Det blir julekalender

Det blir julekalender på bloggen i år! Ikke noen "give away" eller andre materialistiske ting som skal sendes avgårde, men det kommer en adventskalender i form av ord og tanker. Jeg tenker at det må bli en "ordtak-kalender", med små ordtak som passer til dagen og noen ord om hendelsene vi foretar oss, om tankene mine, om forberedelsene, om julestresset mm. På denne måten ønsker jeg å gi deg julestemning, julebilder og juletanker. Det må bli mitt bidrag til kalender i år. Velkommen til å følge meg i desemberdagene.

Om det å blogge om meg selv og familien

Jeg tenker stadig på hvordan jeg utleverer min familie, særlig i perioder hvor jeg legger ut mange innlegg og blogger daglig. Dette med nettvett, om det jeg skriver er ok eller om jeg går litt for langt enkelte ganger. Jeg er en åpen, sosial person, jeg skriver om mye og mangt, og til tider er jeg kanskje helt på kanten av det jeg burde skrevet om? Kanskje er jeg farget av en stemning og skriver mer enn jeg burde? Jeg er rimelig klar for å by på meg sjøl enkelte ganger! Andre ganger er jeg i tvil- skriver jeg for lite? Byr jeg på for lite? Hva vil folk lese om? Enda viktigere; hva vil jeg formidle?

 

Enkelte ganger må jeg gå noen runder med meg selv om jeg ødelegger mer enn jeg skaper?

Jeg har tenåringer og det jeg skriver eller viser frem i form av bilder berører dem i høyeste grad, jeg er mamman deres, vi er deres familie, deres referanser utad i samfunnet. Det er viktig for meg hvordan både jeg og mine barn fremstilles, og da også gjennom bloggen min. Ofte tenker jeg at det kun er ukjente mennesker som leser om oss, men en gang innimellom hører jeg at det er mennesker som kjenner oss som leser og jeg spør meg selv om vi da er samtaleemnet rundt middagen til den enkelte familien den ettermiddagen? Tåler vi det? Skader det mine barns ry og rykte?

Familien vår er et veldig sammenspleiset team... vi "jobber" sammen alle mann og er utrolig avhengige av hverandre.. vi er en bøtteballett hvor alle savner den ene som ikke er her, om noen er borte en tur.. Jeg tror vi liker å være sammen rett og slett! Vi er trygge på hverandre og kjenner hverandre godt. Jeg tror ikke bloggingen min skader oss innad i familien, men jeg aner ikke om det skader oss utad!

Hva vil jeg formidle? hva er hovedbudskapet med bloggen min?

Jeg har lyst til å formidle noe om hverdager uten stress og mas, de gode øyeblikkene, om det å være der for hverandre, hva fyller man hverdager med? Det er mye i samtaleemnene vi har med ungdommene våre som inspirerer til refleksjon og det er episoder og hendelser vi hører om eller erfarer som gjør at jeg reflekterer og har lyst til å dele.



Å være offentlig er mer vanlig nå enn det var tidligere, og når jeg ser hva ungdommen legger ut, så kjenner jeg at jeg får lyst til å gjemme hodet i puta til tider.. der hadde mine grenser vært nådd for lengst.  Èn ting er det de legger ut om seg selv, (jeg har tatt mange runder med dem om nettvett), men det blir noe helt annet det jeg legger ut om dem. Samtidig er jeg, med bloggen min, en mal for dem.. (hadde jeg lagt ut nakenbilder av meg selv så hadde de også sannsynligvis gjort det) Gud hjelpes meg forby det!! Kunne ikke tenke meg å flashe et lår engang.




Jeg vet barna leser bloggen min og jeg får høre det om jeg legger ut noe som er upassende. Det er aller helst bilder som må godkjennes, ellers føler jeg at det jeg skriver spiller liten rolle.
Enn så lenge.. etter hvert vil også mammas tanker og holdninger bli en del av tankespillet deres og jeg håper for så vidt at det jeg skriver vil ses på som både holdningsskapende og fremstå som positivt for dem den dagen de virkelig setter seg ned for å lese.

Hva tenker du er greit? Hva vil du like å lese om? hvor går grensa?

Små gleder

De små hvite keramikk-husene lyser svakt, ...ennå er det mørkt.... En kaffekopp, det spraker i vedovnen, ullsokker, tasser bort til vinduet og myser ut... det snør....
Hvisker ; "gutter, det snør!!!" ... forte føtter, nesa klemt til vindusruten.. "DET SNØR!!!" Èn liten gutt formelig sprekker..  oppe ligger fem ungdommer å sover, det ble sent i natt.. hysjer.. se på Ra Ra en stund til nå.. hopp, sprett ..hvisker "det snør...."

