Snart førti år og litt i krise?

Snart 40, førr, førti... og 100% uforberedt!!

Det er et faktum, jeg er snart førti! Noen kaller dette for krisealderen. Det er visst etter fylte førti det treffer inn. Jeg tror jeg er litt der! Det er mye verre for meg å fylle førti enn tredve kjenner jeg. Tredvetallet rundet jeg med blodet brusende i årene, jeg rundet med en heidundrandes fest, jeg var midt i mitt livs forelskelse og følte meg ung og jublende - full av muligheter. Jeg kjenner at jeg fyller førti om et halvt år med et litt annet utgangspunkt.
Jeg er skikkelig sånn "herregud, jeg er midt i livet og hva har jeg egenligt oppnådd?",
 "hva er min stil?", "hvordan er det egentlig jeg ser ut?"

Mote - jeg har ennå ikke blitt kraftfull, modig, fortryllende eller mystisk. Jeg syns selv jeg mangler særpreg. Jeg kjenner at jeg er moden for å ha ett visst stempel... Hva med en litt powerfull hårsveis!!

Hårsveis?? farge håret? skal jeg lysne det for å skjule de små grå som har kommet det siste året? og hva med garderoben min? når skal jeg sy kjoler i marimekkomønster, gå med gule knestrømper og blå hårbånd?  når skal jeg strikke meg verdens mest fargerike strikkejakke som jeg kan bruke hver dag?

Trening? Jeg burde løpt, jeg burde løpt flere kilometer om dagen.. Jeg burde styrket rygg, mage og holdninger!

Hva med Barn? Er jeg virkelig ferdig? skal jeg aldri ha flere? nei, det skal jeg ikke. Jeg hadde satt grensa på førti, hadde jeg ikke fått flere små til da så skulle jeg ikke ha flere. Punktum.

Karriere? Jeg er midt i en søkerprosess om dagen.. jeg kjenner jeg er lysten på å utvikle meg mer som fagperson. Men ingen har ringt ennå- ikke ett intervju har jeg nådd til.. må jeg allikevel tilbake til gulvet som sykepleier igjen?

Interesser og hobby? Jeg ommøblerer og maler, jeg syr og skriver litt, hobbyer jeg kommer til å ha hele livet, som jeg kan utvikle eller tone ned, ettersom energi og lyst. Men jeg finner ikke helt mitt bord...hva er typisk meg?

Reise? Jeg har aldri vært spesielt reiselysten- burde jeg blitt det kanskje? utforske verden litt mer?

MATVANER? Jeg er ikke særlig eksotisk i matveien... pannekaker og kjøttkaker er liksom helt greit ..........

Familie? Jeg drømmer stadig om store familieselskaper, om langbord og gryter med lapskaus, på verandaen under hagelykter på mørke høstkvelder... om at familien skal møtes flere ganger i uka og ha store middagskalaser i hop.

Det er snart på tide å sette inn støtet?!

Jeg vil så mye og har store ambisjoner..når skal de settes ut i livet?

Har du vært der? kjenner du deg igjen?

Når livet serverer sitroner- lag limonade av dem, er det noen som sier.. ja ja tenker jeg.. så får jeg prøve det da!

Et gjennomsnittsmenneske

Jeg er gjennomsnittlig, normal, jeg kjører rød kassebil, jeg har en normal garderobe, normalt hår, har noen kilo for mange, har kanskje litt over gjennomsnittet med barn i huset, vi har en normal livsstil, jeg har en normal mann, jeg har en litt unormal men samtidig normal jobb, jeg har normale foreldre, søsken og venner. Jeg er en del av the average People..

Så har du noen, som er litt høye på seg selv og du får et inntrykk av at måten DE lever på, og det DE presterer er det eneste riktige verdifulle livet som finnes. Sånne typer blir jeg lei meg av!!! Barna mine har prøvd seg når det gjelder bilen vår.. de syns den er et fattigstempel, en dårlig status og "jalla" som de sier.. jeg sier at den er praktisk, sikker og jeg vil ikke låne penger for å kjøre fin bil. Ikke før jeg må!! jeg er ikke noen dårligere person av den grunn. Jeg har valgt å jobbe mindre, være hjemme mer og ha "dårlig" råd.. eller gjennomsnittlig råd... og satse på andre verdier, mens jeg kunne selvfølgelig ha jobbet døgnet rundt og kjørt flott bil! Dette er prioriteringer og jeg er ikke nødt til å ha den type status for å føle at jeg er verdt noe. Sønnen min hadde litt problemer med å forstå dette så vi har snakket mye om det.

Jeg har jo barn i skolealder og har hatt det noen år. Blant de barna er det noen som har prestert bedre, vært flinkere enn andre. Sånn er det alltid, og det er bra, gøy og slik det skal være. Du får som fortjent. Noen leser mer og blir rikere på kunnskap enn andre. Dette må du bare lære deg!
Noen er bedre på ski enn andre,- de har vel trent mer da...
Noen er flinkere i historie enn andre,
... men de er ikke bedre mennesker av den grunn.
De andre barna har også kvaliteter, kanskje bare ikke så tydelige. De andre barna har det like godt.

