Vinterferie

Hos oss er vi nå midt i vinterferien og den har vært innholdsrik og fin:) Vi har brukt tiden vår godt, vært mye ute og fått med oss en del VM. Vi har besøkt Hunderfossen vinterpark med tilhørende tur på M-butikken i etterkant. Det var stor stas for tre herlige gutter. Det ble sent på kveld før vi var hjemme igjen og tilhørende morgen sov de til kvart over åtte! Det er ny rekord og jeg har ikke sovet så lenge på det jeg vet!

 Her ute på vannet ett sted står mannen å pilker, mens gutta lager akebakke!

Vi dro på hytta for ett døgn. En tur hjem igjen av praktiske grunner, og i morgen etter å ha feiret vennebursdag og sett herrestafetten reiser vi opp igjen. (det er en times kjøring så det tillater oss å kjøre litt frem og tilbake)

Jeg koser meg sånn på hytta- slapper virkelig av, leser, er litt ute, er litt inne, spiser litt mat, en pulverkaffe og leser litt til. Smågutta leker med leker de ikke har lekt med på en stund, og jeg kjenner at livet er blitt ett hakk herligere. Begge gutta kler seg selv fra topp til tå, løper ut og kan være ute i noen øyeblikk før jeg er nødt til å haste etter, de er flinkere til å holde seg innenfor område og jeg rekker både å ha på klær og summe meg før jeg må løpe etter. Ungdommene hjemme har fått lov til å være alene. Med kjærest-besøk og vennebesøk har de funnet "roen" og jeg er tryggere nå enn for et halvt år siden på at de ikke skal "stelle i stand" fest mens mor er borte.  Les gjerne dette innlegget hvis du lurer på hva jeg mener med det. Med pizza i fryseren og tv`n for seg selv har de kost seg og hatt fine dager.

 

Hytta byr på stemning, med stearinlys på kveldene og snølykter ute for å finne veien til utedoen utpå natta. Vi er tilbudt å kunne få lagt inn strøm, men har foreløpig takket nei. Vi tar på ullsokker og bruker masse tid på å bygge lego, spille spill, lese bøker og høre på radioen.  Hytte er hytte!

 

Hva er hytte for deg?

Femårsdag og sekstenårsdag

 Det er før festen - før gjestene- vi teller 16 stk, aller nærmeste familie.  Jeg har laget gryterett, salat og rundstykker. Mamma har med seg ostekake- som er sekstenåringens favoritt og jeg har boller med krem. Det er duket for et skikkelig kalas. Bekymringer om en liten femåring med en antagelig halsbetennelse murrer litt i bakhodet. Han har vist tegn til å ikke være helt i form...

..noen sitter på benken og venter på at tante skal finne kakao.

 

 

 Gjestene er her og noen pakker opp, bygger lego, leker og skravler..

Herlige mamma!!! Fant seg en hatt og poserer! Hvem skulle ant at denne dama snart er pensjonist!!

Vi spiser og koser oss lenge ved bordet. Jeg får skikkelig valuta for å ha investert i langbordet mitt. Det er i sånne situasjoner jeg kjenner at jeg elsker denne omorganiseringen av kjøkkenet og angrer ikke ett sekund på at jeg kastet ut kjøkkenbenken og kjøpte langbord!

Vi måtte til slutt ta med minstegutten å reise på legevakten. Han fikk penicillin og vi reiste hjem å ryddet opp. Det ble litt brå avslutning i selskapet da minsten fikk time sånn tre kvarter senere så da måtte vi bare reise, men alle koste seg så lenge det varte.

 

Hvordan elsker vi?

"La det være avstand i deres samvær, la himmelens vinder danse mellom dere.
Elsk hverandre, men gjør ikke kjærligheten til et bånd: La den heller være et bevegelig hav mellom deres sjelers kyster.
Fyll hverandres begre, men drikk ikke av ett beger.
Gi hverandre av deres brød, men spis ikke av det samme brødet.
Syng og dans og vær glade, men la den andre få være alene, slik strengene i en lutt er adskilte, selv om de skjelver i den samme musikken.
Gi deres hjerter, men ikke i den andres varetekt. For bare livets hånd kan holde om deres hjerter.
Og stå sammen, men ikke altfor nær hverandre: For templets pilarer står adskilte, og eiketreet og sypressen vokser ikke i hverandres skygger."
                                                                                                Khalil Gibrans "profeten"

Hvordan elsker vi dem vi elsker?

