Uka som gikk!

 

 

Den siste uka har det gått masse i konfirmasjonsforberedelser, Konfirmasjon står om èn uke fra i morgen.
Jeg har mottatt pakke fra festfabrikken, planlagt og vært på innkjøp av festartikler. Innimellom har jeg jobbet litt og spist deilig kyllingsalat til lunsj, jeg har vært bedt i barnebursdag og fikk servert deilig pasta og kjøttdeig med tomatsaus og det er det smarteste!!! Alle barna satt rolig og spiste maten sin...koste seg..  For èn uke siden, forrige fredag, var jeg bedt i bursdagsselskap, 17 jenter (damer), deilig middag og dessert, langbord og masse herlig stemning. Mina serverte den aller deiligste dessert, hjemmelaget sjokolademousse!!! Koste oss til langt utpå de sene nattetimer. Foruten om dette så holder vi på å male og gjøre finish på soverommene i 2 etg. Endelig ser jeg enden på et langt prosjekt, selv om jeg nok må vente noen uker til før det er klargjort.  Flere bilder kommer nok etter hvert:)
Ønsker alle sammen en god helg!

En fredag formiddag

Når du på en fredag formiddag holder på med husarbeid i høye hæler (for å lære meg å gå i dem) og du smådanser etter denne sangen ... blir du glad:) du føler deg nesten litt på fest, i stemning og ...småforelsket igjen...når mannen løper til og fra forbi meg, ut og inn i arbeidsklær for å sage, hamre og lage ferdig barnerommene oppe i 2 etg. Han ser rart på meg og jeg lurer et øyeblikk på hva han tenker...så fortsetter vi i hvert vårt hjørne...

Konfirmasjonsforberedelser

En drøy uke igjen! Vi har bestilt koldtbord og dessert, vi har delegert ut kakebaking, vi tenker pynting og plassering av bord, prøving av dress, bunader, sko. Vi har kjøpt inn brus, lys, ballonger, servietter... tema for dagen er sort/hvitt, litt party..istedetfor blått tradisjonelt.

Bordkortene er tenkt ut, det blir cellofanposer på hver tallerken med noe svart og hvitt oppi, samt navnelapp påfestet. Det blir en kveld med jobbing på meg og høna tenker jeg. Dagen nærmer seg med stormskritt, jeg har en sang jeg går å nynner på og må prøve å få ut i livet, samt en mimrebok som jeg har lagret lenge oppe i hodet og som jeg har tenkt å finne frem.

To av kakene er bestilt, det er en stor marsipankake med bilde av konfirmanten på, samt en waleskringle med jordbær og krem. Ellers har vi delegert ut ansvaret for de andre kakene til tanter og bestemødre, samt gode venner. Jeg har fått to venninner til å hjelpe meg på kjøkkenet på selve dagen, at de tar inn middagstallerkener og pakker sammen koldtbordet da vi er ferdige med middagen, samt å sette frem kaffekopper, kaker og dessert  etterpå. Sist gang vi hadde konfirmasjon hadde jeg ingen til å hjelpe til på kjøkkenet og det står øverst på lista mi denne gangen.
Jeg har kjøpt inn kaffe, duker fra Jysk, bestilt pynt fra festfabrikken og gått på skattejakt til bordkortene.

 

 

 Jeg har vært på Dressmann og kjøpt skjorte og slips, dress og sko har vi fra i fjor.
Mitt største problem er nå til fotograferingen i kveld, at slipset ikke er knytt. Jeg fant denne hjelpen på nett og forslag på to forskjellige knuter.

Konfirmanten selv har som oppgave å prøve klær, si ja eller nei til pynt, se over invitasjoner og være enig!
Det finnes ingen klagemuligheter på selve dagen, da er det bare å smile og være fornøyd!
Ønskelisten består av penger, selv om jeg håper det blir dagen i seg selv som blir stående i fokus. Han er den siste av de eldste i rekken som konfirmeres og vi bør være rutinert i gamet nå, noe jeg ikke føler at jeg er, jeg lærer noe nytt hver gang, men snart kan jeg ha selskap til 60 stk på stående fot! Siste bilde er yndlingsbildet av konfirmanten i 7-8 års alderen, liten og langhåret. Håret var kjennemerket i mange år, mor hadde ikke hjerte til å klippe det av,  husker han alltid kom marsjerende med håret vaiende, bestemte skritt, bestemte meninger.

Vår identitet i sosiale medier!

HER INNE ET STED ER VASKEMASKINA MI!!!!

 

 

og  dette er vaskerommet mitt på vanlige hverdager!! 

