Om å være usosial og bitch

Nei jeg virker ikke bitchy, jeg klarer å balansere på knivseggen..såvidt....men til tider så er jeg fryktelig uvøren innvendig.. For meg har det vært sånn at med det første barnet så ble det til at du sluttet å omgås de du egentlig ikke liker, med barn nummer to ser du kun de filmene du virkelig har lyst til å se, og sånn går det.. når du får barn nummer fem og seks i hus går det en slags grense og trivligheten har sine begrensninger. Du rekker egentlig ikke å snakke med folk, det kan være noen som stopper på butikken og forteller deg om at de har vært så og så syke bla bla bla og midt oppi dette kommer jeg med "jaha, ok, men nå må jeg gå, hei så lenge, hyggelig å treffe på deg, kanskje vi rekker en kaffe en dag senere...hejdå" Jeg har rett og slett ikke tid til å være sosial lenger. Eller dvs at du blir kanskje mer prioritert.. hvem har du lyst til å omgås? Jeg kjenner at når du den ene dagen skal i møte for ett barn, når èn skal følges hit for den ene tingen og den andre for den andre tingen så får du absolutt din sosiale bit fyllt til randen av småprat med den ene og den andre. Jeg har ingen -....absolutt ingen behov for unødvendig småprat..

  Jeg setter utrolig pris på å ta en kopp kaffe med en eller to nære venner eller familie, få besøk en ettermiddag av et felles vennepar på kaffe og barnelek, eller bare kunne ta en liten tur med èn god venninne for å både prate dypere og oppleve noe som gir deg noe. Denne uka har jeg hatt besøk av min aller mest trofaste venninne og vært å besøkt en god gammel kjær studievenninne, vi har nettopp tilbakelagt en Sverigetur med et felles vennepar hvor vi har delt gylne dager og øyeblikk, jeg har bedt inn til familieselskap på søndag og har planer om å reise på både loppemarked og dragkjøring for gutta denne helga. DA har jeg nok fått kvota mi for en tid, og jeg føler at utenom dette kan jeg være både usosial og bitch. Jeg har rett og slett ikke tid til mer.. for innimellom dette skal du både forberede jobb og hus, barn og mat.. jeg kjenner at det er mange fler jeg gjerne skulle delt litt tid med men prøver å avtale litt i tur og orden, men jeg kjenner den sosiale normen i samfunnet puste meg litt i nakken når det er mye annet som går foran.. flere som kjenner seg igjen?

Hvilken usnakkede krav har vi til å delta sosialt? og er vi bitch om vi iblandt sier nei til en kopp kaffe?

Tilbake til hverdagen

når du sitter på en stol, i stappende mørke, i to timer og hysjer på barn som skal roe seg for å sovne, så lurer du på om du er en tanke gal eller hva du har laget for opplegg... Vi har vært på ferie i Sverige og egentlig så har jeg vært rimelig fornøyd. Med seks barn og en lettstresset mann, har man ingen forhåpninger eller forventninger til hvordan det hele skal arte seg, men så viser det seg å gå bedre enn forventet.. bortsett fra å få to små barn til å roe seg i en liten campinghytte, når det eneste de vil er å leke mer..de er slett ikke vant til å sove på samme rom og begge er vant til å ha det mørkt.

Dette med å være på ferie og ha store ønsker for opplegget, tanker om at det skal bli en perfekt uke for alle, har jeg aldri hatt tro på. Eller dvs den første ferien vår sammen som storfamilie var vel kanskje med store forventninger, men etter at mr.Trompet hadde kjørt feil til tross for GPS og vi hadde fått utdelt hytte som innebar at du omtrent måtte sove sammen med naboen og jeg hadde halsbetennelse hele uka så har jeg i årene som har kommet etter dette tenkt at om vi bare overlever ferien alle mann så er jeg fornøyd. Det deilige med hele turen var varmen, sanden, bading, slippe å støvsuge, rydde, vaske klær for en uke og selvfølgelig samvær med alle barna, mannen og gode venner. Samt det å spise primitive måltider og sitte oppe lenge å skravle med ett glass vin..forandringer og litt løsere hverdager...veldig deilig.. så alt i alt er jeg fornøyd med ferien i år selv om jeg måtte bruke maaaange timer på å få barna til å sovne på kveldene...

Tilbake er vi igang igjen med barnehageoppstarten og snart skolen. Prosjektet om dagen er at være kreativ til nistesmøring og vi prøver nye ting, masse tips henter jeg fra bloggen til Susanne Kaluza  http://susannekaluza.com/
 som nå også har kommet ut med bok om matpakkesmøring

Jeg skal ta natta tilbake

Når du våkner klokken halv tre på natta av at ungdommene i huset har "rave party" i stua di, når du våkner av at minstemann har våknet av støyet og ligger å synger i ditt venstre og mannen stønner i det høyre øret, og du ligger en type fastklemt og kjenner at dette er ikke OK. Da er du drit lei sommerferie, fritid og lite aktive ungdommer. Heretter skal jeg underskrive og love meg selv at det blir lenge til neste overnattingsbesøk og at jeg aldri skal handle for mer enn èn dag av gangen (for da spiser ungdommene HELE natta) jeg skal aldri legge de små før klokken elleve på kvelden så kanskje jeg også èn eneste morgen kan sove til lengre enn 6 på morgenen og til slutt mannen: han skal jeg klubbe i seng hver eneste natt slik at han ikke våkner hver gang en av tenåringene er på kjøkkenet for å hente seg noe å spise, om det er melk, oboy, vann, nektarin, potetgull, hvitløksbaguett, sjokolademilkshake eller what ever!!! IT MADE MY LIFE Så fra klokken seks i dag tidlig har jeg sittet å sett på romantisk komedie mens smågutta har glant på barnetv.. jeg har sett på romantisk komedie der hvor komplikasjoner og hverdagsproblemer blir sjarmerende, og effekter i en forelskelse.. jeg skal ¤#"%&/((/&&%¤¤# gi deg LOVE jeg...kom hit og FØL det, opplev det og bli rent forelsket i våre hverdager/netter... I DAG skal jeg igjen overta fortet og heretter er det ingen søte herlige sommerferienetter, fulle av ungdommer i mitt hus, jeg skal ikke gå å legge meg før ungdommene er boltet der oppe på 2.etg og jeg skal ha netter hvor jeg skal sove og ikke bli forstyrret av unge sultne hormonbomber på natta som ser på film og ler utrolig høyt. Samtidig kunne det vært værre da så jeg får vel ikke klage..