Blant gruppen av barn er noen få barn litt dyrere kledd, de reiser mer enn andre, de har fler hytter enn andre og foreldrene har nyere biler enn andre, fordi disse foreldrene har fler muligheter og har valgt å prioritere slik, sånn er det også overalt. Foreldrene har jobber mer eller arvet mer.. Disse barna er like søte, hengivne og koselige som andre barn...inntil en viss alder.. hva skjer?

Et sted i tolv- tretten års alderen begynner identiteten deres å måle seg ut i fra hvilken status foreldrene deres har, hva de har på seg, hva de kjører rundt i og hvor mye penger familien har...  noen danner livsmålene sine ut i fra dette, noen blir bevisst på hva de selv vil eller hva foreldrene  forventer og vil, noen begynner å måle seg med hverandre og konkurransen er i full gang.

Noen av barna slutter å hilse på deg,... og det er disse barna som bekymrer meg!!!!! Noen barn blir så ruset på seg selv at de blir helt fortapt....

de ser en annen vei når du går forbi.. disse barna som flere ganger har sittet ved kjøkkenbordet ditt sammen med familien din og spist hjemmebakte rundstykker, som har vært i bursdagsselskap hjemme hos deg hvert år i flere år- de kjenner deg, har alltid ropt hallo og vinket glad.

Jeg tviler ikke på at disse barna har mange fine kvaliteter - for det vet jeg at de har, de er flinke på skolen og er morsomme gode barn som alle andre, populær blant venner. Hvorfor vil de ikke vedkjenne seg de som lever på et litt annet nivå lenger?, er det sånn at disse barna føler at de er mye mer verdt enn oss andre fordi vi er gjennomsnittet og de er av "de bedre"? Jeg vet fler av dem er superdyktig i skolesammenheng og har et veldig flott ytre, rykte og status. De kjører nye biler, har alltid de beste merkene på klærne og reiser masse, de har masse status i samfunnet.

Men jeg tenker at disse barna har noe å lære, om andre mennesker.. -også lurer jeg litt på hva som har gjort dem sånn? Hvis alle skal være høye på pæra og se ned på andre vil vi få et trist, fattig samfunn.

Hvordan føles det for dem? - å hele tiden må være de som alle skal se opp til? være de som må trone på pallen, være de som må måle seg med andre mennesker til enhver tid og som må bevise, som må prestere, som aldri kan slippe en fis- og i så fall skulle det skje så kommer livet deres til å rakne.

Skal vi godta et samfunn hvor du ikke "er noe" om du ikke presterer på skolen, jobben, idrettslivet eller at alt skal stå på hvordan du ser ut?

 

Barn er så fine, de leker side om side uten å tenke over hvem som er den rikeste, som har den beste outfit`n, som har mammaen eller pappaen med den beste karrieren.
De leker side om side, lever her og nå, tar den andre for den HAN/HUN er ...helt til de kommer i en viss alder... hva skjer?

Hva med å bli oppdratt til at du med dine egne valg og særpreg er den viktigste personen i ditt liv, at utviklingen av deg selv og dine indre tanker er viktig, noen er interessert i hvordan DU tenker- ikke hvordan alle andre vil at du skal tenke, at du får lov til å åpne opp, ha respekt, ta livsvalg som er dine egne, at du skal få lov til å undre deg og prøve og feile. Finne ut hva som er deg og ditt veivalg.

God Helg fra et litt bustete kjøkken og litt refleksjon inn i helgesvingen! :)

Unge jenter, rådyre vesker ... hvordan fremstår vi?

Jeg blir mer og mer provosert over unge jenter, (foreldrene deres)  som går med designervesker og jakker verdt opptil 15 000 kr!!!!
Okei, så om du vil gå med en fin veske så er det greit for meg, om den koster et par tusen så er det også greit- om du er voksen og betaler selv! Du er sikkert glad i eksklusive varer og handler mye av det fra før, du har en grei inntekt, lite gjeld, arvet masse penger eller har vunnet i lotto. Det er ikke noe i veien med det!!

Men hvis du er en helt vanlig mann i gata, med vanlig inntekt, med enebolig, med bulkete stasjonsvogn og gardiner kjøpt på jysk, så ser det fryktelig dumt ut at datteren din tripper rundt med jakke og veske til 15 000. Den henger liksom ikke helt på greip syns jeg. Da har du brukt altfor mye penger på datteren din!!

Hvis datteren din jobber og tjener pengene selv er det også nesten greit. Men bare nesten, fordi hun burde ha lært å prioritere annerledes om hun skal kunne flytte for seg selv snart.

