 1 trompetmannen som nettopp har fylt 44,
nummer 2 er meg, som i høst fylte 39,
nummer 3 er "høna" på 18,
nummer 4 er 17-åringen,
nummer 5 er femtenåringen som nå blir sekstenåringen,
nummer 6 er seksåringen,
nummer 7 er minsten som øyeblikkelig fyller fem!
I tillegg er vi nittenåringen som ikke bor her hjemme, men som kommer innom i ny og ne.

Når vi skal spise går det mye mat!- og som regel er vi èn til to ekstra i kosten.. Som forrige dagen da nittenåringen kom innom for å hjelpe far og spise middag, samt at stefaren min kom innom å fikk mat, da var vi to ekstra til middag. I går kom Lillebror med kone og tre barn, ikke det at vi spiste så mye i går, men til vanlig har vi oss et måltid når de er innom. I går ble det pepperkaker. På kvelden i går kom det ei venninne av en av ungdommene og hun blir til i kveld, altså en til i kosten der - og sånn fortsetter vi.. Så når jeg skal handle inn for èn uke ser det slik ut;

Vi bruker opp til tre brød pr dag, vi drikker masse melk, vi bruker mye frukt og grønnsaker, vi har konsekvent ikke brus -men i stedet bruker vi saft, vi spiser gode middager hver dag, og da mener jeg potet, grønnsaker, fisk, kjøtt, kylling, spagetti, pasta, egg...vanlig mat! 

 

Jeg handler som oftest på KIWI, og supplerer på Coop Obs, da de ofte har billig brød og visse tilbud

å ta med seg. Man må lære seg å bli litt økonomisk når man skal brødfø en hel verden;), og jeg kjøper nok en del first price. Bananene, mais, gulost, skinke og servelat smaker stort sett greit om det er first price, mens smør, annen frukt enn bananer, smøreost, pølser, ribbe og andre produkter må jeg ha i vanlige merker som Gilde, de smaker ikke greit om det er billig. En gang jeg prøvde ribba fra first price lurte gubben på om det var kokt sau han fikk...

 

Jeg bruker nok noen timer på handling og dette passer jeg på å gjøre alene eller at jeg har med meg "høna", hun er effektiv til å plukke oppi (særlig oppi det hun vil ha selv) og hun er flink til å pakke, hun kjenner til hvor ting skal og putter i poser deretter.

 

Jeg har en handleliste som er standard for alle ukene, f eks tre bokser smør, to pakker egg, to rømme, frukt, grønnsaker, 9 brød, melk, to gulost, en brunost,..osv... Det er det samme hver uke, så denne listen kan jeg nesten utenat  i hodet. Disse rutinene gjør at vi er effektive og har for det meste det vi trenger i hus, og prisen havner på mellom 1600-2000 pr uke. Det kommer kanskje litt ekstra påfyll mot helga i tillegg. Dette påfyllet kan være pizza, ingredienser til ekstra baking, mer melk og saft, samt frukt.

 

Vi prøver å være så sunne som mulig, vi spiser grovt brød, havreknekkebrød, fullkornspasta, ekstra lett melk, karbonadedeig i stedet for kjøttdeig, rent kjøtt, ren fisk, fiskekarbonader med 80% fisk, salat, lager pizzabunn med både havregryn og grovt mel blandet med hvetemel osv

Dette med at det skal være både økonomisk og sunnere alternativer er et mål hver gang jeg handler.

Jeg kan sikkert skrive masse mer om våre matvaner, om hva vi kjøper, hva vi lager og spiser. Det kan bli nyttige innlegg etter hvert tenker jeg,

Nå står julehandelen for døra og da regner jeg med at tusenlappene flyr. Noen som har tips til en billigere julehandel? Ribbe har jeg allerede kjøpt, og småting i bakeskapet, og fryseren er til dels kjøpt inn. Jeg vurderer å lage sylte..eller prøve å lage sylte til jul så det kommer det vel et innlegg om senere .. vi får se.

Ha en flott søndag.!

Om det å blogge om meg selv og familien

Jeg tenker stadig på hvordan jeg utleverer min familie, særlig i perioder hvor jeg legger ut mange innlegg og blogger daglig. Dette med nettvett, om det jeg skriver er ok eller om jeg går litt for langt enkelte ganger. Jeg er en åpen, sosial person, jeg skriver om mye og mangt, og til tider er jeg kanskje helt på kanten av det jeg burde skrevet om? Kanskje er jeg farget av en stemning og skriver mer enn jeg burde? Jeg er rimelig klar for å by på meg sjøl enkelte ganger! Andre ganger er jeg i tvil- skriver jeg for lite? Byr jeg på for lite? Hva vil folk lese om? Enda viktigere; hva vil jeg formidle?