Hva skjer med himmelen?

Nei, man skal ikke klage, men nå gjør jeg det... jeg er så luta lei regnvær at jeg snart kaster opp!!! Og det er helt sant!!! Her regner det dag ut og dag inn og langtidsvarselet viser ikke noe annet enn regn og atter regn. Hva skal man finne på?? hvor blir sommeren av?
Jeg kan telle på èn hånd finværsdagene for i år. Hva skjer med himmelen??
Barna roter ustanselig inne og kjeder seg etter å ha endevendt lekekassen hundre ganger, lest de samme bøkene og sett på barnetv i hundre timer. De større barna får snart stråleskader av pc og andre elektriske duppeditter og jeg har snart støv på hjernen.. her roter vi i ett sett og huset ser snart ut som en krigssone, men å få gjort husarbeid når det er folk i alle kriker og kroker, DET nytter ikke.


I dag blir det en tur ut i verden for å ordne pass til eldstemann som skal til Tyrkia i august og hente vinterdresser kjøpt på tilbud på posten, klar for vintersesong igjen.. optimist??
HVA GJØR DU?

På en regnværsdag

I dag skulle vi egentlig på hytta, et vennepar skulle komme på besøk og vi skulle grille ute og kose oss.. men ute høljeregner det og vi avskriver hytta med fem barn, mann med "mark i rompa" og en hytte på kun noen få kvadratmeter til rådighet... hytta er litt liten ja og vi ser absolutt behovet for å utvide..vertfall på regnværsdager. Så må det bli kaffebesøk hjemme med en hjemmebakt kake istedet kanskje??

Jeg er så glad jeg gjorde som jeg gjorde i går.. tilbrakte største deler av dagen på verandaen, med en haug med interiørblader, to små propelltrompeter, fem høner og sol og varme rundt meg. For tanken var  nemlig egentlig å reise på kjøpesenter og se om jeg fant nye flasker til barna, (sånne som ikke drypper). Tanken var å kanskje se om jeg fant en sommerkjole til meg selv og sandaler til mannen også.. så glad jeg ikke gjorde det!!! tenk å bruke opp den eneste dagen vi har hatt med sol omtrent, på å gå på shopping etter sommerting, når sommeren er rett utenfor og det neste dag er regn igjen..regn og atter regn..

HVA GJØR DU I DAG?

ny klipper?

Jeg ligger rett ut på verandaen om dagen og bare nyter sommervarmen mens husbonden etter mange dager med feber og klaging da skulle klippe plen. Jeg lå der i mine stille tanker mens minstegjengen sov, hørte humla suse og svalene sneie hushjørnet...da brytes stillheten av et spektakuleært brøl, og jeg forstår jo at det er gressklipperen,...men hva i alle dager?? den er ikke helt frisk.. enten går den i 200 ellers så kveles den snart..den veksler på å høres ut som enten eller..
jeg kjenner det bobler i halsen på meg og jeg får hysterisk latterkrampe og syns jeg ser den slitne mannen som holder tritt med klipperen der bak huset, kan formelig se jordtustene sprute.. og så kikker jeg litt på plena og den er så si svidd...ikke bare gikk klipperen i hytt og pine, men den klippet så kort at det gikk ned på grusen faktisk... spørs om det ikke blir en ny klipper på oss.. ja herlige sommer

Investert i noe nytt hageutstyr i år?

en skulle vært lutfattig

Noen ganger skulle jeg ønske jeg var lutfattig, at jeg ikke eide lusa på gangen...hvorfor? jo fordi da tror jeg at jeg kom til å bli utrolig kreativ og finne løsninger på alt. Nå er det ikke sånn at jeg har masse penger, desverre kanskje.. men samtidig har jeg råd til å kjøpe det jeg trenger. Noen ganger tenker jeg at om jeg ikke hadde hatt disse pengene så hadde jeg måtte vært mer kreativ og skaffet meg de tingene vi trenger på en annen måte. Kanskje sydd om klærne våre så de passet en av de andre, eller laget matretter av rester som vi egentlig nå er litt for slappe på, kanskje vi hadde pakket sekken vår og lagt ut på spennende turer å sett på dyra på beite, istedet for å ta med barna på gårdsparkbesøk som koster penger, kanskje jeg hadde lett enda mer etter gamle møbler ingen andre vil ha og brukt disse på en kreativ måte istedet for å kjøpe meg noe annet. Jeg tror at den som ikke har mulighet til å skaffe seg disse småtingene i hverdagen blir utstyrt med en sjette sans : kreativitet, slik at de alikevel oppnår det de skal..og ved å gjøre det så blir de enda mer fornøyde fordi de har måttet brukt tid og energi, tankevirksomhet og kreativitet for å få det til. Da blir man liksom enda mer fornøyd føler jeg..
Ett eksempel på mitt siste kreative innslag var å finne frem igjen en stol fra garasjen som jeg kjøpte sammen med en antikk møbelgruppe for en tid tilbake, så ribbet jeg den for trekk og nå står den i stua som et litt gammel loslitt klenodium..og sånn skal den få stå inntil videre.
HVA VAR DITT SISTE KREATIVE UTBRUDD?

Det er en av disse kalde klare regnværsdagene, regnet har høljet ned i hele dag men så plutselig lysner det og solen sender sine stråler.. vi er opptatt av små trompetbarn som er fulle av energi, nettopp våknet etter ettermiddagslur og i full fart etter matinntak, store tenåringer som lager mat så det oser på kjøkkenet og jeg står med klesvasken. Så får vi besøk, litt uventet, litt kaos, litt overraskende. Verdens herligste dame jager hønene unna før hun kommer opp på verandaen med stokken i hånda, lett haltende, god og romslig, håret er like grått men i en kort kort sveis. Jeg vet hun er syk. Det er ingen hemmelighet. Men så godt å se henne og så koselig at de kom, hun og mannen. Han, en litt småsporty type, det vi kan kalle en orignal, med sportstights og grønne solbriller, hilser blidt og gir seg med husbonden for å skravle, se på dill og dall i garasjen.
Vi går inn, "vil du ha kaffe? kake?", "neitakk, vi setter oss bare med en glass vann"
..vi snakker om løst og fast, barn og barnebarn, gamle stoler og livet.. Hun har alltid vært der som en nabo, en kjenning, en lærer for oss på ungdomsskolen. Denne dama er så full av liv, skravler, ler, spør, har synspunkter, undrer seg, vinker som et lite barn når du kjører forbi... ja nettopp så full av liv.. og dette livet har de nå ingen garanti for. 