Kjærlighetserklæringen

Den gylne timen, idet kveld blir til natt, for atten år siden ble hun født.. den absolutt dyrebare skatt..
Jeg kan huske den myke huden, lukten, de mørke øynene som glippet opp mot meg, de små fingrene som tok tak i mine, den lille munnen som etter hvert skulle komme til å snakke så fort og så mye, den lille bylten var som den mektigste gave.

Etter hvert skulle jeg bli kjent med et herlig spekter av et lite menneske som var engasjert, boblende glad,.. som elsket kattepuser over alt i verden, hvor hele hennes verden stoppet om det kom en pus inn i rommet, den lille hoppende kroppen som var overalt,  alltid med en ny historie å fortelle,
det flokete håret som fikk meg til å smile... eller gråte...

Opp gjennom disse årene har vi lært hverandre å kjenne, styrke, svakheter... vi har hatt øyeblikk hvor vi har lært hverandre å kjenne på en måte som gjør at du virkelig kjenner hverandre. Bare et blikk, en oktav i stemmen eller et ord i en melding som gjør at du vet.. latteren hennes som bobler, som kan gjøre en hel verden til et bedre sted,
vi har hatt dager da hun ville låse seg inne for evig... gudskjelov har hun ikke gjort det, hun har kommet seg opp og fram.. videre...- og den skjelvende følelsen av stolthet inni meg sprekker når jeg hører de gode holdningene eller bestemtheten som jeg ser jobber inni henne.

Lukten av nybakt Brownies kiler meg i nesa, lysene jeg tenner i andektighet over at den lille bylten min har blitt atten år i natt, jeg skal opp å vekke henne, for attende gang på senga med kake og tente lys.

Pakker en pakke, nynner en strofe, tenker en tanke... er alene.. helt for meg selv.. deilig... jeg og den stygge bikkja!!! En kaffekopp... juletanker... gleder meg til høytid!

Min stil

Jeg sitter her og tenker at nå starter førjulstiden og butikkene bugner av alle hærlige jule-ting..NISSER, JULEKULER, GIRLANDERE, LYKTER.... hvis jeg hadde penger nok hadde huset mitt sett ut som et tivoli, sier mannen...

I mine drømmer skulle jeg ønske jeg hadde et koselig franskinspirert hjem med naturlig jul i dempede farger...  hvitmalte stuer, rom på rom, dempede nyanser med innslag av sink, tre og jern.. men tilbake til realiteten er det som mannen sier..: jeg minner kanskje mest om et tivoli..

Jeg klarer jo bare ikke å styre meg når jeg finner frem alle posene med julepynt, er innom en butikk med masse duppeditter og farger.. jeg syns jo ALT er fint!!  Jeg har en salig blanding av alt hjemme hos meg, noe nytt, noe gammelt, noe hvitt, noe blått, noe grønt, jeg styrer og steller med alle saker så det minner mest om en godtepose, MEN på en annen side så trives jeg jo også med tivoliet mitt.. jeg klarer bare ikke å leve rent og pent, selv om jeg aller så mye har lyst og drømmer meg bort i jeannedar`c living interiør...(jeg syns jo det er sååå fint)

 

i går skulle jeg kose meg med min nyervervede julespesial og ble sittende mismodig og se rundt meg når jeg leste bladet og tenkte mitt.. Jeg tuslet i seng og lå lenge å tenkte for meg selv, skulle jeg malt alt? skulle jeg solgt noen møbler og startet på nytt? skulle jeg kastet meg rundt og brukt alt jeg eier og har for å skifte stil...bli litt renere i linjene... men til slutt måtte jeg le litt av meg selv.. tenk å bli så påvirket!!! ja for det er jeg jo.. leser interiørblader og drømmer meg bort i det ene minuttet for deretter å kjøpe noe nytt fargerikt i neste.. Jeg må bare innrømme en gang for alle og meg selv: at jeg er og blir et tivoli.. men jeg trives jo i mitt lille rike.. jeg pusler litt her og litt der og så er jeg strålende fornøyd.. jeg skulle nok ønske meg både det ene og det andre, men jeg er alikevel fornøyd!!! godt å erkjenne for seg selv litt innimellom at man faktisk har sin egen stil og at man kan kose seg med den... så kan jeg driver her å styre og stelle og kose meg med at julen snart er her, og låne noen ideer fra jeannedar`c living inniblandt:) Så når vi snakker om hvilken stil vi har så vet jeg ikke jeg... TIVOLISTIL, noe som heter det????