 

Enkelte ganger må jeg gå noen runder med meg selv om jeg ødelegger mer enn jeg skaper?

Jeg har tenåringer og det jeg skriver eller viser frem i form av bilder berører dem i høyeste grad, jeg er mamman deres, vi er deres familie, deres referanser utad i samfunnet. Det er viktig for meg hvordan både jeg og mine barn fremstilles, og da også gjennom bloggen min. Ofte tenker jeg at det kun er ukjente mennesker som leser om oss, men en gang innimellom hører jeg at det er mennesker som kjenner oss som leser og jeg spør meg selv om vi da er samtaleemnet rundt middagen til den enkelte familien den ettermiddagen? Tåler vi det? Skader det mine barns ry og rykte?

Familien vår er et veldig sammenspleiset team... vi "jobber" sammen alle mann og er utrolig avhengige av hverandre.. vi er en bøtteballett hvor alle savner den ene som ikke er her, om noen er borte en tur.. Jeg tror vi liker å være sammen rett og slett! Vi er trygge på hverandre og kjenner hverandre godt. Jeg tror ikke bloggingen min skader oss innad i familien, men jeg aner ikke om det skader oss utad!

Hva vil jeg formidle? hva er hovedbudskapet med bloggen min?

Jeg har lyst til å formidle noe om hverdager uten stress og mas, de gode øyeblikkene, om det å være der for hverandre, hva fyller man hverdager med? Det er mye i samtaleemnene vi har med ungdommene våre som inspirerer til refleksjon og det er episoder og hendelser vi hører om eller erfarer som gjør at jeg reflekterer og har lyst til å dele.



Å være offentlig er mer vanlig nå enn det var tidligere, og når jeg ser hva ungdommen legger ut, så kjenner jeg at jeg får lyst til å gjemme hodet i puta til tider.. der hadde mine grenser vært nådd for lengst.  Èn ting er det de legger ut om seg selv, (jeg har tatt mange runder med dem om nettvett), men det blir noe helt annet det jeg legger ut om dem. Samtidig er jeg, med bloggen min, en mal for dem.. (hadde jeg lagt ut nakenbilder av meg selv så hadde de også sannsynligvis gjort det) Gud hjelpes meg forby det!! Kunne ikke tenke meg å flashe et lår engang.




Jeg vet barna leser bloggen min og jeg får høre det om jeg legger ut noe som er upassende. Det er aller helst bilder som må godkjennes, ellers føler jeg at det jeg skriver spiller liten rolle.
Enn så lenge.. etter hvert vil også mammas tanker og holdninger bli en del av tankespillet deres og jeg håper for så vidt at det jeg skriver vil ses på som både holdningsskapende og fremstå som positivt for dem den dagen de virkelig setter seg ned for å lese.

Hva tenker du er greit? Hva vil du like å lese om? hvor går grensa?

Jeg kjører opp, jeg kjører ned...hmmmmmmmmmmmmmmmmmmm..trallala

Den største utfordringen med mange barn, er hos oss LOGISTIKKPROBLEMER. Det hentes og kjøres til alle døgnets tider, av forskjellige grunner, til forskjellige steder, noen skal på jobb, andre skal på kino, èn skal på trening, en skal til venner, til og fra buss, hjem fra sfo, barnehagen, butikken, syklubb, jakt, jobb, møte på skolen, foreldremøte i bhg...ja, du vet.. som hos alle andre. Men når ALLE skal hit og dit, på samme dag, alle de tre eldste skal på henholdsvis jobb, buss, kino og fest osv så blir det mye på ett menneske!!...særlig når mannen er på jakt HELE dagen!

Jeg rekker knapt å få småbarna inn igjen døra, før en ny runde,...og tiden i mellom er for knapp til å finne på noe skikkelig,.. og for lang for å sitte i bilen å vente. Kjenner at det er grunn nummer 1 for å flytte til mer sentrale strøk...

Så slår fornuften inn. Vi kan jo ikke bare selge huset vårt, nyoppusset 2.etg, praktisk å bo i, skogen til nærmeste nabo, jaktterreng utenfor døra, fred og ro...for at ungdommene som iløpet av 3-5 år (kanskje, muligens, for å være mest realistisk) har flyttet ut eller vertfall kjører bil selv... Jeg tenker at da kan de store som bor hjemme, kjøre de minste litt til og fra eller ta en tur på butikken..