Jeg leser om kreftmedisinen Ipilimumab som kan gi forlenget levetid for pasienter med føflekkreft.
I midten av juni kunngjorde Helsedirektoratet at kreftmedisinen ikke er med på listen over nye medisiner som tas inn i behandlingsapparatet. En av grunnene er at den er for kostbar. Jeg skulle så ønske at de hadde kunnet funnet opp og finansiert en type medisin som kunne hjelpe alle typer kreft.
Vi har allerede mistet altfor mange gjennom en lang periode der vi ikke har funnet noen vidunderkur, og alle som har hatt det ser ut til å få tilbakeslag av en eller annen type. Når skal vi kunne trekke pusten og tillate oss å senke skuldrene. Man tenker forsåvidt at: bare jeg er så gammel at barna mine klarer seg selv når det en gang blir min tur,... eller at man håper at, innen noen fler jeg kjenner får det har de funnet opp noe som kan kurere det hele. Kreft er som et snikende ullteppe som kveler sakte og sikkert,..  når skal de finne noe som virker og som i realiteten kan finansieres?

Hva jakter vi etter? når er vi i mål?

Jeg har skrevet om dette tidligere og nå er jeg klar for evaluere litt. Jeg har alltid sett for meg at jeg skal ha et stort hus fylt til randen med glade barn, koselige dager med liv og røre, engasjement, gode samtaler over bungnende middagsbord, kunst på veggene, grønnsakshage, mann i arbeidsklær..ja rett og slett et meningsfylt hjem:) og jeg er på god vei.. jeg styrer og suller i huset mitt, maler litt, flytter på møbler, baker, lager middager og koser meg i mitt eget lille hjem. Når solen skinner, verandadøra står på vidt gap, nyplukkede blomster står i krukker på verandaen og mitt hjem er fylt av familie, venner og barn -  da har jeg det som plommen i egget.. Jeg elsker styr, til enhver tid ha noe å henge fingrene i, bare det ikke er en vaskefille. Jeg er ikke glad i å vaske, men hvis jeg kan møblere litt, eller male, i tillegg så er det ok. .Jeg elsker å bli invitert inn i andres hverdager og deler gjerne noen av mine:) og innimellom har jeg opp til flere prosjekter i mitt lille hodet på gang.

Er jeg i mål nå? Er jeg fornøyd?, spør jeg meg selv?

...egentlig er jeg veldig fornøyd med livet jeg lever, jeg er tilfreds.. med glade barn, hektiske dager, livet som bare ruller avgårde, ting som skjer.. bake en pai, plukke noen sommerblomster, skifte en bæsjebleie, kjøre et tenåringsbarn...(når jeg har bil mener jeg), luke i bedet mitt, skravle på verandaen med den som måtte stikke innom, mate hønene, støvsuge litt .. bare helt vanlige hverdager. Men hverdagen er ikke Bare Bare.. De er livet! Livet skal være skjønt, gi deg mening, føle at du lever her og nå... hva skal til for at jeg skal få enda bedre hverdager? Akkurat nå står sommeren for døra,..lange late sommerdager, med en påfallende travel høst med jobb og småbarn-storebarn hverdager- så jeg tror at akkurat nå skal jeg bare nyte dagene som ER... og dette skriver jeg ikke for å late som vi har det mye bedre enn alle andre..for det har vi nok ikke, men akkurat nå handler om å bare være fornøyd med det du har, og disse øyeblikkene må vi ta vare på.

Vi har hatt en flott helg som har gitt oss mye, sånt passe fint vær, vi har begge vært på tur med småbarna, vi har hatt besøk og grillet på kvelden med venner, familiebesøk har vi både vært på og hatt,  jeg har luket litt i bedet mitt og jammen har vi ikke forberedt muntlig examen i naturfag også ..
Akkurat nå er livet skjønt, bortsett fra at pus har tisset ned hele sofaen min så den måtte brennes opp og at jeg nå har måttet dratt alle møblene fra 2.etg ned i 1. for å ordne oss sitteplasser:) dumme pus...enda mer dumme meg..for jeg hadde uheldigvis og ikke med mening stengt han inne mens vi var borte... isj..

ØNSKER ALLE EN FLOTT UKESTART!!!

Upraktisk

Vet du hva som er upraktisk? Å være to voksne, fire barn, fem på helg og seks innimellom, ha to bikkjer, lang vei til hytta, ingen bussruter utenom skoleruta, ingen mat i kjøleskapet, tvillingvogn men regnvær, ....og ingen bil..

en liten flik av sommer

Så er den endelig her...sommeren...den kom og gikk forsåvidt... pinsehelgen var nydelig og vi hadde deilige later dager på hytta. Minstetrompetene lekte på verandaen med bilene sine, jeg slappet av og leste, vi fikk besøk og grillet og en av tenåringstrompetene som var med brukte tiden på fiske.
Late, deilig dager, lettkledde store og små, kjenne vinden stryke varmt mot huden, det lukter sommer og sol, du krøller barbeinte tær og kjenner solstrålene kile... deilige sommer.. sommerferien står snart for døren og jeg håper vi får tilbake dette været vi koste oss sånn med.

øyekatarr

Jeg har to valg, enten kan jeg gjemme meg på hytta hele helga med antagelig røde, hovne, verkende vonde øyne og se ut som jeg har grått hele natten og håpe tilstanden går over til mandag, eller jeg kan ydmyke meg selv en smule og gå til legen å spørre om å få noe for det. Jeg har fått øyekatarr, noe som KAN komme til å gå over av seg selv..og som jeg håpet det ville gjøre... eller som da muligens vil bli værre. Minstemann har også slitt med dette et par dager og slikt smitter raskt. Er jeg smart ringer jeg legen og får noe reseptbelagt å bruke og bli kvitt dette her..