Enten så har du råd til å leve denne standarden fullt ut, kjøre høy standard på alt du har- da har du mye penger, tjener godt, har lite gjeld eller har arvet... da vil det ikke være noe rart om datteren din kommer med veske til femten lapper eller at sønnen din har snowboard til samme sum. Men hvis du har en standard som de aller fleste i Norges land så tilsier det at du tjener en vanlig årslønn, og har du et par, tre, barn så har du ikke råd til å gi hver og enkelt så mange dyre merkevarer. -og hvis det ikke har seg sånn at datteren din ikke har vunnet en million i lotto,... så har hun ikke råd til å erverve seg disse tingene. Noen er flinke å spare, men hva skal du med en jakke til 8000 om du ikke har råd til å gå på kino? Hva slags pengebinge skal hun boltre seg i da hun skal ut i den tøffe arbeidshverdagen selv?

Kom ikke her å fortell meg at alle disse jentene som går rundt med disse veskene, er barn av rike mennesker. Jeg skal vedde skjorta mi på at noen av dem har en far eller mor som setter alt på spill for at datteren skal "passe inn", som er med å bidrar til at disse jentene går til på denne måten. Hva slags økonomibilde gir de sine barn?

 

Hva med å lage barna våre trygge nok, så de ikke trenger dyre ting for å bli sosialt akseptert? Hva med å finne sin egen stil? Les forrige innlegg!

ER det ok å gi barna sine så økonomisk frihet at de kan gå med så dyre vesker?
ER det ok å kjøpe dyrere bil til sønnen sin enn du kjører i selv?

Det er ikke snakk om at jeg er med å finansierer datteren min så hun kan gå rundt med slike ting. Hun er nødt til å tjene sine egne penger og prioritere selv hva hun ønsker å bruke dem til, men av meg får hun kun det som er mest nødvendig, som hun trenger. På den måten tenker jeg at hun da må finne sin egen stil, som hun føler hun har økonomi til- og som hun kan klare å identifisere seg med da hun skal ut på egenlivet!

Jeg har tidligere skrevet noe om hvor viktig det er å vise våre døtre at vi ikke er bare det vi ser ut til å være på utsiden, men heller vise det vi har på innsiden. Les gjerne;
Dette innlegget om hvordan vi selv fremstår som forbilder for våre barn,

Hva tenker du?

Hvor eksklusiv er du?

   

Når jeg funderer over disse unge jentene med designerveskene fikk jeg lyst til å reposte ett innlegg skrevet for et par år siden; her kommer det:)

 

Ingen vil bo i Ikea katalogen, alle vil stikke seg ut, være unik og spesiell som over hodet mulig. Men å være exklusiv koster, mener mange.

En familie trenger en stol. De tar sine 2,1 barn og går ut gjennom døren med navneskiltet "Svendsen" på, setter seg i sin helt vanlige sølvgrå Volvo og drar til Ikea, de kjøper seg en stol og drar hjem igjen. De har noen problemer med å få skrudd sammen stolen, og det skriver de en beretning om på facebook, får noen likes og så går dagen videre.

Det er ikke denne familien, denne møbelhistorien, som blir omtalt i interiørbladene, eller i lokalavisen. Den er for normal. Alle har ikeamøbler.

Alle vil stikke seg ut, være spesielle, unike og skille seg ut i den store massen.

 

Ida Hult er samfunnsanalytiker  og mener at det å lengte etter det exklusive  er en sterk voksende trend.
Før i tiden var identiteten vår koblet opp mot familien vi kom ifra og hvis vi kom fra en gård og far var bonde fortalte det samfunnet noe om hvem du var. I dag viser vi ofte hvem vi er gjennom det vi konsumerer. Det høres trist ut men er sant. Det er en viktig del av hvordan vi ser på oss selv- eller vertfall hvordan andre ser oss.

Er du "en sånn en som handler på HM"? eller handler du på små, exklusive butikker? og hvilken bilder gir vi av oss selv når vi handler mat? kjøper du kortreist og økologisk eller first price?  Ferierer du som så mange andre, i Thailand, over jul,- eller reiser du i høysesong til en mer eksotisk strøk med egen kokk og betaler ekstra for å fly på en litt bedre klasse?
Til og med sjokoladebiter kommer i ekstreme prisklasser, for ikke å snakke om vin, kjøper du en billig rødvin til helga eller blar du villig opp hundrelapper for å få den spesielle?

Å vite hvem man vil være, blant mange millioner andre mennesker er ikke alltid like lett. Status er viktig for mange. Før i tiden var det ofte mange penger som gav deg status, i dag har mange fler "Mange penger", derfor blir det mer måten å bruke pengene på som sier noe om hvem du er- og som gir deg status eller ikke status.  Den som ikke vil være en dusinpersonlighet  kan rett og slett ikke gjøre som alle andre - eller ha de samme tingene som alle andre.  Dette gjelder både for klær, møbler, hus og reiser, hvor mange barn du har og hvor du velger å bo.