Når du er av dem som vil eie de menneskene du elsker. Du vil beskytte, verne og gjøre alt for disse kjære, nære som du elsker, men det er ikke nødvendigvis slik at kjærligheten må ha total nærhet. Man må gi folk plass til å leve sine egne liv.
Det er noe av det vanskeligste jeg gjør...
Ta barna mine for eksempel. Jeg vil gjerne ha full kontroll, og gjøre livet så behagelig som mulig for dem, jeg vil gjerne ha gitt dem himmel og hav... men det er nødvendigvis ikke den beste måten å elske på... elske på avstand, betrakte og oppleve er vel så viktig...

Jeg kjenner at det å gi slipp på dem er vanskelig, å la dem få ta egne beslutninger og ansvar, det å forstå at det er Deres liv og ikke mitt. Jeg har snart gjort min del og nå må jeg tålmodig stå å se på om de retningslinjene jeg har formet blir brukt. Jeg kan bare håpe at jeg har gitt dem nok sunn fornuft, gode holdninger og verktøy til å leve livet på den måten de ønsker. Jeg kan fortsatt være der å gi råd, veilede, hjelpe,-.... men grunnpilarene er satt.
Så mye jeg skulle gjort annerledes, men som ble som det ble.... for sent, men kanskje ikke forgjeves.

Dette gjelder også måten å elske den du elsker på, du kan ikke eie med hud og hår..vi har hverandre bare til låns, hvor viktig er det da ikke å behandle det du låner med verdighet? Du kan ikke tvinge noen til å tilhøre deg.... jeg bare benytter meg av- jeg lever sammen med- jeg låner min kjære...han er ikke min... jeg eier han ikke... hvor viktig er ikke dette i hverdagen du har sammen. Han er et annet individ, en annen person med andre følelser, holdninger og reaksjoner. Hvor ofte tar jeg ikke dette for gitt?

En gang bestemte jeg meg for å respektere mennesker og tolerere deres små feil, ..nå syns jeg nesten de er sjarmerende, og jeg bestemte meg for å stole på dem slik at de skal kunne ha sin frihet til å gjøre hva de har lyst til.. jeg skal ha tro på dem i det de ønsker å gjøre... Det er viktig for meg, prøve å forstå hvorfor andre tenker og gjør som de gjør, finne hemmeligheten i hvorfor andre tenker på en annen måte enn meg...hva er deres intensjon og ønsker?

På et tidligere tidspunkt i livet var det f eks veldig viktig for meg å gifte meg, jeg ville gjerne eie, ..skulle være min, forsikre meg om evig kjærlighet... nå er det mer viktig for meg at vi vil leve sammen, ikke fordi noe binder oss sammen, men fordi vi har lyst. Fordi vi finner noe i den andre som gjør at vi velger å dele dagene sammen, vi er ikke bundet til å elske i gode og i onde. Vi har begge vår frihet til å kunne velge annerledes hvis vi vil, men vi vil ikke....det er for meg på nåværende tidspunkt viktigere enn å være gift...  han er fortsatt "mannen min", men fordi han hver eneste dag fortsatt velger å være det og det er spennende å hele tiden finne nye sider som gjør at jeg fortsatt kan forstå hvorfor jeg velger han. Men det er ikke dermed sakt at vi aldri kommer til å gifte oss;)
Akkurat nå syns jeg vi lever litt som plutti pott: "vil du være med så heng på!"...

Hva med deg? syns du dette er vanskelig? Er du gift?

Renovere kjøkken på en helg!

klokken 13.00 fredag- nettopp inne igjen fra en god tur ute med bikkja. Jeg har lagt noen planer! Jeg henter alle barna hjem fra sfo, barnehage, handler og kommer meg hjem og starter et helgeprosjekt.
Dette har jeg gledet meg til lenge - men ikke helt turt å starte på.

 

Denne uka har inneholdt mange fine turer, jeg har tenkt og fundert.. fordi jeg er så lei kjøkkenet mitt slik det er i dag. Kjøkkenet er opprinnelig i vinkel med en benk som går ut igjen på enden, samt kjøkkenøy slik som de fleste kjøkken på 80-tallet var. Mamma har fortalt meg mange ganger hvor fint hun syns kjøkkenet var den gangen og hvor dyrt det var, derfor har terskelen for å gjort noe med det vært høy. Særlig siden det har fungert greit til nå.