Traktor til bry..

I dag har jeg og Karoline vært å hentet en leketraktor!! Det hele endte med at vi ikke fikk plass til den i bilen og måtte kjøre med bakluka åpen for så å kjøre oss bort på et boligfelt. Der suste vi rundt med bakluka åpen, en leketraktor stikkende ut og kjørte runde på runde i samme boligfelt. Om det var traktoren som distraherte meg eller om det faktisk var et veldig innviklet boligfelt vet jeg ikke helt, men situasjonen ble en smule anspent da jeg ikke fant veien ut.
Karoline sank lenger og lenger ned i setet for hver runde vi kom tilbake og de som hadde gitt bort traktoren måtte tro vi var spik tullete... men ikke for alt i verden skulle jeg tape ansikt å stoppe for å spørre om veien ut.. er det mulig sier jeg bare...

17.mai feiring

hvis mannen ser dette bildet så tror jeg han besvimer!!
jeg derimot syns det beskriver oss godt...

Her er vi tidlig 17. mai morgen i et forsøk på å ta noen familiebilder. Er det noe rart det ikke finnes skikkelige foto`s av oss? En eller annen må bare til enhver tid stikke seg ut, strekke halsen ut, stikke fingeren ut eller tunga for den saks skyld. Så lenge ingen klarer å være normale noen gang så er konsekvensen at "mor" legger ut det hun har! Slik er vi!!!

Vår dag besto av å våkne tidlig, jeg var ute å hengte ut flagget og overså totalt at det striregnet!! En etter en trompet kom sigende fra hver sine kanter og bemerket sirlig at "det regner, jeg går vertfall IKKE i tog i dag" mens jeg svarer kvasst: "Det blir sol, vi skal gå i tog!"

 Jeg tviholder på min ønsketenkning frem til klokken er halv elleve og vi får pakket stort og smått inn i bilene og kjørt avgårde...og idet vi stiger ut av bilene og er klare for marsjen så blir det opphold og solen titter frem... "se der ja, jeg sa jo det"

Det gjelder å ha riktig innstilling!

Resten av dagen ble hektisk med innsats på skolen og fotballkamp mot avgangsklassa. Etter opprydding kunne vi puste ut alle mann og nyte kvelden litt.

Slitne sovnet vi alle mann!

Resten av helga går med til konfirmasjon for mellomste gutt i morgen og dåp til tantebarnet mitt på søndag (og jeg er fadder;))), altså en travel, men helt sikkert en koselig helg foran oss.

Dette er ingen lekestue!!!

..."dette er ingen lekestue"...kjefter og smeller jeg...da småtrompetene har kastet ved fra vedkassa utover gulvet og oppi sofaen, da alle putene i sofaen er kastet på gulvet og alle lekene er slengt utover..jeg har vært en liten tur på do og det ser ut som en scene fra krigen i stua da jeg kommer tilbake... NEI nei nei...
"er det muuuulig" hermer minstetrompeten og hopper rundt bordet etter meg...mens han formelig hyler og hviner fordi dette var mest gøy. Jeg er lite pedagogisk i sånne situasjoner da jeg kjenner at det formelig koker... men så henter jeg meg inn, og med en litt roligere stemme så rydder vi opp og finner på noe annet, mens jeg forklarer enda en gang hvorfor vi ikke skal gjøre sånt...
Så er det middag og småtrompetene er tydeligvis ikke utsultet og griser mer enn de klarer å få i seg.. Bråker gjør de også...  "Er dere forskynte?" "JA" "da kan dere få gå på stua å leke" ...så setter den eldste øynene i meg og utbryter "dette er ingen lekestue"...
åh herrregud tenker jeg... hva svarer jeg nå...

Flere som leker på stua?

Å sitte trangt i det...

Å kjøre bil er forsåvidt nødvendig, og familien vår syns også det er koselig, verfall noen av oss elsker bilturer litt mer fremfor andre.. men når du skal trøkke to store barneseter, fire barn og to voksne, i noen tilfeller både fem og seks barn, og aller helst både venner og barnevogn i tillegg, så sier det seg selv at en liten golf er i minste laget.. Dette har vi nå innsett etter ti mnd med hardpakket bil både på lengre og kortere turer. Ikke er det trafikksikkert å sitte så trangt, ikke er det lov...tror jeg...eller det er jo sele i midten bak, så at det skal være lov er vel trolig sikkert... men jeg personlig syns det er risikosport, og det er særlig ubekvemmelig for den som sitter der... trettenåringen er da minst og ergo havner han i midten bak.. alltid!! til hans store ergrelse.. forstår han jo godt.
Men nå er tiden inne for å bytte bil!!
Men hvor skal man lete, hva skal man kjøpe?  hvilken bil med sju seter og bagasjeplass er praktisk og samtidig økonomisk å ha?

Hvilken bil har du?

...og istedetfor å bruke mine søte små som skrytebilder for å få flere lesere på bloggen, så har jeg bestemt meg for å overeksponere meg selv, så får jeg se hvor morsomt det føles liksom...øyeblikket er fanget av min datter da jeg i et villt øyeblikk skulle se hvor god plass det var i barnesetet...

Dagene som bare ER..

Vi stuller og steller og koser og beundrer små kyllinger om dagen. Dette var jammen stas for store og for små. Sola stikker oss i ryggen der vi sitter og pludrer med disse små nøstene og dagene er behagelige, varme og fyllt av familie og venner. Jeg hadde forventet verpeklare høns og fikk meg en overraskelse da jeg hentet sju små, men de vokser raskt og jeg regner med vi kan plukke egg litt utpå sommeren.

Hva er det som går.. og går...

Så har freden senket seg denne lørdagskvelden også, her er tante og mannen i huset med tenåringene på kino, mens jeg og småtrompetene er hjemme. Jeg har laget taco slik at alle kan komme hjem å få seg en matbit, selv om de sikkert er proppet på godteri, men sånn alikevel. De aller minste sitter med hver sin kopp med pinner og saft og ser på siste delen av barnetv. Det er snart kveld for sånne små. Jeg sitter her å reflekterer over hvor deilige disse stundene er,.. det er stille, jeg har laget ferdig mat og ryddet opp rundt meg, småbarna skal snart legge seg og jeg kan sitte her med en kopp kaffe å sløve litt...mens vaskemaskinen..ja den går...og går.... det er den eneste i huset som jobber på en lørdag kveld.