Teksten er hentet fra magasinet Family Living, skrevet av Rebecka Åhlund, og den var så god at jeg bare måtte boltre meg i noe av essensen den.

 

Jeg har faktisk veldig sansen for det hun skriver om det å være exklusiv, men jeg har ikke sansen for å bruke alle pengene jeg har på det. Jeg prøver derfor å være min egen versjon av exklusiv, å skille meg ut i mengden med å gjerne kjøpe det litt spesielle, men jeg bruker ikke så mye penger på det.

 Jeg liker det ingen andre har, jeg liker at de gamle skapene i stua har en historie, om hvor vi hentet dem, hvor de kommer fra, hvilken farge de har under malinga, hvor de har levd.. jeg vil ikke ha det slik at når du kommer inn til meg så kommer du inn til naboen, jeg liker Ikea, men jeg vil ikke at mitt hjem skal være innredet som en identisk side fra katalogen deres.

Den gamle skjenken i stua minner meg om den gangen jeg fikk overtalt mannen til å kjøre til oslo, midt i verste rushtrafikken med stor henger for å hente møbler som sto på et gammelt atelier der, - mannen var sur og sa ikke ett eneste ord hele veien og hadde et innbitt tømmermannsfjes mens han rundet Sinsenkrysset med en kjempehenger hengende bak og jeg bet meg i leppa og ba om at vi for guds skyld ikke måtte kollidere nå. Da hadde jeg kommet til å få høre det for resten av livet. Trygt ute av gryta, på vei hjem med fullstablet henger stoppet vi for å kjøpe pølse, cola og snikers og da sprekker hele fjeset i et stort latterbrøl. Der i Nittedal, løsnet jerngrepet som hadde hvilt over den stakkars svette mannen min som var så snill å bli med meg på noe han faktisk hater, men gjorde for min skyld... Den skjenken er et av mine symboler på at han strekker seg langt for mine interesser.

             Jeg liker litt ull, strikket, mønster, tovet, folklore, poncho med frynser, teddyforet støvler, lusemønstrede jakker, gjerne over strikkede kjoler, jeg like duse farger og innslag av en dæsj knalle farger. Jeg liker gummistøvler og store biler. Jeg liker bondemøbler, designermøbler, plastkopper og gamle mugger, jeg liker dyre barneklær, retro barneklær, redesign og arvet, jeg liker grønt den ene dagen og lyseblått den andre dagen. Jeg liker mye forskjellig, det trenger ikke være spesielt dyrt, og det trenger heller ikke å være spesielt billig...bare jeg liker det.

Ergo så havner jeg opp med masse forskjellig, jeg har ikke èn stil eller èn bestemt butikk jeg må handle i, jeg slenger innom der jeg er og finner jeg noe jeg liker så havner det kanskje med hjem. Jeg elsker brukt og antikk, ting med historie og en dæsj spesielt over seg. Men det blir noe annet enn alt det andre har, og DET er jeg mest stolt over! 

 

TJUKK OG KJEDELIG

... men koselig!
Jeg merker at noen dager er jeg absolutt så lei.. nå har jeg vært "flink" i fjorten dager mot for hva jeg pleier å være. Jeg har vært mer i aktivitet, spist mindre porsjoner, spist sunnere og drukket masse vann. Etter fjorten dager bør man merke en ørliten forskjell eller? Jeg som pleier å stupe i meg flere kalorier til kvelds har nå ikke inntatt en eneste en, i stedet for frokost har jeg byttet ut brødskiver og heller spist yoghurt naturell med nøtter, jeg har vært ute å gått flere turer denne uka, i raskt tempo, i tre kvarter. Jeg spiser ingenting, drikke kun vann etter klokken sju på kvelden.

Jeg går på vekta etter en uke og ser ingen forskjell.. jeg træler èn uke til... ingen forskjell.

DA sprekker jeg og dytter innpå både sjokolade, potetgull og spiser mer mat enn jeg pleier. Jeg mister motivasjonen helt og går ikke ut på to dager!

Jeg er på tur på jobb, stikker innom "Gina" i et kvarter jeg har til overs, prøver tre gensere på salg, jeg flerrer av meg genser etter genser i prøverommet og ser meg selv fra ALLE kanter. Jeg er tjukk og KJEDELIG! Jeg ser håret mitt bakfra, det er halvkrøllete av en permanent som holder på å gå ut igjen, halvlangt og kjedelig. KJEDELIG!! Jeg har valker på ryggen og stor mage. Jeg er TJUKK!!!
Jeg har ingen stil, ingen fancy hårsveis, ingen outfit, jeg er super lei, demotivert og sur!