Hvilken stil kjører du?

om storfamilien

Inspirert av Absolutt hjemme Som har en smørbrødliste over hva hun lurer på når hun hører om stor-familier så fikk jeg lyst til å skrive ett innlegg basert på spørsmålene hennes. Spørsmålene står med kursiv skrift!

senga til 6 åring

tre av spørsmålene er hvor mange barn som sover på samme rom, hvor stor hus vi har og hvordan vi organiserer klær/sko?, jeg lar bildene tale litt for seg selv! Alle barna har hver sitt rom, vi har tilhørende klesskap og kommoder på hvert rom, samt felles gang med yttertøy og sko. Vaskerommet mitt er supplerende med heng og hyller til votter, luer, vintersko og andre nødvendigheter. Det er som regel et salig kaos men akkurat nå har vi byttet om på rom, utvidet 2 etg og jeg skynder meg knipser noe bilder ettersom noen av krokene er ryddet. På de eldste`S rom brukes ofte gulvet som klesskap, noe som ser ut til å fungere sånn passe greit selv om det ikke er mors favoritt:)


Er alle barna deres felles barn? Nei, vår familie er et lappeteppe, vi har mine, dine og noen til:)

Har dere alltid tenkt å få så mange? Eller hvordan ble det slik? Jeg har alltid ønsket meg en stor familie og mange barn, veien har blitt litt til mens vi gikk for å si det sånn.. jeg var alenemor med to på sju og ni, han var alene med to på åtte og ti. Etter et år ble vi samboere, med noen barn boende på heltid og noen på helg, etter hvert ble det tre heltidsbarn og èt helgebarn. Samt at vi fikk to små for noen år siden. Vi teller nå fem heltidsbarn, ett barn som er nitten og som nøyer seg med å komme på besøk innimellom, og oss to voksne så er vi en familie på for det meste fem barn og to voksne. Altså sju stk. (innimellom ønsker jeg meg fler) Her deler jeg noen tanker om det

rommet til 15åring

Hvordan bor dere? Vi bor i enebolig, langt inni skogen, vi har forholdsvis stort hus med seks soverom, et kontor, vaskerom, to bad, kjøkken og stue

Jobber begge foreldrene, eller er en av dem mer eller mindre hjemme? Jeg er utdannet sykepleier, men har for tiden permisjon fra den jobben. Jeg jobber akkurat nå for barnevernet, blant annet som tilsynsfører, og ønsker meg enda mer jobb i henhold til barn/ungdom.

Hva slags bil har dere? Vi kjører transporter, begge to. En varebil og en 6 seter, Gamle, slitte biler men som gjør nytta si.. bortsett fra min som har liten motor og som drar kjempedårlig på slapseføre.. da vil jeg aller helst holde meg hjemme.

Hvor gammel er den eldste og hvor gammel er den yngste? Eldstemann er 19 og yngstemann er 4

senga til 4 åring

Hvor mange maskiner tøy vasker dere i uka? om dagen vil jeg si!!...jeg vasker nok vertfall to hver dag, men så kommer alt bhg/sfo Tøy i tillegg som møkkete dresser, regntøy osv som også må en runde..det blir nok nærmere tre om dagen. Jeg syns tørkinga er slitsom. Innimellom bruker jeg trommel men til vanlig henger det ett til to heng oppe i stua eller på vaskerommet og badet.

Er dere kristne? I såfall, hvilket kirkesamfunn tilhører dere og tror du at det har noe med å gjøre at dere har så mange barn? Nei, vi har ingen spesiell tro og det er ingen grunn for at vi har blitt mange.

rommet til høna på 18

Hvor gammel var mor da det første barnet ble født? 21

Hva spiser dere til middag en typisk uke, og hvor lang tid bruker dere på å lage mat? I dag f eks skal vi ha kylling og wok, i morgen skal vi ha laksefileet og poteter..ellers er det både kjøttkaker, koteletter, spagetti, pannekaker, supper, salat, speilegg ...norsk vanlig husmannskost. Gjerne pizza, taco på helg..

Har barna faste oppgaver hjemme (for det må jo være mye som må gjøres)? Det er masse som skal gjøres og barna blir satt til litt ettersom. Det hender de må være barnevakt for de minste, eller være med på handling, ta ut av oppvaskmaskin, lage middag, hente ved, sette på/henge opp klær, alt ettersom vi trenger hjelp.

Får alle barna ukelønn? nei, de får når de trenger det

Reiser dere på ferie? ja, men ingen sydenreiser.. vi reiser til Sverige eller Norge, bor i campinghytter, er på telttur, på hytta eller bare på andre innlandsturer.

Ble du inspirert til å skrive litt om din egen familie? Jeg vil gjerne lese:)

Jeg ønsker meg..