Hva gjør du på en lørdagskveld?

dårlig samsyn og sarte ører....

Jeg har vært på kino og sett på Titanic i 3d.
Problemet mitt er at jeg har ikke samsyn. Eller vertfall veldig dårlig samsyn og dette merker man godt da man ikke får den helt optimale effekten eller blir sliten av å se filmen. Jeg har også en tendens til at jeg sjeler litt på ene øyet da jeg blir sliten, spesielt på kvelden. Så satt jeg der da, i tre timer, sent på kvelden, litt sjeløyd og med dårlig samsyn og koste meg med Titanic. Jeg hadde vertfall fri fra den hverdagslige tralten og hadde ett tonn godteri å kose meg med.
Så satt det selvfølgelig en stakkar bak meg og krotet ustanselig i popcornet sitt og smattet ujevnt... jeg tåler ikke slike sarte lyder i mine ører da jeg skal konsentrere meg om å se på noe, og irriterer meg da grenseløst. Får mest lyst til å snu meg å brøle "kan du holde opp med det der", men sånn GJØR man bare ikke. Så jeg bet tenna sammen og knyttet  nevene og skjulte gjennom brilleglassene mine. Men den nydelige kjærlighetshistorien skinte igjennom til meg og man må jo bare nyte det uansett..

Flere som har samme problemer, eller som irriterer seg over lyder i kinosalen?

Vimsete menn og søte pusekatter

Jeg har en tendens til å fylle huset med alskens møbler, noe bare MÅ jeg ha, noe er så billig at jeg bare kan ikke la være, noe skal kastes så det tar jeg med meg og andre ting har affeksjonsverdi for meg slik at jeg ikke kan la være å ha det fremme.. Men jeg er ikke så flink til å kaste, selge eller gi bort. Dette resulterer i at huset til tider kan virke veldig overmøblert ifølge herr Trompet.

jeg skulle finne et annet bilde men fant dette søte av en av pusene fra i sommer, måtte vise det frem

Han har en tendens til å sparke inni, stange i lyskroner, rive ned påsketre osv...

 (jeg tror heller han  er litt vimsete og ikke ser seg for)

Han påstår at om vi får besøk av INNbruddstyver så kommer de vertfall ikke UT igjen siden de enten kommer til å slå seg forderve i ett eller annet skap, eller henge fast i en eller annen lysekrone eller andre ting som henger på de merkeligste plasser. Så jeg gleder meg til jeg finner en stakkar som har hengt seg fast  ...

FLER SOM HAR NOE OVERFYLLT HUS TIL TIDER??

ET LITE STYKKE NORGE

Jeg er nok veldig svak for både klær av norske designere og bunader. Det er nesten så jeg gråter når jeg ser folk i bunad, særlig voksne menn i skikkelig norsk bunad. 17.mai går jeg bare rundt og beundrer. Jeg har jo så lyst til at alle gutta i familien skal ha bunad men da får jeg høre kan du tro...noe så femi..nei takk sier de alle mann..bortsett fra de minste som jeg ennå kan manipulere..

Jeg og mannen hadde en skikkelig diskusjon her om dagen om våre tradisjonsplagg, hvorfor vi skal bruke dem og at det på en måte er noe helt spesielt med disse klærne..han blåste i nesen og jeg var så engasjert at jeg nesten gråt.. men nok om det...  I dag føler jeg at jeg har gjort et kupp. Jeg og herr Trompet har vært på bytur, spist salat, lest MAMMAblad blandt annet (han satt å kastet blikk over skulderen og var nok redd noen skulle se villmann lese kvinneblad) og vi ruslet og puslet rundt i Lillehammer. Da tok vi oss en tur innom FRETEX. Vi pleier på det skjønner du om vi er der...går der å kikker som to gamle typer.. riktignok ikke med hendene på ryggen, men nesten..syns du ser oss? På Fretex er det alt fra gamle bøker til klær og jeg har jo funnet noen kupp der jeg..   I dag gikk vi da der å kikket og på et stativ ser jeg noen jakker av ymse slag.. så fant jeg denne kåpa av ett eller annet slag og syns den var skikkelig tøff..passet gjorde den også. 250,- og den var min!!

Hjemme kikket jeg litt nærmere på den og da ser jeg at det er jo en Åsnes jakke, altså norsk design som blandt annet selges hos husfliden. Jeg ble superglad og syns jeg har gjort et fint kupp:)
Annet norsk design jeg er svak for er kokoNorway, Moods, Blæst, Ugly childrens clothing, chill of norway og Tine Solheim

Har du gjort noen gode kupp i det siste? hva i såfall?  og er du svak for norske klær?

Blogge på bekostning av familien?

Noen ganger spør jeg meg selv om jeg blogger på bekostning av familien?

Jeg velger jo til tider å beskrive vårt familieliv med en stor porsjon selvironi, men på tross av dette så er vi et veldig sammenspleiset team... vi "jobber" sammen alle mann og er utrolig avhengige av hverandre.. vi er en bøtteballett hvor alle savner den ene som ikke er her om noen er borte en tur.. Jeg tror vi liker å være sammen rett og slett! Derfor føler jeg ikke at jeg skader vår familie om jeg skriver på denne måten. Vi er trygge på hverandre.

Noen ser nok rart på vårt litt utradisjonelle valg -å fylle huset til randen med barn og at vi begge to er mye hjemme, et valg vi har blitt enige om å satse på for en periode men det er ikke dermed sakt vi skal ha det sånn i all fremtid. Dette frigir en del fordeler, som at barna blir vekket av mamma hver eneste morgen, vi spiser frokost i fellesskap, de har alltid noen å komme hjem til etter skolen, det er alltid en eller annen som "driver" med noe- om det er å bake en kake eller måke snø- så kan de slå av en prat og føle at noen er der for dem. De små har ennå late dager uten barnehage og stress. Vi føler at dagene våre er viktige dager, og enn så lenge trives vi med det.