Hva gjør jeg nå`? snakk om verdens værste dag!!! Så er jeg på jobb og får høre at jeg er såå koselig!
JA, men hva hjelper det? jeg blir bare enda surere..
snakk om å få lirt av seg litt galle her, hehe.. motivasjon mottas med stor takk!
..og jeg vet at det er en helsegevinst i seg selv å være tro og flink mot seg selv, men jeg vil SE resultater ...ellers finner jeg ingen motivasjon... sukk

luke nr 23, "vi blir ikke ferdige, før vi sier stopp"

 

 Det er blitt lille juleaften og vi er i rute.. eller det vil si at vi var i rute, helt til det treet mor hadde plukket ut kom inn i stua. Det ble vill protest fordi det så si ikke fantes grener på det!!! Jeg tenkte det var et søtt lite koselig tre, men resten av familien protesterte. Ja ja...nei nei... så lempet vi det ut igjen og fant et nytt. Vi har vært så heldige å hatt tre i hagen dette året så vi hadde alternativene klare.

For å være ekstra morsomme klipte vi av noen grener til og sendte bildet til familien. Vi fikk tilbakemeldinger som; "vi har også tatt inn treet", eller "mangler noe litt midt på, men det blir sikkert bra, bare snu det litt"... vi lo godt og kastet det ut, og tok inn det nye treet som da er videre, men kortere.

Juleselskapet vårt 21, glemte jeg helt å ta bilder. Det var mange store og mange små, noen her og noen der.. men jeg fikk tatt bilder av kaka mi underveis.
Det ble verdens beste Rullekake og oppskriften kan du få her;

 Budapest rullekake!!

 

6 eggehviter

4 dl sukker

150 g grovmalte mandler

1 dl siktet hvetemel

1 dl mandelspon

 

Fyll:

1 boks hermetisk mandariner

3 dl kremfløte

 

 



 

• Dekk en bakeplate med bakepapir.
• Skill eggene
• Stivpisk eggehvitene I en helt ren bolle. Visp inn litt sukker om gangen. La det bli en stiv marengs.
• Bland inn mandlene og siktet mel.Bruk en slikkepott og vend inn alt sammen forsiktig inn I marengsen,
• Fordel marengsmassen jevnt og forsiktig ut over bakeplaten.
• Dryss mandelspon over.
• Stek kakebunnen I ovnen på 160 grader I ca.20 min. Til mandlene beginner å bli gyllenbrune.
• Legg et stort stykke bakepapir på benken og hvelv kakebunnen over på papiret. La platen ligge over kaken til den er avkjølt.
• Trekk forsiktig av bakepapiret som kakebunnen er stekt på.

Fyllet:

• La mandarinene renne godt av, minst mulig væske skal med
• Visp fløten til krem
• Del mandarinene i små biter som du så blander inn I kremen.
• Fordel kremen over kakebunnen
• Rull kaken sammen ved hjelp av bakepapiret. Rull så papiret rundt kaken og legg den med skjøten ned.
• La stå I kjøleskap noen timer før servering.

Da gjenstår det bare for meg og ønske dere en riktig fin lille juleaften. Jeg skal kjøpe ny juletrepynt i dag!!! (jeg har både tid og lyst), de gamle kulene våre som verken er antikk eller sjarmerende lenger skal byttes ut, fant Høna og jeg ut i går kveld. Nesa drypper, her brygger vi på en forkjølelse, men ellers er vi i "kose oss" modus alle mann.

Vi ser ut til å bli mange på julekvelden, både foreldrene mine, mormor, alle seks barna og oss blir her hjemme å feirer. Det ligger an til å bli en heidundrandes julekveld!! Vi gleder oss!!

Om juleaktiviteter og barn, luke nr 1

 

"Hjertet er en hage der gode minner gror"

luke nr 1 

bilde fra 2010

Men hvor gror gode minner?
I går var det julemarked på Maihaugen og i utgangspunktet hadde vi tenkt oss dit. Det skal gi julestemning, masse mennesker med noenlunde samme tankegang- alle på jakt etter julestemningen. (et innlegg om det kommer senere i julekalenderen, luke 4)- jeg snakket om dette til de minste barna, at vi skulle dra på julemarked..  Begge to slang seg bakover i sofaen og "AHHHHHH" med litt survelyd i stemmen. De orket ikke! Vi var på julemarked sist helg også, så de vet hva det dreier seg om... hmmmm ... her måtte mamma tenke seg om.. orker ikke?



Ja men... når jeg tenker meg om... hva er det egentlig til for.. vi bruker over tre hundre kroner i inngangspenger, gå rundt å se på gamle hus pyntet til jul, boder med salg av ullsokker og grepavotter, et eple med sjokolade, ..ja i voksnes verden gir det kanskje julestemning.. i barns verden? hva er vel morsomt ved å gå rundt å se på gamle hus, se på ullsokker og stime i mellom en hel haug med voksne mennesker og ett eller annet hylende barn som ikke orker mer... ????



Det er jo så koselig å dra på julemarked.. ordet oser av stemning ... ja!! hvis jeg kunne gått der og tatt inn det hele alene,.. så er jeg helt enig.