 Det startet for et par år siden da jeg fjernet kjøkkenøya til fordel for kjøkkenbord. Trivdes veldig godt med et og angrer ikke ett sekund. Vi har blitt fler, vi teller to voksne og fem, til tider seks barn rundt bordet. Det er så trangt inne på kjøkkenet at vi spiser i kø og sistemann står ved benken enkelte ganger. Fullstendig ugreit! Jeg har gjennom denne uka tenkt tanker som at; det er da bare et kjøkken, vi må uansett har nytt etter hvert fordi det er veldig slitt, mamma sitt drømmekjøkken er ikke noe drømmekjøkken lenger. Vel, det var fint for tredve år siden, nå er det average men slitt!

Derfor tok jeg sats mens mannen er borte. Han hadde kommet til å bremse meg!!! han liker ikke sånne prosjekter og er altfor nøye og planlagt for min del. Derfor satte jeg i gang fredag ettermiddag.

Ett øyeblikk senere angret jeg meg for at jeg ikke startet på onsdag, men nå var jeg i gang.

 

 

Jeg skrudde av dørene, fikk ned overdelen, skrudde benkeplate og brukte lang tid på underdelen. Den satt godt!! Jeg var aller mest spent på om det i det hele tatt var lagt gulv under denne delen av kjøkkenet eller om det var lagt etterpå men nå viste det seg at det VAR gulv der.. takk og lov. Kvelden fredag brukte jeg til å sortere alt som var inni skapene og som nå måtte få ny plass, hva som kunne gis videre på ting og tøy og hva som rett og slett nå skulle kastes. Gud hvor mye rart man har i skapene sine. Det ble en enorm ryddejobb! Fredag kveld var ALT KAOS HER!!

 

 

Lørdag morgen gikk strømmen og minstemann og jeg skrudde det siste ned i mørket med lommelykt. De store gutta bar ut delene for meg og jeg ommøblerte. Jeg og høna tok med smågutta på lørdagshandling, vi fikk kastet alt glasset, levert på ting og tøy og til slutt var vi innom Jysk og fikk tak i kjøkkenbord, hjem for å montere det og deretter male det svart mens smågutta og høna spiste lørdagsgodteri og så på Pelle politibil.

 

 

 

Jeg er snart i mål. Med unntak av at bikkja er smågal og i går natt spiste seg ut av buret sitt og raserte vaskerommet så jeg fikk en stor ryddejobb der i tillegg og at minsten har tettet doen med isopor så er vi vel i havn. Det har vært en hektisk helg og nå gjenstår det bare å få på plass alle tingene og gjøre det koselig her. Tenker mannen blir lang i maska da han kommer hjem- eller om han i det hele tatt ser forandringen.

 

Nå mangler vi å vaske og rydde opp. Jeg må gjøre noe med veggen over den gamle skjenken og finne noen flere stoler.. Helt ferdig bilde kommer senere!!

Ukas Innsats

Denne uka har jeg vært ute fire av sju dager å gått/løpt med bikkja. Det har vært deilig!! Det har vært mye vær denne uka og til tider friskt! Det blir en halvtime, tre kvarter hver tur. Det vil si tre til fire km i rask gange for min del. Jeg er fornøyd! Dette er målet mitt. Å være i aktivitet, være ute, få overskudd, Jeg kjenner at jeg er tilbake der jeg var- at jeg ønsker å gå ut, fått igjen smaken på ute-livet.

 

 

For fire år siden gikk jeg en time hver eneste dag, i rask gange, med bikkja. Det var deilig og jeg minnes at jeg brukte tankene mine på en helt annen måte. Deretter ble det mye småbarn og mange dårlige unnskyldninger til å fortsette den gode stimen jeg var inne i ... men så er jeg i gang igjen. Jeg går ikke så langt som i en time foreløpig, men kanskje etter hvert. Det er rett og slett deilig.

 

Nå er det helg og mange barn hjemme, det betyr mindre tid til å ut på tur, særlig når man er alene med fem barn frem til søndag. Vi får heller bruke kroppen til å være ute å måke snøhuler, ake og trekke pusten godt ned i lungene. Sist helg var vi ute å akte og stekte vafler på bålpanne. Det var supert.