...som lørdag kveld da jeg var kjempesulten og sliten av influensa og  veldig klar til å spise taco.. så manglet vi rømme!! Jeg skulle gitt hva som helst hvis noen kunne kjørt for meg!
Mannen orket ikke ut igjen, han mente at taco uten rømme var naturlig og godt, mens jeg spiser ikke taco uten rømme!!! Jeg måtte på igjen med skoa og ut i bilen, få tak i rømmebokser og hjem!! vel hjemme spiste jeg meg mett og god og nøt en ekstra rømmeklatt på nacho chipsen min! Vel fortjent!

Spiser du taco uten rømme?

Bildene er for øvrig fra gangen i 2.etg, nyoppusset fra begge ender med inngang til alle de fem soverommene. Mangler både skap og noe på veggene ennå, men vi er ferdige!! deilig!

Jeg er tilbake!

Hvis du har prøvd å søke på bloggen min har du ikke kommet inn.. Det stemmer! jeg måtte velge å legge den bort for en tid.  Jeg har brukt litt tid på redigeringsarbeid, men nå er jeg tilbake.

 For dere som er nye og finner bloggen min så kan jeg fortelle deg at vi er en familie på seks barn og to voksne, to katter, to hunder og en masse hybelkaniner, at hverdagene våre består av mange ingredienser, akkurat som din egen, vi er verken mer opptatt eller mindre opptatt enn noen andre. Jeg har bare skrivekløe og liker å skrive litt om hva vi holder på med, hva jeg tenker, bruke det som en dagbok,.. for så å vende tilbake en kald vinterdag med kaffekoppen min og nikke bekreftende over at; joda vi har fine dager, vi holder da på med litt, den dagen husker jeg og syns den var spesiell. Eller ....så lenge siden, jeg husker de var så små, eller den perioden i livet... huske og kjenne igjen, vandre litt tilbake i tid... Jeg har blogget i fem år, mer eller mindre i perioder.

Hjemmet vårt er vår arena, det er her vi lever.. Huset i skogen. Jeg kaller bloggen min for Trompetene. Det er fordi vi til tider er så bråkete og høylytte at vi kan minne om en gjeng trompeter.

Innimellom setter jeg meg ned og tenker over hvor heldig jeg er. Mitt hjem er (over)fylt av møbler med sjarm, personlig preg, arvede gjenstander, mange farger i hulter til bulter, rot, barn, dyr og mennesker på besøk. Det er travle hverdager med jobb, møter, middager, aktiviteter, organisering, Det er dager fylt av varme kaffekopper, eplekaker, hjemmelaget pizza og andre ting som du virkelig koser deg med.. i den flekkete sofaen foran Helt Vilt på Tv en søndag kveld. Det er solsikker i vinduskarmen som minstemann har plukket i skogkanten og kommet med en torsdag ettermiddag, Det er kunst på veggen på barnerommet i form av snirkler og navn skrevet med kulepenn, Det er sagflis i vinduskarmene fordi vi pusser opp og det er brødsmuler på gulvene fordi her er det noen som spiser til enhver tid. Vinduene har fingermerker og neseflekker fordi her bor det en haug med nysgjerrige mennesker som liker å være oppdatert på det som skjer. Engasjerte folk- en salig blanding av søtt og rart!! Vi står for det søte og det rare, litt alle mann..

Som du ser så holder vi på med oppussing og nå begynner rommene å ta form!




Velkommen som ny eller gammel leser!

Hjemmekontor og husarbeid

Jobben min innebærer en del rapportering og dette er noe jeg sitter hjemme å gjør. Jeg er ute på oppdrag den ene dagen og skriver rapport dagen etter. I dag har jeg fem rapporter å skrive. Det vil si at jeg må blokkere ut det aller meste og konsentrere meg... Lett?
Nei.. ikke med huset fullt av forfall...her er klesvaskhaugen kjeeempestor, tørkestativene fulle, støvet ligger som et tykt lag rundt det hele, inspirasjonen er på bunn, jeg har verken konsentrert meg om en pyntepute eller et interiørkick på lenge nå...venter bare på å bli ferdig med ombygging og materialstumper, flis og &%¤#¤¤%#&% overalt!!! jeg er rimelig lei om dagen.. Glamfaktoren er laaangt unna!!
Denne gjengen ser like slitne ut de også!