De største barna var med på dette da de var mindre. Når jeg spurte dem i helga om de ville være med så er det et konsekvent nei!! Det er slett ikke noe de forbinder med julestemning og som de villig reiser ut på.

Jeg bestemte meg rett og slett for å hoppe over julemarkedet. I stedet la vi planer om å gå ut å leke.. barna jublet!!! Vi er bedt i bursdag også.. så det blir utelek og kake i stedet!

I dag er det julegateåpning.. er det noe barna vil juble over? Hvordan skal de finne sin julestemning? Har de godt av alt julekaoset?

Jeg har mange bekjente som jobber i barnehage. De kan fortelle om slitne barn.. barn som forteller om sure mammaer, sinte pappaer og om å bli dratt hit og dit etter barnehagen, eller på fridagen.

 Er dette å skape jul for barna?
Hva gjør du for å skape julestemning for ditt barn?

Om det å blogge om meg selv og familien

Jeg tenker stadig på hvordan jeg utleverer min familie, særlig i perioder hvor jeg legger ut mange innlegg og blogger daglig. Dette med nettvett, om det jeg skriver er ok eller om jeg går litt for langt enkelte ganger. Jeg er en åpen, sosial person, jeg skriver om mye og mangt, og til tider er jeg kanskje helt på kanten av det jeg burde skrevet om? Kanskje er jeg farget av en stemning og skriver mer enn jeg burde? Jeg er rimelig klar for å by på meg sjøl enkelte ganger! Andre ganger er jeg i tvil- skriver jeg for lite? Byr jeg på for lite? Hva vil folk lese om? Enda viktigere; hva vil jeg formidle?

 

Enkelte ganger må jeg gå noen runder med meg selv om jeg ødelegger mer enn jeg skaper?

Jeg har tenåringer og det jeg skriver eller viser frem i form av bilder berører dem i høyeste grad, jeg er mamman deres, vi er deres familie, deres referanser utad i samfunnet. Det er viktig for meg hvordan både jeg og mine barn fremstilles, og da også gjennom bloggen min. Ofte tenker jeg at det kun er ukjente mennesker som leser om oss, men en gang innimellom hører jeg at det er mennesker som kjenner oss som leser og jeg spør meg selv om vi da er samtaleemnet rundt middagen til den enkelte familien den ettermiddagen? Tåler vi det? Skader det mine barns ry og rykte?

Familien vår er et veldig sammenspleiset team... vi "jobber" sammen alle mann og er utrolig avhengige av hverandre.. vi er en bøtteballett hvor alle savner den ene som ikke er her, om noen er borte en tur.. Jeg tror vi liker å være sammen rett og slett! Vi er trygge på hverandre og kjenner hverandre godt. Jeg tror ikke bloggingen min skader oss innad i familien, men jeg aner ikke om det skader oss utad!

Hva vil jeg formidle? hva er hovedbudskapet med bloggen min?

Jeg har lyst til å formidle noe om hverdager uten stress og mas, de gode øyeblikkene, om det å være der for hverandre, hva fyller man hverdager med? Det er mye i samtaleemnene vi har med ungdommene våre som inspirerer til refleksjon og det er episoder og hendelser vi hører om eller erfarer som gjør at jeg reflekterer og har lyst til å dele.



Å være offentlig er mer vanlig nå enn det var tidligere, og når jeg ser hva ungdommen legger ut, så kjenner jeg at jeg får lyst til å gjemme hodet i puta til tider.. der hadde mine grenser vært nådd for lengst.  Èn ting er det de legger ut om seg selv, (jeg har tatt mange runder med dem om nettvett), men det blir noe helt annet det jeg legger ut om dem. Samtidig er jeg, med bloggen min, en mal for dem.. (hadde jeg lagt ut nakenbilder av meg selv så hadde de også sannsynligvis gjort det) Gud hjelpes meg forby det!! Kunne ikke tenke meg å flashe et lår engang.




Jeg vet barna leser bloggen min og jeg får høre det om jeg legger ut noe som er upassende. Det er aller helst bilder som må godkjennes, ellers føler jeg at det jeg skriver spiller liten rolle.
Enn så lenge.. etter hvert vil også mammas tanker og holdninger bli en del av tankespillet deres og jeg håper for så vidt at det jeg skriver vil ses på som både holdningsskapende og fremstå som positivt for dem den dagen de virkelig setter seg ned for å lese.

Hva tenker du er greit? Hva vil du like å lese om? hvor går grensa?

Pakker en pakke, nynner en strofe, tenker en tanke... er alene.. helt for meg selv.. deilig... jeg og den stygge bikkja!!! En kaffekopp... juletanker... gleder meg til høytid!

Sommertid

Vi spiser fortsatt kaker!!