Men til tider tenker jeg: Er det sånn at hvis vi ikke hadde gått så mye oppå hverandre så hadde vi levd mindre intenst? vi har det jo så utrolig koselig og artig sammen og selv om jeg ironiserer over disse til tider utrolige situasjonene våre så er det liksom bare fordi det har blitt så himla mye gøy ut av det i etterkant.. Jeg tenker at vi kanskje ville levd et mer overfladisk tilværelse om vi hadde stått opp til forskjellige tider, reist hver til vårt, møttes såvidt til middag for så å ut igjen på andre aktiviteter og legge seg når man er hjemme igjen... Jeg har vært der, å jobbe fullt, ha fulle ettermiddager og kun helgene hvor man skal være familie og virkelig kose seg... det var ikke gøy! Jeg har sakt ALDRI MER.. og enda har jeg klart å holde det jeg lovet meg selv den gangen..
Nå lever vi mer intenst,.. vi både krangler og ler, kommer nært innpå hverandre, nyter godt av hverandres styrke og kunnskap men samtidig kan vi le av hverandres feil og mangler, uten at det skader oss... det er vel kanskje derfor jeg syns det er helt greit å blogge litt på familiens bekostning, ironisere litt over det vi dreiver med.

Hva tenker du om å blogge på bekostning av familien din?

...og barna skriker som grisunger..

Jeg leste denne artikkelen http://www.adressa.no/nyheter/sortrondelag/oppdal/article1801695.ece om barn som syter og klager på skitur, og tenker tilbake på noen av vår families skiturer...  Et minne om en spesiell skitur i fjor dukket opp igjen.

Vår familie har tilsammen åtte medlemmer, i tillegg til diverse dyr.. og barna våre er mine, dine og andre sine.. mine er: "Høna" på 14 og "sjefstrompeten" på 12 og hans er "gutta" på 13 og 15, altså er det tripp trapp tresko, bukkene bruse eller de tre små grisene for den del... (selv om de er fire stk)... Jeg vet ikke når jeg startet å kalle min lille dame for "høna", men for ikke så veldig lenge siden fikk jeg forsåvidt høre at "JEG ER IKKE HØNA DI!!!".. vet du egentlig hva det kan bety eller`??? hmmm.... jada.... men uansett, hun begynner å bli voksen men er uansett min lille hønepøne.. men i tillegg til mine og dine har vi to småtrompeter...disse var ikke med på skituren jeg nå skal fortelle om. Vertfall:

Skisporene var nydelig preparert og gradene viste 3+ i bilen da vi ankom p-plassen og fikk smøget vår lille gule bling bling innimellom de andre skientusiastene som hadde tenkt samme tanke som oss i dag.. Lille Trompet og jeg ble enige om å smøre med rødt siden temperaturen viste plussgrader og snøen var våt.. nå tror du sikkert vi er veldig drevne og har god greie på dette her... ja:) Det kan du få lov til å tro, for når jeg har gjort ferdig dette innlegget her vil du være hellig overbevist om noe annet.. joda nesten hele trompetfamilien skulle ut på søndagstur.. med pakket sekk, humøret på plass og godt mot.

Det startet med at gemalen og "gutta" kom frem til p plassen og klaget sin nød over hvor langt det var til denne skiløypa.. de spente på seg skiene og skøytet så fint innover... " kan dere ikke vente da?" ..." joda vi bare går litt i forveien vi."...." okei, vi kommer snart"

Hønepøne klaget og fortalte med store ord at dette var KJEDELIG!! og lille trompet var sint og med trompetmunnen sin erklærte han at disse *veldig stygge ord* skiene skulle ikke vært oppfunnet... bein og armer sklidde i alle kanter og jeg tror mine to hadde falt og slått seg x-antall ganger før de i det hele tatt hadde rukket å fått skiene inn i skisporet..

Men Mor gav ikke opp og med ett skrikende element foran seg og ett bak, trasket jeg blid og glad innover skogen ... Barna mine forbannet alt fra løypene til skiene og den ekle sola som stakk i øynene.. jeg prøver å overhøre det hele og smiler og nikker til alle vi møter.. (hele bygda hadde jo selvfølgelig tenkt seg på skitur i dag) Hønepøne vil ha kvikklunsj og vil stoppe snart, og lille Trompet vil snu!! og der kommer jammen meg gemalen og "gutta".. sveivende så fint på sine skøyteski.. De har nå gått hele runden mens jeg og mine har stavret en frem og to tilbake, og på en halvtime kommet oss ca et par km.

Guttebanden erklærer at de er lei av skitur og sveiver seg tilbake til bilen og drar hjemover, mens jeg og mine skal da gå litt til... grøss og gru for en tur.. og det hele toppet seg med at hele Biriåsen var forpestet av sure miner og stygge ord og jeg var så svett at man skulle tro jeg hadde gått selve birken... ikke for det..jeg tror birken hadde vært rene koseturen i forhold ... da dro vi hjem,..mer hengegjeipet enn noen gang.. men vi koste oss med alt det gode i sekken da vi kom hjem da... og i dag mimret vi litt og har ledd godt av akkurat den turen..

Jeg ble nok ikke nok skremt for siden har det vært flere skiturer og vi har prøvd i år igjen også... denne gang var det bare lille trompet og jeg som var ute på tur og jeg må si vi hadde det koselig:) Vi småskravlet og hadde litt konkurranser på tur innover og vips hadde vi gått 5 km i strålende sol og kost oss... så kanskje det finnes håp for alle... jeg er vertfall klar for ny runde.

Da Hønepøne leste innlegget måtte hun kommentere med ett smil "sjusjøturen i fjor var værre, mamma".. så kan dere bare fantasere om hvordan den artet seg...hehe..

Så kan man snakke om grisunger som skriker ja...Og hvor ville jeg med dagens innlegg? At man kan ta små turer, korte stunder og selv om barna ikke syns det er noe gøy akkurat da, så har du lagt noen grunnlag.. de reflekterer tilbake og kanskje vil de en dag prøve igjen.. sjefstrompeten har spurt flere ganger etter dette om " skal vi ikke dra på skitur da mamma?"

Å stripe langt hår i hette med huller... isj...