 

 

Kostholdet er så som så, vi har hatt middag bestående av wrap med kyllingsalat, fiskepinner og torsk,  og en dag hadde vi kyllinggryte med rotgrønnsaker, ellers har det blitt kjøttboller med spagetti og pølser en dag. Jeg er på sjokoladeknuppen, mørk sjokolade 70% etter middagen, ellers klarer jeg meg så si hele kvelden etter kl 19.00 uten noen ting. Det blir epler, bananer og yoghurt med hasselnøtter til mellommåltider og jeg kjenner at jeg har ikke sultet på noe som helst vis. Jeg har hatt en stor sprekk da hele familien rottet seg sammen mot meg og fant en isboks i fryseren, da kunne jeg bare ikke stå imot. Is er noe av det bestes om finnes. Men målet mitt er å endre de store mengdene, ikke å stå over alt... jeg har et mål om å klare å gå ned noen kg men det må være slik at jeg skal klare å leve med det, at det blir en del av hele meg.

Så alt i alt er jeg fornøyd!

det som skulle bli en genser....

 

På tirsdager har jeg vært med på sy-kurs! Det har resultert i at jeg har lært meg å sy bukse og genser til småguttene. Det har blitt noen av hver og jeg syns det har vært og er kjempegøy. Her om dagen skulle jeg sy en genser tilsvarende buksa jeg nettopp hadde sydd, men jeg brukte feil type stoff til feil type mønster, og det som først ble en genser, ble etter hvert til en liten kjole med korte armer og tilhørende lue til tantejenta mi stedet.

 

 

Genseren hadde i utgangspunktet altfor smale armer og "kroppen" ble for lang og smal den også. Ja ja... så får man brukt kreativiteten litt og laget noe annet i stedet da.

 

I kveld er det nok en gang sykveld men siden høna har skole til sent og sekstenåringen skal på mørkekjøring og må hentes halv ni så blir det så mange oppbrudd at jeg må vike. Jeg har startet på et strikkeprosjekt så lenge; nemlig Theo-genseren i Guttestrikkeboka!

TJUKK OG KJEDELIG

... men koselig!
Jeg merker at noen dager er jeg absolutt så lei.. nå har jeg vært "flink" i fjorten dager mot for hva jeg pleier å være. Jeg har vært mer i aktivitet, spist mindre porsjoner, spist sunnere og drukket masse vann. Etter fjorten dager bør man merke en ørliten forskjell eller? Jeg som pleier å stupe i meg flere kalorier til kvelds har nå ikke inntatt en eneste en, i stedet for frokost har jeg byttet ut brødskiver og heller spist yoghurt naturell med nøtter, jeg har vært ute å gått flere turer denne uka, i raskt tempo, i tre kvarter. Jeg spiser ingenting, drikke kun vann etter klokken sju på kvelden.

Jeg går på vekta etter en uke og ser ingen forskjell.. jeg træler èn uke til... ingen forskjell.

DA sprekker jeg og dytter innpå både sjokolade, potetgull og spiser mer mat enn jeg pleier. Jeg mister motivasjonen helt og går ikke ut på to dager!

Jeg er på tur på jobb, stikker innom "Gina" i et kvarter jeg har til overs, prøver tre gensere på salg, jeg flerrer av meg genser etter genser i prøverommet og ser meg selv fra ALLE kanter. Jeg er tjukk og KJEDELIG! Jeg ser håret mitt bakfra, det er halvkrøllete av en permanent som holder på å gå ut igjen, halvlangt og kjedelig. KJEDELIG!! Jeg har valker på ryggen og stor mage. Jeg er TJUKK!!!
Jeg har ingen stil, ingen fancy hårsveis, ingen outfit, jeg er super lei, demotivert og sur!

Hva gjør jeg nå`? snakk om verdens værste dag!!! Så er jeg på jobb og får høre at jeg er såå koselig!
JA, men hva hjelper det? jeg blir bare enda surere..
snakk om å få lirt av seg litt galle her, hehe.. motivasjon mottas med stor takk!
..og jeg vet at det er en helsegevinst i seg selv å være tro og flink mot seg selv, men jeg vil SE resultater ...ellers finner jeg ingen motivasjon... sukk

Jeg elsker sprø ting

om det seg være en sprø farge, om det er et sprøtt interiørfunn eller om det knekkebrød. Min nyeste forelskelse er å lage knekkebrød selv, prøve litt forskjellige smaker, gjerne litt urter, havsalt... men jeg har litt vanskeligheter med å få knekkebrødene til å bli skikkelig sprø. Enten steker jeg dem for lite eller så er de sikkert for tykke??