Det kribler litt i magen.. juleforberedelser! Jeg har startet så vidt, med noen julegaver, skumnisser og lyslenker. Julestjernene skal opp om en fjorten dagers tid. Da kommer den snikende. Den stille stemningen som mykner barnesinn og menneskesjeler, vi blir en tanke enda mer omsorgsfulle,.. rause, vi stanser litt ved et levende lys,.. når vi hører en julesang, ser en glitterlenke eller en liten nisse.

Mange spør "hva ønsker du deg til jul i år da?" og jeg ønsker meg jo selvfølgelig alt for mye, i motsetning til dem som ikke ønsker seg noenting.. (jeg blir nesten litt irritert når folk svarer" ingenting".. "vi har det vi trenger" eller..."jeg skal ikke ha noe"... DET ER STUSSELIG!!)

jeg får litt dårlig samvittighet for alle vi skulle tenkt på i utland, innland og andre land som ikke får noen ting og som knapt har mulighet til å feire, og tenker at jeg skulle egentlig sakt at jeg ønsker meg en gave som er kjøpt til inntekt for ett eller annet... men jeg er faktisk litt flink også (skryte av meg selv!!)... jeg gir alltid til de flotte menneskene som står for frelsesarmeen, jeg kjøper fra de utsatte i samfunnet som står å selger sine blader, jeg putter noen kroner i en kopp til en tigger eller som jeg og en venninne gjorde en gang, tok han med inn på burgerking og kjøpte mat til han istedet for å gi penger... jeg har kjøpt førstehjelpspakker til inntekt for gatebarn, jeg har kjøpt lodd fra hjertelodderiet, jeg har støttet kreftsaken ved å kjøpe rosa sløyfe duppeditter, jeg har jobbet mange år med gamle mennesker og gitt av meg selv i hytt og dynevær... jeg har èn gang også kjøpt alle julegavene fra en side til inntekt for sally an eller hva det het (var ikke så heldig med det, men tanken var god )

... så til jul har jeg lyst til å ønske meg...jeg krever ikke å få, men den store gleden består like mye i å sitte å kikke rundt i interiørblader, nettsider og lage ønskelister, som å få!!! men kanskje mest av alt blir jeg så glad for alle julekortene jeg får... den lille tanken og at jeg har vært påtenkt da noen satte seg ned for å skrive rundt til venner og bekjente i førjulstiden, da det er som travlest for menneskene rundt oss,... nettopp da har noen sett på julekortet sitt og tenkt at hun skal få en hilsen,.. og det varmer!!! De tar jeg vare på i år etter år.. bilder av glade barn med koselige hilsner på, egenskrevne kort med koselige nisser på, ... jeg finner dem igjen år etter år, plukker dem frem med julepynten og bruker nok en time på å lese igjennom, smile litt, tenke seg hvor store barna blir, ..vi blir eldre.. snart får vi egne julekort fra disse barna kanskje? ..minner om tider som har vært og som er, gamle venner , nye venner, ..plutselig er det ett barn til på julekortet som ikke var med i fjor,.. så koselig!! så jeg ønsker meg julekort!!!!!

 

Jeg ønsker meg julekaker i koselige bokser, jeg ønsker meg en kaffepose med kanskje en helt spesiell kaffe som jeg ikke har smakt før,.... jeg ønsker meg hjemmestrikkede raggsokker med marsipangris i (fra mormor, som er standard og tradisjon og det blir ikke jul uten)..jeg ønsker meg edamerost innpakket med sløyfer på (fra farmor, som også er tradisjon og hvis ikke osten kommer blir det heller ikke jul.. den har vært under alle juletrær jeg kan minnes opp gjennom årene så den må være med), jeg ønsker meg røkelse på ovnen som sprer juleduft og julero i sinn og skinn,  og kanskje en jule cd som jeg kan plukke frem hvert eneste år...

Når jeg sitter her å summerer så vet jeg jo at jeg ikke får alt dette, men det er minner, følelser, tanker som dukker opp og som jeg vil bære med meg i førjulstiden, samtidig som jeg ønsker meg masse nytt i tillegg!!! En mer konkret, materialistisk ønskeliste kommer senere!
Nå skal jeg pakke julekalendergaver og kommer du tilbake så skal du få se!