Lammelåret har publisert dette blogginnlegget som bør leses! hun stiller spørsmål ved om unge jenter reduserer seg til å bare være sitt ytre? Hvorfor velger de ikke heller å vise den de er på innsiden? Representerer de den unge generasjonen nettunger eller er det unntakene som lar utseendet bli selve livsinnholdet?.. spør Lammelåret

Jeg syns dette gjelder mye i livet, ikke bare de unge jentene, men også oss voksne som legger ut perfekte bilder både her og der om ryddige hjem, pene barn, pene voksne, flotte ferieturer osv..
Vi er så opptatt av å være perfekte, vise frem et perfekt ytre og være bedre enn naboen. Er det noe rart barna våre blir så opptatt av å stå frem som vellykket?!
Presset er stort, du skal ha de beste bilene, det fineste huset, de beste karrierene, gå de lengste fjellturene, trene mest i fritiden, barna skal være perfekte i alt fra hvilken ballettskole de går på til hvilken sekk de har i barnehagen, hva de har på nista, hva de har slags klær, hvilken telefon de har, ipad er en selvfølge og sånn fortsetter det i det uendelige...
Hvorfor er vi sånn? er det vi foreldre som legger opp til dette presset? Det er jo det!!!!!

Vår identitet i en sosial mediehverdag er viktig! Hvordan fremstår vi? Naboen ser fakta, vennene dine kjenner til noe av det og barna lever i det... tar vi perfekte bilder og legger ut, mens sannheten er at hjemmet ser helt bombet ut? skjuler vi vår identitet med glansbilder? Kunne det falt deg inn å tatt kjempefine bilder av en blomst inntil veggen ute og publisere stemninger som "høststemning på trappa" mens rotet velter ut av garasjen, hageputene slenger rundt på verandagulvet, lekene er slengt utover og gresset er en halvmeter høyt...?  haha.. joda jeg kan nok knipse et bilde av det jeg syns er fint innimellom, men sannheten er at innimellom det jeg syns er fint, så er det masse rot- og det er også en del av min personlighet!

Så om hele huset er ryddet og fint for besøk, så ser vaskerommet mitt sånn ut!!!!  Det ser ikke ut!!!!
Jeg prøver ikke å skjule det, ei heller vise det til mine besøkende, men barna mine ser det..og jeg får ikke panikk om noen skulle forville seg inn dit uten at de skulle vært der... vi er ikke perfekte...her er det som i alle andre hjem...rot her og der....

Jeg tror at hvis vi slipper løs på litt av denne striktheten vi viser frem i sosiale medier vil flere gi etter. Vi må tillate oss å vise frem mer uperfekthet… Da vil andre senke kravene litt… ungdommene vil adoptere noen holdninger og tørre å vise mer av hvem de er, forskjeller og egenart!
Jeg tror vi må starte med oss selv, hjemmet vårt og basen hvor disse barna vokser opp! Derfor publiserer jeg nå bilder av det værste rommet i huset! Nemlig arbeidsrommet mitt; vaskerommet... der skjer det saker hele døgnet og det går i ett:)

Ha en flott uke!.. vi meg ditt mest uperfekte, eller vis datteren din at du tør å vise det frem!

Les gjerne dette innlegget om rot og personlighet

Helgeinnspurt og ukestart!

 Her er resultatet av mine aller første nistehorn! Jeg blandet inn 1/3 havregryn, 1/3 grovt og hvetemel. Jeg frøs ned i porsjoner, klare til å nappe med seg fra fryseren på morgenkvisten.

 Ellers feiret vi dobbel 6-års dag i helga som var! Stor stas på lokalet og med nærmere 30 barn og tilhørende mødre så var stemningen høy og alle koste seg...tror jeg... har du pølser, lompe, sjokoladekake, gele og muffins så er barneselskapet gjort! Noen ballonger og morsomme papptallerkner også da!!!

 Før festen!

 Under festen!

Mens hjemme ser det snart ikke ut og jeg har en kjempejobb å gjøre! Her må det ryddes!!

 

Nistetips

bilde lånt fra google

Hvis man bruker lørdag eller søndag, på morgenen når du står opp setter du en deig og lar den stå et par timer mens du gjør noe annet. I et frikvarter utpå dagen tar du deigen og baker ut horn, rundstykker eller det du vil bake, du fyller med skinke, osterester fra uka, urter, paprika, mais, løk, sjampinjong, karbonadedeig, kyllingrester, kjøttboller, pølsebiter eller hva du måtte ha igjen i kjøleskapet etter uka. Deretter setter du det nok en gang på heving en time eller to og putter det i ovnen utpå ettermiddagen litt når du har tid eller samtidig som du lager middag. Vips så har du nister for hele uka ferdig, frys i poser på to eller tre stk og ta opp igjen hver morgen, putt i sekken og poden har spennende, sunn og god niste hele uka!!!!

bilde lånt fra Google, men mine egne skal du også få se!