 Dette ble for tykt, men stekte det lenge, uansett smakte det godt med litt smøreost på. Det ble legobygging og hjemmelaget knekkebrød etter lekser i dag. Koselig og godt for små skolegutter.
Tidligere på dagen var jeg ute med bikkja, han er også sprø!!! kikker på meg for liksom å spørre om jeg ikke skal komme snart? hva holder du på med? skal vi løpe litt?
En skikkelig motivasjonsfaktor å ha med seg på tur!!

 

 Jeg prøvde å fange de små virvelvindene i veien på kamera. Det blåste skikkelig ute i dag!!

Det røde hjertet

Innimellom går jeg gjennom sekken til femtenåringen for å se etter glemte infoskriv og nye ukeplaner osv og da fant jeg et rødt fint hjerte, litt krøllete i kantene, men det fenget meg! Jeg tok det frem og smilte - og hang det på kjøleskapet. Det er nemlig et hjerte som er skrevet på av alle i klassen- gode ord om hver enkelt- alle har nok fått hvert sitt hjerte.

 

 

  Det står blant annet at "du kan virkelig å gjøre meg glad når jeg er lei meg. Du sier alltid noe morsomt"  og det er fint å vite at sønnen min har en evne til å glede andre.. Jeg som kjenner han godt vet hvilken kvaliteter han har, hva som gjør at de skriver det de skriver, jeg vet hvor sosial og fin gutt han er og det gjør godt at andre også ser det og erfarer det. Det er spesielt godt å se når vi er inne i disse årene vi er nå. Han er den stilleste av de største, den roligste, mest på rommet sitt-typen, jeg ser smilet hans sjeldnere nå enn før, ikke fordi det ikke er der, men fordi han er opptatt av sitt eget nå for tiden. Han kommer tilbake, jeg vet det.. det har de andre gjort også. Et år eller to nå så er han mer utadvendt og sosial her hjemme igjen.

Det har også godord som "største godklumpen jeg kjenner". Det varmer mammahjerte å finne slike ord skrevet om sin egen sønn av andre mennesker. Det sier noe om at han er en fin fyr, at han er morsom, har mange venner rundt seg. Noe jeg for så vidt visste fra før, men som blir så tydelig av sånne ting. Vi skulle alle vært flinkere til å "lage hjerter" og gi bort rundt oss!

 

Så et forslag til morsdagen som kommer ; man kan jo lage et hjerte og la hele familien skrive på hva mor betyr for dem, alt fra noen ord fra svigersønn til barnebarn hadde jo vært en fin gave å gi bort til bestemor, mor, oldemor på morsdagen i år.

Her er sjarmtrollet, som for øvrig er blitt kåret til "årets sjarmør" to av tre år på u-skolens juleball, og jeg ser hvorfor den kommer. ER han ikke herlig?

Her er han for bare noen vintre siden, sammen med søsteren sin som også er verdens herligste.  Les gjerne denne om denne frøkna

 

 

 

 

 

 

om å ha FRI, Tid for seg selv og planer om å kose seg!

"  første hverdag etter jul har jeg fri og tid, jeg skal rydde huset dagen før, jeg skal kjøre minstemann i bhg og dumpe ned i sofaen og sitter der å lese, slumre, tenke, høre på stillheten og nyte tre timer til ende før 1.klassingen kommer hjem med buss."

Hver dag i juleferien har jeg hatt denne dagen som mål. Hver morgen når jeg har bitt sammen tennene klokken seks på morgenen og akt meg ut av senga med ryggvondt, har jeg tenkt på denne dagen. jeg har hatt lange lekedager med barna både inne og ute. Jeg har gitt litt ekstra med tanke på denne dagen- da jeg skulle få igjen for alt sammen. Barna har slitt oss ut på en god måte både sent og tidlig. Jeg har kjørt store unger til og fra buss, trening, hentet på natt, akt på kjelke og hatt skiveutglidning i ryggen i tillegg, gått på paracet og ibux og vært trøtt. For hver gang jeg har reist meg, bøyd med for å plukke opp noe, strukket meg etter et puslespill, lent meg for å putte klær i maskina, ..hver gang har jeg tenkt denne tanken;

Tror du jeg fikk mine tre utmålte timer?
Tror du jeg fikk den roen og freden jeg hadde lengtet etter hele juleferien til ende?
Hva gjør du for å finne denne freden jeg her snakker om?