Jeg kjører opp, jeg kjører ned...hmmmmmmmmmmmmmmmmmmm..trallala

Den største utfordringen med mange barn, er hos oss LOGISTIKKPROBLEMER. Det hentes og kjøres til alle døgnets tider, av forskjellige grunner, til forskjellige steder, noen skal på jobb, andre skal på kino, èn skal på trening, en skal til venner, til og fra buss, hjem fra sfo, barnehagen, butikken, syklubb, jakt, jobb, møte på skolen, foreldremøte i bhg...ja, du vet.. som hos alle andre. Men når ALLE skal hit og dit, på samme dag, alle de tre eldste skal på henholdsvis jobb, buss, kino og fest osv så blir det mye på ett menneske!!...særlig når mannen er på jakt HELE dagen!

Jeg rekker knapt å få småbarna inn igjen døra, før en ny runde,...og tiden i mellom er for knapp til å finne på noe skikkelig,.. og for lang for å sitte i bilen å vente. Kjenner at det er grunn nummer 1 for å flytte til mer sentrale strøk...

Så slår fornuften inn. Vi kan jo ikke bare selge huset vårt, nyoppusset 2.etg, praktisk å bo i, skogen til nærmeste nabo, jaktterreng utenfor døra, fred og ro...for at ungdommene som iløpet av 3-5 år (kanskje, muligens, for å være mest realistisk) har flyttet ut eller vertfall kjører bil selv... Jeg tenker at da kan de store som bor hjemme, kjøre de minste litt til og fra eller ta en tur på butikken..

...som lørdag kveld da jeg var kjempesulten og sliten av influensa og  veldig klar til å spise taco.. så manglet vi rømme!! Jeg skulle gitt hva som helst hvis noen kunne kjørt for meg!
Mannen orket ikke ut igjen, han mente at taco uten rømme var naturlig og godt, mens jeg spiser ikke taco uten rømme!!! Jeg måtte på igjen med skoa og ut i bilen, få tak i rømmebokser og hjem!! vel hjemme spiste jeg meg mett og god og nøt en ekstra rømmeklatt på nacho chipsen min! Vel fortjent!

Spiser du taco uten rømme?

Bildene er for øvrig fra gangen i 2.etg, nyoppusset fra begge ender med inngang til alle de fem soverommene. Mangler både skap og noe på veggene ennå, men vi er ferdige!! deilig!

Jeg er tilbake!

Hvis du har prøvd å søke på bloggen min har du ikke kommet inn.. Det stemmer! jeg måtte velge å legge den bort for en tid.  Jeg har brukt litt tid på redigeringsarbeid, men nå er jeg tilbake.

 For dere som er nye og finner bloggen min så kan jeg fortelle deg at vi er en familie på seks barn og to voksne, to katter, to hunder og en masse hybelkaniner, at hverdagene våre består av mange ingredienser, akkurat som din egen, vi er verken mer opptatt eller mindre opptatt enn noen andre. Jeg har bare skrivekløe og liker å skrive litt om hva vi holder på med, hva jeg tenker, bruke det som en dagbok,.. for så å vende tilbake en kald vinterdag med kaffekoppen min og nikke bekreftende over at; joda vi har fine dager, vi holder da på med litt, den dagen husker jeg og syns den var spesiell. Eller ....så lenge siden, jeg husker de var så små, eller den perioden i livet... huske og kjenne igjen, vandre litt tilbake i tid... Jeg har blogget i fem år, mer eller mindre i perioder.

Hjemmet vårt er vår arena, det er her vi lever.. Huset i skogen. Jeg kaller bloggen min for Trompetene. Det er fordi vi til tider er så bråkete og høylytte at vi kan minne om en gjeng trompeter.

Innimellom setter jeg meg ned og tenker over hvor heldig jeg er. Mitt hjem er (over)fylt av møbler med sjarm, personlig preg, arvede gjenstander, mange farger i hulter til bulter, rot, barn, dyr og mennesker på besøk. Det er travle hverdager med jobb, møter, middager, aktiviteter, organisering, Det er dager fylt av varme kaffekopper, eplekaker, hjemmelaget pizza og andre ting som du virkelig koser deg med.. i den flekkete sofaen foran Helt Vilt på Tv en søndag kveld. Det er solsikker i vinduskarmen som minstemann har plukket i skogkanten og kommet med en torsdag ettermiddag, Det er kunst på veggen på barnerommet i form av snirkler og navn skrevet med kulepenn, Det er sagflis i vinduskarmene fordi vi pusser opp og det er brødsmuler på gulvene fordi her er det noen som spiser til enhver tid. Vinduene har fingermerker og neseflekker fordi her bor det en haug med nysgjerrige mennesker som liker å være oppdatert på det som skjer. Engasjerte folk- en salig blanding av søtt og rart!! Vi står for det søte og det rare, litt alle mann..

Som du ser så holder vi på med oppussing og nå begynner rommene å ta form!




Velkommen som ny eller gammel leser!