 

 I går var vi både på Lilleputthammer og Maihaugen og til slutt på loppemarked til kvelds. Vi fikk med oss et par lekebiler, en lekeborg og en sjuarmet lysestake hjem.

                  Denne fikk meg til å tenke på jul:) Hvor fin den vil bli i vinduet i adventstiden!!

Sommerdrømmer

Det er endelig skikkelig sommer om dagen.. er vi tilstede? livet vårt flyr så fort og noen ganger lurer jeg på om vi virkelig er med.. Jeg husker sommerferiene da vi var små..den virket så lang da.. tiden fra vi ropte god sommer til hverandre da vi sluttet på skolen for året... og frem til neste høst virket så uendelig ..en hel evighet.. mens nå? ..ja nå har vi det så travelt at vi knapt rekker å tenke at det er sommer. Men hva m alle disse tingene som gjorde sommeren til sommer da vi var små? har vi tid til dem? tar vi oss tid? jeg har tenkt litt på det...

da var det blå himmel bak skyene.. jeg husker vi var på stranda og jeg lå i sanden og så etter fantasifigurer der oppe, så gøy det var .. så mye fantasi jeg hadde da..hvor har den tatt veien? ble den med på en av skyene kanskje? jeg husker vi lå på alle fire i gresset å lette etter firekløvere for å skaffe oss lykke for resten av livet ....

jeg ble liggende å tenke på livet mitt her en dag og kjenner jeg er egentlig ganske fornøyd, jeg har på en måte kommet dit jeg vil være.. jeg har mer glede, entusiasme og styrke enn jeg har hatt på lenge.. det er deilig...akkurat nå er livet slik jeg lenge har drømt om.. men hvis jeg skulle ønske meg noe mer, hvis det er èn ting jeg skulle sette fingeren på som mangler i livet mitt akkurat nå så må det bli et stort hundre år gammelt gårdshus..

fylt med atmosfære og sjarm. med mange vinduer med små ruter på, med svalereir oppunder taket.. inni huset skulle det være mange, store, hvite rom som sto å ventet på meg slik at jeg kunne puttet inn hele livet mitt i det huset..jeg skulle puttet små rosa geraniumer i vinduene..for det minner meg sånn om mormor.. jeg skulle hatt gjennomsiktige hvite gardiner og så skulle det sitte en doven svart katt i vinduskarmen å myse mot sola.. kjøkkenet skulle hatt langbord med plass til minst tjue rundt.. sånn at alle kunne samles til mat.. bringe liv og latter inn i huset..
over bordet skulle det henge små syltetøyglass som det var laget lykter av med ståltråd.. det skulle stå en stor krukke m syrin på midten og når vinden blåste gjennom vinduene som sto på vidt gap skulle man kjenne lukta av syrin over hele huset.. dør ut fra kjøkkenet og ut mot hagen skulle jeg også hatt..og på hella foran inngangen skulle en stor irsk ulvehund ligge å dorme seg.. når man gikk fra rom til rom skulle man kunne kjenne atmosfæren som hadde fulgt huset i flere generasjoner og nesten kunne høre lattern som satt i veggene.....hagen skulle være stor, m hvitt stakittgjerde omkring..helt enorm skulle den vært..men ikke pent klippet..litt sånn bustete slik at markblomstene og staudene kunne vokse villt, sånn at man kunne finne markjordbær under et av trærne og tusle rundt barbeint i høyt gress.... så høyt at man kunne elsket i gresset uten at naboen så det....jeg skulle hatt eplebusker i hagen som sto så tett at man kunne henge oppe en hengekøye i mellom dem..der man kunne ligge to og snakke om livets realiteter eller bare om hvordan dagen hadde vært...

hmmmm... drømmer jeg meg bort nå tro??.. men sånn skulle jeg likt å ha det...men hva er vel livet uten drømmer.. tenk om man ikke skulle hatt drømmer, hva skulle en leve for da.. men det hadde vært fint om en.. bare en håpløs uoppnåelig drøm en dag kunne blitt oppfylt.. kanskje jeg igjen skulle lete etter firkløvere i gresset?

Ha en fortsatt fantastisk sommer og drøm deg bort i de late, varme sommerdagene!

Om gretne gubber, ny sofa og ferieplaner

Noe alà dette kan det se ut hos oss!

Forrige natt våknet jeg av et skikkelig rabalder. Mannen ligger å forbanner meg opp og ned " Æ itte normalt veit du å sætta rammer og speil og gamle saker ælle stænn!!" "nei `n sku kaste ælt sammen så langt en fækk det" Så hører jeg noe kastes i gulvet og mannen fyker opp av senga og inn på badet.. der blir han lenge.

Jeg har en tendens til sette nips og rask overalt og denne gangen gikk det igjen ut over mannen.. det gjør det forsåvidt ofte, noe jeg mener er selvforskyldt  fordi han er et vimsehode. Denne gangen må jeg si meg enig at det var en smule uforskyldt.