Juleeventyret er over for denne gang

Seksåringen kommer, roooper navnet mitt fra kjøkkenet og innover gangen. Broren har allerede vridd litt på seg og mumlet litt i søvne. Jeg aker meg ut av senga med en rygg som nå har vært skikkelig kråkete siden 2 juledag...  lister meg på tå, med krom rygg og veivende armer.. "hyyyyyyssssjjj" Ser mitt snitt til å få en rolig time ved pc`n og med kaffen min, mens seksåringen benytter seg av barnetv. Jeg vet at når lillebror våkner så er det vertfall slutt på julefreden.

Jeg setter i julelysene på treet for siste gang i år, stjeler en twist på vei inn til kjøkkenet igjen. "jeg må seriøst få kastet alt dette godteriet og slutte med denne småspisingen nå", mumler jeg til meg selv.
Jeg får satt på kaffe og fyrt i ovnen.. og DER kommer lillebror med fantorangen under armen, i full fart, i et sprudlende humør, med stemmen i full desibel, han veiver med hele kroppen, hopper opp i sofaen, kaster et blikk på barne tv, men finner det som vanlig uinteressant, tar sju-sprang og rett opp i andre etg. Han roper på broren, tømmer all lego utover gulvet og jeg hører det er i gang. To herlige fyrer med masse energi har startet en laaang dag.

Herfra går det bare oppover.

Jeg har en tendens til å gire meg litt opp,- mest fordi barna roter så himla. De kaster rundt seg og det flyter etter fem minutter. Dette er noe av det jeg må prøve å la flyte litt i året som kommer. Jeg har bestemt meg for at det får bare være- rett og slett gi litt faen som jeg skrev om i nyttårsforsettene mine. Jeg kan ikke bruke all min energi på å rydde etter dem - eller be dem være stille. De må rydde selv på kvelden før de legger seg og så får det heller flyte hele dagen. Det mest befriende på sånne fridager er å gå ut, være ute og holde på til de er litt slitne. Da kan vi gå inn igjen og de kan leke roligere leker, stillere..  Stillere fordi vi har tre ungdommer som sover på naborommene og som gjerne har lyst til å sove litt lenger enn klokken 07.00 på søndag morgen før skolestarten igjen. Det å prøve å tilfredsstille alle er ikke lett..
Jeg er glad for at vi skal være tilbake i strukturerte former i morgen.

Til slutt løser det seg, minsten leker med bukkene bruse nede, seksåringen ser barne tv, jeg drikker kaffe og blogger litt og de store får sove noen timer til. Klokken er blitt halv ti og vi pakker sekken og drar ut på tur om få strakser.
Slik nyter vi den siste dagen før hverdagen tar oss igjen. I ettermiddag havner både juletreet ut og julepynten tilbake til kassene sine..

Har du pakket bort julen? Gleder du deg til å komme tilbake til hverdagen igjen?

 Nyttårstanker og ønsker for 2015

"De snakker sammen om stort og smått, og de løser konflikter fort. De har en god «vi»-følelse, og er opptatt av å få dette parforholdet til. På samme måte som man har lojalitet til et firma, har de lojalitet til familien sin. I tillegg liker de å være sammen og dyrker det", sier hun om et eldre ektepar på trykk i nyhetsbildet, de har vært gift i mange år og er blitt gamle sammen.

Samlivsekspert Tryti mener at et godt vennskap i bunn er oppskriften på et langvarig forhold. Jeg kjenner at jeg tror på det hun sier og et av mine forsetter for neste år er å fortsatt være like forelsket i mannen og familien min, bruke tid på dem, være der og bidra til gode dager. Jeg tror at gode forhold er noe man jobber for, skaper sammen og lager i fellesskap. Det nytter ikke sitte på rompa og tro at livslange forhold går av seg selv. Det viktigste i et forhold tror JEG er at man gir hverandre alenetid, har egne prosjekter, har god kommunikasjon- snakke mye og godt sammen, være klar over at det alltid vil komme irritasjon og krangler, at man tar seg tid til hverandre, tåle å se "vrangsiden" av hverandre, Elske hverandre for dem vi er.