Hvordan i all verden skal man få av en sånn hette med masse huller i, når man har stripet håret, skyllet det, står på hodet opp ned i badekaret og oppdager at alt håret har filtret seg sammen????? så skal du liksom dra av den hetten med alle hullene.. og håret er jo kjeeeempelangt... det sitter jo dønn fast...
Det endte med at datteren min sa "Bare dra"....og jeg dro!!!

Vi koser oss

 I dag har vi hatt barn med feber, og har brukt dagen på å male egg, bake kanelboller og pynte påsketre. Mamma var på besøk og vi koste oss rundt kjøkkenbordet med hjemmelaget pizza og skravl. Jeg ringte en fjørprodusent og fikk greie på litt småtteri og kan jeg røpe at om noen dager får vi en håndfull knippe høner... DET skal nok bli spennende...  Jeg har alltid drømt litt om å gå å plukke egg og ha et par puslende høner rundt beina, en annen sak er hvis de skal begynne å hakke etter meg når jeg skal hente egg og flakse og kakle veldig.. DA blir det plutselig ikke så koselig kanskje men... DE er vel for det meste bare snille og søte? er de ikke?
Forresten var det morsomste i dag at jeg klarte å lure Herr `Trompet med at det var en rev i skogkanten og som holdt på å gå i revebåsen hans.. da han sto med hele hodet inni vinduet og glante febrilsk så ropte jeg "aprilssnarr"...hahahaha...jeg koste meg... der fikk han! for han mente påskeeggene jeg hadde malt var stygge:)

 

http://www.mamma-blogger.com/2012/04/mb-utfordrer-mammabloggere-ta-et-bilde.html

Vårlykke

Store og små trompeter har vært ute på tur i ettermiddag. Små møkkete hender kommer og putter sin hånd i din, små grusete truter kommer å gir deg en kjærlighetserklæring. Tenåringstrompetene har våget seg ut på verandaen og står der å hoier sin kjærlighet til mor, far og våren på sine måter.. Fuglene har vårkonsert, bekken spiller sin egen melodi, det suser og bruser overalt. Maurene er flittige, småtrompetene stopper å inspiserer alt og ingenting...., en hestehov.. en stein... en sølepytt...
Vi voksne går å suller og skravler, bikkjene snuser.. så koselig det er ute nå...

Vi reiser til Sverige- bare fryd og fornøyelse?

Vi hadde bestemt oss for å reise til Sverige på  "Harrytur" i går. Vi pakket store og små i bilene (de som har lest "til hytta vi drar" vet hvorfor vi kjører to biler) ...og med godt mot tok vi fatt på turen innover.

At motet ikke var på topp lenger, da vi hadde kjørt i to timer og mr. trompet ringer meg fra den andre bilen og beskylder meg for å ha tatt den lengste veien, kan du selv tenke deg. Han hopper nesten ut av bilen etter èn times kjøring uansett... dette vet vi alle like godt om, derfor bryr vi oss heller lite om hans utbrudd som MÅ komme på ett eller annet tidspunkt.

Men et annet utbrudd som også er like selvfølgelig, er behovet for MAT i vår familie. Jeg insisterte før vi dro, at alle måtte bortom brødfjøla og ta seg en brødskive eller to, av erfaring vet jeg at en eller annen begynner å klage før vi har kjørt en halvtime.. Dette var det selvfølgelig nesten ingen som gjorde. Småtrompetene og jeg spiste normal frokost og vi hadde forsåvidt en fin tur nedover. Værre var det for tenåringstrompetene. Det går ikke lenge før femtenåringen sirlig informerer om at hun snart kommer til å dø, fordi hun ikke har spist siden i går. Hun krøller seg sammen i passasjersetet, overhører mine anbefalinger om å ta ned beina fra dashbordet, og skrur musikken i ørepluggene på fullt. Trettenåringen som sitter klemt, i midten bak, mellom to barneseter, er kvalm! ( er det noe rart?)
Småtrompetene sitter i hver sin ende der bak og kakler på bikkjer, tall og badekar.

Etter diskusjoner om hvordan de i afrika opprettholder sin livsgnist med så lite mat og hvorfor Norge ikke er medlem i EU, etter å ha sett utallige badekar (små vann) og tellet det meste av alt som telles kan, så kommer vi frem til Charlottenberg.

Der var det så mange folk at man gikk i kø med handlekurvene sine, og med fem barn og mange ulike behov så ble det å henge på så godt man kan, for så å kare seg ut igjen.. Etter èn time ringer mr trompet og erklærer at han sitter i bilen, vel forskynt på alt Sverige har å by på.. (holder den mannen ut i mer enn èn time av gangen noen plasser?) Så etter en tur på godterihuset  og bilen full av stæsj, blir vi stoppet i tollen:

"hvor har dere vært? og hva har dere kjøpt?"
"fire flasker vin, en kartong røyk og en haug med godteri og småstæsj"
"greit, ha ei fin helg og god tur videre"
"tusen takk" :) (lurer på om de bak oss kommer fint igjennom jeg?...ja men stopp da mamma og se...nei, vi kan da ikke stå her å glane, da vil de gjennomsøke hele bilen i såfall...så vi kjørte videre og jammen kom mr. trompet like etter...

Med andre ord kom vi fint igjennom og denne gangen tok vi en annen vei hjem.. denne veien var ikke kortere for å si det sånn, og jeg var i et par mil veldig usikker på hvor vi i det hele tatt kom til å havne...men for all del... han bak hadde uansett klaget etter en time..

Solen strålte, været var VARMT, alle fikk handlet sin del med energidrikker, caprisoner og smågodt, behovet for mat ble erstattet med å proppe magen full av godteri på veien hjem, de små trompetene ble høye på sukker og formelig hylte de siste milene hjem, vi stoppet å kjøpte pizza og reker, og resten av kvelden koste vi oss kostelig på alt Sverige hadde bydd oss på!!!

Jeg satt igjen med en liten skuffelse- jeg rett og slett vurderte bort matbutikken-  fordi det ville ikke blitt noen fornøyelse i det hele tatt å gått der å kikke på alle produktene vi ikke har i Norge,( som jeg gjerne vil ha med hjem... andre kaviarer, juice, krydder, potetgull osv...for ikke å snakke om alle interiørbladene og mammamagasinene som de har der som jeg kunne kost meg med..) da tror jeg isåfall jeg skal reise uten små trompeter og på en vanlig hverdag hvor alle andre handleglade nordmenn er på jobb!!