Lag gjærbakst med sammalt hvete, skummet melk, havregryn og gresskarkjerner f eks...

Du kan lage horn den ene uka, rundstykker den andre uka, eller andre former på bakstverket tredje uka selv om du bruker samme oppskriften, fyllet varierer du etter hva du har i skapet.
Andre alternativer til niste kan være omelett, pannekaker med fleskebiter eller andre kjøttbiter, kald pasta med egg og kylling ...bruk fantasien og fyll nisteboksen med masse deilig i ukene som kommer!
Ha en flott skole/bhg start!

Alle mennesker har noe vakkert i seg!

Hva er det som gjør et menneske til noe man syns er vakkert?

Noen mennesker kan vi undre oss over, helt til vi blir kjent med dem, ..deretter elsker vi dem.. da kommer den personlige styrken frem og til slutt er de en klump av sjarmerende personlighet blandet med fasinasjon over et annet menneske... det er denne undringen som har lært meg å tenke : "han/hun er sikkert snill"... noe jeg har sakt ofte og som jeg mener... at under et hvert ytre ligger det ofte en snill personlighet..de fleste har noe vakkert ved seg, og det er ofte dette som gjør et menneske så spennende.

Det er pussig hvordan dette skal styre oss, hvorfor skal vi ha disse fordommene der vi ser på utsiden og danner oss et førsteinntrykk, der hvor vi hører en person i ti minutter og drar konklusjoner, der hvor et menneske får det til å krype i deg etter en halvtime eller en som innbyr deg til forelskelse etter en time.. hvorfor kan vi ikke bli litt mer åpne og se forbi det som ligger utenpå?
Som gamle mennesker for eksempel.. hvor mange fine sjeler ligger det ikke under et rynket ytre?

Jeg syns det er spennende å se på personligheter, dette er noe jeg har tilegnet meg opp gjennom årene, å se forbi det som er, ..åja jeg kan ha mine tvil.. men etterhvert så finner jeg kanskje alikevel noe der som er verdt å elske

Dette har jeg postet tidligere men det er så fint å kunne minne seg selv om dette enkelte ganger; De fleste mennesker har noe vakkert ved seg! Vi er alle unike og det finnes bare `en av oss.

Her om dagen klarte jeg å kommentere et menneske, uten at jeg kjenner det- og det jeg sa var ikke pent., Datteren min på 18 var raskt ute med å gi meg kritikk... "du kjenner henne ikke mamma, du skal ikke si sånt!" Akkurat da følte jeg meg liten, og tenkte at nå må jeg skjerpe meg... samtidig var jeg så stolt inni meg over datteren min som har så fine holdninger....og jeg bestemte meg for å ta litt tak i meg selv igjen og skjerpe meg!!!

Kommenterer du andre? Tar du deg i å ha fordommer mot enkelte når det gjelder utseende?

Ut på tur med små barn

I går var været sånn passe varmt, det var fortsatt sol med noen skyer og egentlig den helt perfekte dagen for å ta en tur med barna. Jeg og ei venninne pakket sekker med litt mat, drikke, noe godt som belønning på toppen, plaster og ekstra klær... så labbet vi i vei. Eller det vil si vi kjørte et godt stykke først for å komme dit vi ville starte å gå- deretter gikk vi èn time i rolig tempo, stoppet utallige ganger for å prøve vannposter, se på pinner, plukke stein, spise blåbær og bare tulle.

 

 Da vi kom på toppen spiste vi niste og koste oss, lekte litt og nøt utsikten før vi tok turen ned igjen. Barna hadde godt humør, de fikk ta det i sitt tempo og turen var super!! Eneste nedturen var da jeg og minstemann tråkket i et vepsebol og jeg kjente fem stikk umiddelbart mens minsten kom seg unna med ett.. Vi var en liten stund livredd for reaksjoner på noen av oss men det gikk fint. Det stakk og sprengte ei god stund men vi så ut til å tåle det greit... skummelt! Vi kom nok litt for nært!

De gamle vannpostene er kjempemorsomme å utforske!!

 

                                               Å leke gjemsel i kjerrene er kjempegøy:)

                                                                   Gode turkamerater!!!

Vi var ute i to og en halv time til sammen... Jeg kunne godt brukt tre kvarter tur retur, men med barn tar det tid. Det viktigste er turgleden og det å oppleve naturen. Neste tur kan vi kanskje legge litt lenger:) Vi hadde i alle fall en kjempefin dag!!
Høna var også med, men hun skulle jogge seg en tur i den andre retningen. Hun sendte melding etter en halvtimes tid og var tilbake til bilen hvor hun ble sittende å tulle riktig så lenge:)