Et annet punkt i det nye året er å ikke alltid gå for å være perfekt!! å  jobbe for å ikke kreve for mye av seg selv, gi litt faen rett og slett, er noe jeg skal starte med i dag. I stedet for å rydde huset etter nyttårskvelden i går, setter jeg på oppvask- og vaskemaskin, lar resten stå og tar med barna ut i sola..

Professor i sosialmedisin, Per Fugelli sier;

«Hvis vi innbiller oss at vi er kloner av supermann og superkvinne som kan yte maksimalt, være positive og kreative- hele tiden- da oppstår det farlige gnagsår på kropp, på sjel og I samliv. Prestasjonskravet skader både den individuelle helsen og samfunnshelsen gjennom mange mekanismer:
Ved å kreve for mye av menneskene og tømme dem for krefter, ved å stjele tid fra helsebringende alternativer som lek, samvær, naturopplevelser. Ved å tvinge mange mennesker inn I en på-randen-tilværelse hvor hver og en har mer enn nok med sitt og ingen tid, intet overskudd, ingen medfølelse, ingen godvilje å gi til andre». Da har man det ikke bra... dette tror jeg også på!!!

 

JEG leser om ALS pasienter som opplever livet på nytt, de er uten kraft og kan bare bevege og snakke gjennom øynene, de forteller at de opplever gledene i livet på nytt ved å se  på menneskene rundt seg, barna, energien, ektefellen..
Varden presenterer en artikkel om at flere nordmenn vil dø av hjernesvinn- det kobles til kugalskap.. nytt i Norge..
Jeg leser mange artikler om mennesker som mister nære og kjære i ulykker, mennesker som blir lemlestet for livet, som brått blir revet bort.. Jeg vil sette enda mer pris på de jeg har og dem jeg bryr meg om i det nye året. Jeg vil leve mens jeg kan og kjenne på intensiteten i dagene.

Jeg leser om Britt Lokøen-fostermoren- en serie fra Bergens Tidene, om en fostermor som elsker å hjelpe andre, som til sammen har gjort en forskjell for 28 fosterbarn... jeg blir imponert... jeg vil fortsette å lete etter mennesker som imponerer meg.. jeg vil la meg rive med og kjenne på andres engasjement og la det smitte meg med giverglede og lyst til å gjøre en hel del.

Det var fire store nyttårsønsker, men Jeg har også litt mer håndfaste forsetter.. det er blant annet å være mer ute, mer i bevegelse, spise sunnere, lage mer fra bunnen, sy og strikke mer, osv osv..  Det er en uendelig liste over hva jeg ønsker å forbedre.. og nå kan man jo bare starte!

Har du noen nyttårsforsetter?

En slags årskavalkade

Ett helt blogg-år har gått og jeg har vært mer eller mindre aktiv i perioder. For å oppsummere noen innlegg så skrev jeg I februar om storfamilien , I mars startet vi med å pusse opp og i et innlegg på vårparten stilte jeg spørsmål om hvor exklusive vi tror at vi er eller vil være

På kvinnedagen skrev jeg om drømmene mine, som kanskje ikke er helt som alle andres.

Jeg har skrevet mange innlegg rettet mot ungdommene våre og om det å ha ungdommer i hus. Blant annet dette innlegget; Vi kan ikke vaksinere barna våre mot rusmisbruk

Dette innlegget har jeg også skrevet, om det å være voksen å passe på, og om det å være ungdom og passe inn.. da det plutselig ble veldig folksomt hos oss en helgenatt.

selvlaget både ulltrøye og bukse

 

Jeg har skrevet om sommerdrømmer om våre verdier , om bedritne dager  og om tenåringsdøtre som er dyre i drift

Vi har hatt konfirmasjon dette året og vi var samlet i et lite koselig lokale med små og store. Dagen ble mer enn vi hadde drømt om, både været og temperaturen var på vår side og alle møtte opp. Det tror jeg må ha vært den koseligste dagen dette året.

I august skrev jeg om vår identitet i sosiale medier , og
i November skrev jeg både om mine tanker rundt interiør og stil
og enda litt til om storfamilien og dens organiseringer.

Jeg har gjort meg noen tanker om neste år, om bloggposter og om noen verdier som skal settes på prøve, jeg skal antagelig skifte jobb, det skal komme utfordringer og jeg er spent på hva det skal bringe med seg. Jeg har blant annet lært meg å sy dette året som gikk, og jeg gleder meg til å starte opp igjen på nyåret.. med masse fine stoffer på sy-rommet er jeg nå klar!!