HVA KJØPER DU PÅ HARRYTUR I SVERIGE?- og hvordan er deres tur? fryd eller kommers?  fornøyde barn?

Vi passer tydelig ikke så godt sammen lenger:(

http://livethjemme.ikea.no/

Jeg kjøpte meg to skohorn,en plastdunk til å ha søppel i på hytta, skuffesikkerhetsgreier og to treleker til de minste...- og spiste kjøttboller... hva har skjedd med meg og IKEA, passer vi ikke sammen lenger? der jeg hentet min inspirasjon fra tidligere, jeg gledet meg sånn til å komme hjem fra disse turene og hadde tusen forventninger og prosjekter i hodet... hmmmm.... hva skjer??????????

til hytta vi drar...

I går hadde vi en av de mindre bra dagene våre som familie. Det hele startet med at jeg og mannen var uenige om bagateller som at brødet var muggent, jeg var på badet halve dagen og at hvis vi skulle på hytta så var det snart for sent! (det høres nå ut som at det er mannen i huset jeg siterer ja,.. eh...jeg var ikke helt borte jeg heller for å si det sånn, men jeg husker nesten ikke hva jeg sa, men mere usakelig var det nok) men etter mye om og men skulle vi da på hytta! Etter å ha pakket bilen full av barn og pilkestikker og div!! var jeg så svett, sliten og sint at halvparten hadde vært nok til å få anginaanfall..om jeg hadde hatt trange årer .. det har jeg mest sannsynlig ikke,... har jeg funnet ut.

Nå har det seg sånn at mannen og jeg kjører hver vår bil, av praktiske årsaker, vi er sju stk og har ingen sjuseter :(  og vi fordeler oss slik: jeg og mine barn, samt de to minste i min lille gule" bling bling", og han og minstegutten hans i transiten. Kara kjører som regel først og vi putrer etter.. Planen var at jeg og barna skulle stoppe på butikken ett eller annet sted å kjøpe pølser, noe godt og litt annet puslerier.

Etter å ha kjørt i en halvtime piper det fra 13 åringen bak i bilen:  "jeg glemte å slå av pc`n jeg, den ligger i senga med laderen i"  .......... "HÆ???" og han gjentar litt spakere...  jeg kjenner pulsen stiger i takt med musikken der bak og forstår at vi må SNU!  Jeg vurderer ett sekund å la det være og heller se om huset fortsatt står da vi kommer hjem men det slo jeg raskt fra meg..  Min vanligste reaksjon er da å snakke uavbrutt hele turen for å forklare, øse ut all min irritasjon ut over alt og alle, slik at dette ikke skal gjenta seg senere. Det som er hakket værre, og som ungene vet,  er at hvis jeg er skikkelig sint så holder jeg kjeft.

Jeg får snudd uten et ord og setter kursen hjemover igjen, sier ingenting den neste timen det tar å kjøre frem og tilbake, ... barna er også stille.. de forstår at mor er sint!

Etter ca en times kjøring i stillhet:
"Vi skal vel innom butikken?" spør datteren forsiktig..
I mitt barnslige hysteri svarer jeg nå "nei"
"hva skal vi spise da?"
"kvister"
"kvister???" "mamma da"
"ja vi kan koke kvister og bark"
"JA særlig"...
så ler vi.... ler til vi rister og jeg holder på å kjøre av veien...

Det endte med en helt grei dag på hytta, pilking på isen, strålende sol og sånn passe fornøyde barn.. så fornøyde som det går an å bli i ødemarken uten pc og andre duppeditter.
Flere som har noen herlige øyeblikk?

"Buler" det hos deg?

En norsk definisjon av "bule" kan bety at noe svulmer ut/over.... hos meg "buler" ALT!!!!
,.... kjøkkenskapene, skittentøyskurven, søpledunken, boden... -tilogmed hele meg "buler"  *trekker litt på smilebåndet og husker en spesiell episode*    vi hadde besøk av en liten dame (dvs datteren min hadde besøk...)   hun og denne lille damen står i gangen og pusler med sitt.. jeg har dusjet og står på badet. Jeg leter litt febrilsk etter noe å ta på meg, men det jeg har fått røsket med meg på badet er undertøy...(jeg pleier ikke å løpe nesten naken rundt i huset når vi har besøk)..(ikke så ofte ellers heller da..)  Jeg tar på meg det undertøyet jeg har og tenker at jentene er sikkert så opptatt at de ikke merker om jeg sniker meg opp trappen til 2.etg for å finne meg noen klær, Jeg setter den ene foten på trappetrinnet og den lille besøkende damen snur seg og ser på meg med et litt skjelmsk blikk før hun smiler litt og sier" du ligner egentlig litt på fimlene du",

Jeg sender henne et litt oppgitt blikk (måtte du si det-blikket) men klarer ikke annet enn å le.. Med min uformelige fasong og kjærlighetshåndtak er det vel ikke annet å vente.. For ordens skyld får jeg her tilføye at dette skjedde for omlag 6 år siden og disse jentene er nå 14 år gamle.. jeg nevner dette innimellom og denne lille damen uffer seg litt over at jeg husker dette så godt..men det er rart med det..noen episoder fester seg liksom veldig godt og du kan humre over dem resten av livet.
MEN for å komme til kjernen av dette så var spørsmålet mitt egentlig "hva gjør at alt buler her hjemme hos meg?.. jeg har prøvd å tenke litt over dette og ser vel det at jeg kaster jo ingenting... jeg gjemmer på alt i tilfelle jeg en dag kan lage noe av det, at noen har bruk for det, at jeg trenger deg eller at det bare er kjekt å ha.. som isbokser- fint å ha noe når vi skal bake til jul og skal sende med noen kaker hit og dit, en for liten jakke som kanskje noen vil arve-den er jo så søt-, en lysestake jeg ikke har hatt fremme på to år men sikkert en dag vil syns er helt nydelig, osv.... når det gjelder resten som buler så er det sånne ting som søppel og skittentøysdunker... jeg kaster jo noe også når jeg tenker etter... kjære, hva er det egentlig jeg har og ikke har... jeg trenger en skikkelig opprydning!!!
Noe som "buler" hos deg?