Vi har en hylle over senga...(veldig upraktisk og jeg har tenkt å fjerne den maaange ganger.. nå når minstemann flytter ut så har jeg tenkt seriøst å gjøre noe på det rommet) over denne hylla har vi vindu og foran vinduet henger en rullgardin. I natt var det orkan styrke i vindkastene ute og jeg hadde satt vinduet på vidt gap, noe som gav rullegardina en fin sving. Bildene av barna som vi har på denne hylla over senga fikk seg en flyvetur og havnet da midt i hodet på mannen som sover med hodet rett under. Han fikk skikkelig hovent øye med kutt... 
jeg kunne ikke for det, etterpå ble jeg liggende å tenke på dette angrepet.. å bli vekket av en bilderamme som klarer å lage skikkelig kutt over øyet på deg når du sover er ikke gøy...men jeg kjente latteren boble i meg lenge etterpå.

 Ellers har jeg fått tak i ny sofa til oss, en billig penge på Finn gjorde at vi byttet ut et par blå monstre som har tatt altfor mye plass i stua vår i altfor lang tid... men du ser hvor barna velger å sitte!! Jeg fikk inn den nye sofaen i går kveld men ikke ut de blå gamle, men det er jo der barna vil sitte... Dessuten ble lampa slett ikke passende der den var, de blå og grønne putene skal bort, veggen bak ble tom og jeg er nødt til å ut for å hente inspirasjon!!

 Det ser ut som det gjør hos oss med presenning i trappa, planker foran Tv`n, sofaer i hytt og pine og rot her og der fordi vi både pusser opp på 2 etg og samtidig har jeg mine prosjekter nede som pågår.. litt her og der...et salig kaos, men det blir nok bra til slutt.

Her arbeides inn alle feriepenger og alt annet av kroner for oss i år. En investering som gjør godt for alle på lang sikt. Altså ingen ferie på oss i år heller...debatten flyr rundt oss om "barn som får lov til å dra på ferie eller bare må være hjemme". Det er slett ingen negativ ting syns jeg. Så lenge vi har lego, vann, sol, brødskiver i nisteboksen og godt humør så blir det ingen nød!

sexistensialismen

 
 Vi slipper ikke unna kravet om å være seksuelt drevne.. jeg lurer på til tider om vi bruker sex som en fane for frihet, lek og imagebygging.. den som eksprimenterer mest er de virkelige frie menneskene?



Jeg er glad jeg er blitt eldre og nok trygg på meg selv til å sette de grensene jeg syns passer for meg.
I dag føler jeg at det å ha seksuell erfaring er blitt like viktig som å være tynn og pen. Du skal ha eksprimentert med alt fra porno til leketøy, og har du ikke gjort det må du jammen se til å få gjort det.. jeg er bekymret for ungdommene våre og deres syn på sex. Hvis en jente avviser en gutt, er hun prippen og kjedelig, hvis hun gir etter, er hun hore. I en alder av 16 år følger du gjerne majoriteten, og hvis du ikke gjør det får du fort høre det.

Det stilles store krav til kvinnene i vårt samfunn. I dag skal du i tillegg til å være velutdannet ha god jobb, fin kropp og være en god elskerinne.

 

Det er veldig fint at vi er kommet dit i dag at vi ikke trenger å være blyge og kan gi uttrykk for det vi ønsker og jeg personlig syns det er flott at vi kan bringe mer humor og lek inn i våre erotiske forhold, men jeg håper samtidig ikke vi legger for stort press på ungdommene våre om at de skal være like eksperimentelle, eller at de skal gjøre noe de ikke har lyst til bare fordi dette er som en farsott og trend. At ungdommen skal få lov til å utforske sine grenser og det som hører til i SITT tempo, og at kravene om å "ha prøvd alt" dabber litt av. Jeg håper vi kan gjøre ungdommene våre stolte av å være litt pripne, at noe av den gamle holdningen vi ser i engelske klassikere heller kommer litt tilbake, den spennende kjærligheten, flørten, det litt beskjedne... i stedet for å flashe ALT og prøve det meste, og gjerne da i tillegg på TV.

Paradis hotel- hva gjør det med barna våre? hvilken holdninger gir det dem? At å ha trekant, gjerne for fulle kameraer og gjerne mens èn pisker deg til blods er helt ok eller nesten noe du bare bør ha på din personlige cv?

Vi passer tydelig ikke så godt sammen lenger:(

http://livethjemme.ikea.no/

Jeg kjøpte meg to skohorn,en plastdunk til å ha søppel i på hytta, skuffesikkerhetsgreier og to treleker til de minste...- og spiste kjøttboller... hva har skjedd med meg og IKEA, passer vi ikke sammen lenger? der jeg hentet min inspirasjon fra tidligere, jeg gledet meg sånn til å komme hjem fra disse turene og hadde tusen forventninger og prosjekter i hodet... hmmmm.... hva skjer??????????