Å prøve å skrive om det som betyr noe i livet på slike dager er som å spise sur krem...jeg har PMS oppunder øra, kaldsvetten står rundt meg fordi jeg er forkjølet og vondt i halsen, jeg har kjørt to turer opp og ned bhg i dag fordi jeg hadde glemt støvlene og mente minsten skulle på potetplukking i dag,...noe som viste seg er i morgen...  Høna var regelrett også full av PMS og oppgulp i dag tidlig...Hun gav #"%¤% i om 6 åringen ikke orket å kjøre buss i dag, eller at spessped`n skulle på kurs i dag slik at det ble endringer på leveringstidspunkt i bhg og at 1klassingen da måtte ta buss i stedet for å sitte på ned.
Femtenåringen var grinete og trodde brødet var muggent i dag..noe som viste seg å være et grovt korn inni brødet som med litt leverpostei over så ut som mugg... klokka er ti og jeg har fortsatt ikke startet på hverken husarbeid eller rapporter

Jeg er sulten og lurer på hva jeg skal spise...magen er oppblåst og jeg føler meg svimmel... kanskje jeg er gravid? bestilte time hos gyn nå for skifte spiral...fem år siden sist,...jeg tror den bare hiver ut noen hormoner i hytt og dynevær om dagen.. en dæsj her og litt pms der.. føles gravid ut den ene dagen og dorsk den neste..gruer meg, HATER sånne inngrep... like greit om mannen hadde sterilisert seg..men neida.. DEN får ingen lov å røre!!!! Plutselig har vi vel en ny trompet..

Dagens oppgulp er levert, jeg MÅ seriøst få skiftet på sengene i dag.. og egentlig skulle jeg malt ferdig barnerommene slikt at mannen får listet seg ferdig og lagt gulvet. Male gangen skulle jeg også ja.. og i går ...i en solgløtt av herlighet..uten pms og andre tics var jeg innom plantasjen og kjøpte meg høstkål og noen grå buskevekster til å pynte på trappa med. Fint skal det vertfall bli ett sted om resten suger..

HA EN FLOTT DAG!!!

(takk for at du orket lese.. det var godt å få det ut..og nå skal det jobbes)

En fredag formiddag

Når du på en fredag formiddag holder på med husarbeid i høye hæler (for å lære meg å gå i dem) og du smådanser etter denne sangen ... blir du glad:) du føler deg nesten litt på fest, i stemning og ...småforelsket igjen...når mannen løper til og fra forbi meg, ut og inn i arbeidsklær for å sage, hamre og lage ferdig barnerommene oppe i 2 etg. Han ser rart på meg og jeg lurer et øyeblikk på hva han tenker...så fortsetter vi i hvert vårt hjørne...

Om gretne gubber, ny sofa og ferieplaner

Noe alà dette kan det se ut hos oss!

Forrige natt våknet jeg av et skikkelig rabalder. Mannen ligger å forbanner meg opp og ned " Æ itte normalt veit du å sætta rammer og speil og gamle saker ælle stænn!!" "nei `n sku kaste ælt sammen så langt en fækk det" Så hører jeg noe kastes i gulvet og mannen fyker opp av senga og inn på badet.. der blir han lenge.

Jeg har en tendens til sette nips og rask overalt og denne gangen gikk det igjen ut over mannen.. det gjør det forsåvidt ofte, noe jeg mener er selvforskyldt  fordi han er et vimsehode. Denne gangen må jeg si meg enig at det var en smule uforskyldt.

Vi har en hylle over senga...(veldig upraktisk og jeg har tenkt å fjerne den maaange ganger.. nå når minstemann flytter ut så har jeg tenkt seriøst å gjøre noe på det rommet) over denne hylla har vi vindu og foran vinduet henger en rullgardin. I natt var det orkan styrke i vindkastene ute og jeg hadde satt vinduet på vidt gap, noe som gav rullegardina en fin sving. Bildene av barna som vi har på denne hylla over senga fikk seg en flyvetur og havnet da midt i hodet på mannen som sover med hodet rett under. Han fikk skikkelig hovent øye med kutt... 
jeg kunne ikke for det, etterpå ble jeg liggende å tenke på dette angrepet.. å bli vekket av en bilderamme som klarer å lage skikkelig kutt over øyet på deg når du sover er ikke gøy...men jeg kjente latteren boble i meg lenge etterpå.

 Ellers har jeg fått tak i ny sofa til oss, en billig penge på Finn gjorde at vi byttet ut et par blå monstre som har tatt altfor mye plass i stua vår i altfor lang tid... men du ser hvor barna velger å sitte!! Jeg fikk inn den nye sofaen i går kveld men ikke ut de blå gamle, men det er jo der barna vil sitte... Dessuten ble lampa slett ikke passende der den var, de blå og grønne putene skal bort, veggen bak ble tom og jeg er nødt til å ut for å hente inspirasjon!!

 Det ser ut som det gjør hos oss med presenning i trappa, planker foran Tv`n, sofaer i hytt og pine og rot her og der fordi vi både pusser opp på 2 etg og samtidig har jeg mine prosjekter nede som pågår.. litt her og der...et salig kaos, men det blir nok bra til slutt.

Her arbeides inn alle feriepenger og alt annet av kroner for oss i år. En investering som gjør godt for alle på lang sikt. Altså ingen ferie på oss i år heller...debatten flyr rundt oss om "barn som får lov til å dra på ferie eller bare må være hjemme". Det er slett ingen negativ ting syns jeg. Så lenge vi har lego, vann, sol, brødskiver i nisteboksen og godt humør så blir det ingen nød!

alderdom

Du vet plutselig at du begynner å bli gammel... eller vertfall ikke er pur ung lenger når du plutselig oppdager at du sitter der fastspent i selen, med håndveska på knærne og ut fra munnen din kommer kommentar som
"hmmm her er det 13.08 for diesel"... litt lenger bort i veien..."hmm her er det 13.89 for diesel" ... " vi får se hva prisen er oppe ved kaspergården"...
herrrrrreeeeguuuud... jeg minner meg selv om mormor...og mannen om morfar...for han sier bare "mmmm" og så kjører vi videre.....

Supermannen

MIN KJÆRE er en villmann.. Her forleden kom han med de aller siste motene innen interiør og gjenbruk, han har en stor sans for GJENBRUK spesiellt.. (ja..jeg gjør litt narr av han *ler*)... men det tåler han.. Jeg er nå spent på om det er andre som har en mann som min????, som bruker alle kriker og kroker han finner til å sette fra seg jakt-sekker, skyggluer, slagstøvler osv... Han har tilogmed tatt den lange fem-armede lysestaken min og brukt som stumtjener,..dette fordi den er plassert inntill muren ved ovnen og da er det en gyllen mulighet til å tørke klær der etter lange skogsdager.. jeg er enig at ide`n er god, men det ser forferdelig ut!!!!

 Etter mange år har jeg nå innfunnet meg med klesplaggene og funnet ut at dette er bagateller i det lange løp,.. men jeg ble storøyd da jeg kom hjem en dag og ser at han har skrudd opp en skrue i veggen for å henge opp enda mer.. sukk... men som sagt får han få lov til å ha sine små interiør-krydderier i hverdagen han også. Han er veldig overbærende med mine kjøp og malingspåfunn så jeg har funnet best i å etterkomme noen ønsker..jeg bare gjemmer klærne i en fei om noen kommer på døra...

Jeg er overbevist om at han elsker meg... alt han finner seg i.. jeg som skravler i vei (kjefter, maser)drasser møbler, drar fylket rundt etter små ting og maler da det passer værst...  mens jeg driver med mitt står han i skogen og hogger ved til kalde vinterkvelder,  freser all snøen langt ned på jordet med sin nyervervede traktor så jeg kan kjøre den lille bilen min på veien og han hjelper meg med manne-ting jeg ikke klarer selv….  I tillegg har han muskler, langt bustete hår og ofte litt skjegg, ... skikkelig mann!!! så får jeg bare se bort ifra at han skygger banen når barna er syke og hvis det er antydning til at det kan komme til å bli en lang ettermiddag med masse grining og hyling så er  han raskt ute med motorsaga si, bikkja eller traktoren...

Men det som imponerer meg mest ved denne mannen er den roen han utstråler, den sinnsyke deilige roen som han bruker ovenfor barna da jeg kjefter og smeller som værst...jeg raser rundt som en liten terrier med mine iltre bjeff over hva barna kan og ikke kan gjøre, klager over rot og klesvask og andre huslige irritasjoner... da kommer MANNEN med sin lune humor og ro og gjør ett eller annet som får meg til å stå igjen og måpe og lure på hva han gjorde nå... Ikke så rart at jeg forguder denne karen som vet å ta over, akkurat da jeg ikke tror jeg skal makte mere...som bærer ved i tonnevis og som måker snø så svetten siler.. han får frem det værste i meg og det beste! så all kreditt til MANNEN som gjør at jeg er meg! Flere som har noen menn det absolutt er verdt å fortelle om?

(føler at han trengte litt ros siden jeg har latt han fremstå som et rått hjerteløst monster i tidligere innlegg..)