Min moralske standard

Hvem skal måle vår moralske standard? Dette er et spørsmål som opptar meg i disse dager da jeg har noen viktige avgjørelser å ta hensyn til.. Hvem bestemmer hva som er moralsk riktig holdning og hvorfor er det sånn at vi mennesker måler vår godhet og verdi gjennom våre moralske holdninger?

Er det sånn at noen mennesker er dårligere enn andre hvis de vurderer annerledes på hva som er moralsk standard, og hvis de ikke lever opptil det majoriteten av oss gjør?.... da vurderer vi dem til å tilhøre en lavere standard eller ikke like mye verdt som "oss andre"? Vi ser at den moralske verdi en handling har, bedømmes veldig ofte etter i hvilken grad den er i overensstemmelse med de standarder som de fleste av oss andre setter.

Jeg kan bare ta utgangspunkt i mine egne standarder og jeg har en standard hvor jeg tar på meg bilbelte hver gang jeg starter bilen, jeg kjører ikke avgårde før alle andre i bilen har gjort det samme, jeg kaster ikke søppel ut vinduet, (min sønn prøvde seg, hvorpå mor stoppet sånn at han måtte ut å plukke det opp,...han gjør det aldri igjen...) jeg overholder leggetid klokken sju for småtrompetene, maten inntas ved bordet og gjerne i fellesskap, jeg har en viss standard på hva slags hjem jeg presenterer for andre, skal jeg ha besøk så gjør jeg litt ekstra for å få dem til å føle seg velkommen, jeg reiser f eks ikke på viktige møter, eller butikken for den del, i flekkete, hullete klær, jeg er opptatt av at vi alle ser noenlunde ok ut i sosiale sammenhenger, jeg har en velrespektert jobb, et middels standard hus, en liten hytte og en praktisk familiebil som alltid vaskes før begravelser, 17mai og andre høytidelige anledninger( du reiser ikke i dåp med møkkete bil!!), ikke overdådig men helt ok ...

jeg har flere ting som setter min standard, og med det snakker mine moralske holdninger. Jeg kunne absolutt aldri sendt med barna mine alkohol på fest, jeg ville ikke tillatt dem å være ute hele natta, jeg hadde ikke tillatt overnatting av kjærester før det passet min moralske standard.
Samtidig er det sikkert en del ting jeg gjør,  som mine venner og bekjente gjør annerledes... vil det si at min moralske standard er dårlige enn andres? hva med dem som kaster søppel fra bilvinduet? hva med dem som legger barna sine etter klokken sju? hva med dem som lar barna sine gå på fest i en upassende alder? Er disse menneskene, dårligere mennesker enn meg? oss?

Vi vet alle hvordan naboen bør oppdra barna sine, men hva med oss selv?
Jeg prøver nå ikke å rettferdigjøre dårlig moral og holdninger, hva det nå enn er, vi har alle våre standarder på hva dårlig holdninger er, og jeg er helt enig, jeg er også blandt de som setter standard på dårlig holdninger og hva det er- og jeg er kritisk!!! jeg er nok av dem som raskt får en rynke på nesa når jeg betrakter andre... Men hvem har bestemt at det er sånn det er? kan disse menneskene ha kvaliteter som jeg ikke innser? eller er de tvers igjennom dårlige mennesker og vil de påvirke oss i en dårlig retning?- eller kanskje gjøre oss enda bedre? mer skjerpet?

Når vi tenker på andre som "dem", som en "gruppe", som noe som ikke hører "oss" til, er det enkelt å tenke og kjenne at "de" ikke angår oss, det er lett å behandle dem som pakker, tall i et budsjett, figurer i et diagram.
Det første jeg tenker vi må gjøre er altså å velge å se mennesket. Har "de" noen mulighet til å bli en av "oss"?.

Innvendinger kan være at vi alltid skal ta rasjonelle beslutninger, basert på faktakunnskap og vurderinger og ikke magefølelse. Ja -det er også rett. Det er også rett at vi snakker om mennesker og skal vurdere hva som er best for menneskene. Men er det som er riktig for meg, alltid det som er best å vurdere ut i fra?

Jeg opplever at det er mennesker som innehar noen andre standarder enn meg, som jeg nå kanskje må spille på lag med, hvordan kan jeg gjøre det til å bli noe positivt? hvordan kan jeg oppnå tilfredshet ved å godta det tilbudet vi har fått, som er litt "tredd ned på hodet over oss" men som jeg ser er et nødvendig ånde? Det krever mye av meg som mennesker å godta andre som har en annen standard enn meg, men samtidig så tror jeg at det å gi andre mennesker en sjangs, selv om deres handlinger er ulikt mine, kanskje skal lære meg noe... på godt eller vondt.. hva tror du? hva tenker du om vår moralske standard? hva er rett og hva er galt?


Men Ugla pratet i vei, og han brukte lengre og lengre ord, helt til han til slutt var tilbake der hvor han begynte.

- "Ole Brumm"

After eight ostekake

Her skal du få oppskriften på noe kjempegodt, nemlig ostekake med after eight...

100 g smør
150 g digestivekjeks, kjeksen knuses og blandes med smeltet smør, trykkes ut i en form og la stivne.

3 dl fløte vispes til krem
1 pk (200)g after eight sjokolade smeltes i vannbad
200 g philadelfiaost
Dette blandes og bres over kjeksbunnen, la stå i noen timer i fryseren før servering!

Lettvindt og nydelig!!! Lykke til

Jeg er så glad i dag, trallalalala... jeg var hos legen i går og fikk kortison på armen min og den er ti ganger likere i dag, ikke bra men bedre... så deilig... jeg kan bevege meg... jeg tenker at "jammen er jeg glad jeg er frisk!" Det er ingen selvfølge, og i seks dager nå har jeg opplevd å være funksjonshemmet og det har vært så forferdelig... jeg har survet og bært meg, måtte hatt hjelp til å kle på meg, sette opp håret mitt, sittet i sofaen og sovet på natta, siden det å ligge i senga har vært håpløst, jeg har dopet meg på smertestillende og betennelsesdempende og survet!! Da jeg kom hjem med sykmelding i går går så sa mannen "åååå nå survet du fælt tenker jeg", men sannheten er at jeg gråt! Doktoren undersøkte armen min opp og ned i mente og vrei og vridde til jeg hylte... slett ikke noe gøy.. men jeg ble sykmeldt i fjorten dager og fikk beskjed om å gå med armen i fatle og være i ro...  Ja jeg skal være roligere men å gå  med armen i fatle er umulig. Jeg er bedre men ikke bra men så sinnsykt deilig å være litt bedre. Jeg skal ikke gjøre noenting, jeg skal bare sitte her å trykke med `en finger og ut i solen å tusle sakte etterpå.. OG DER kommer vi til hovedproblemet, det å gå etter veien i solskinnet og tusle... så kjører noen forbi..en kollega? hvorfor går hun her å koser seg? er hun ikke sykmeldt? senebetennelsen min er det jo ingen som ser, at jeg tusler sakte langs veien i sola er å ikke belaste armen, er jeg inne ser jeg alt som skal gjøres og jeg gjør det! hvorfor er vi sånn? vi liker ikke at noen ser oss om vi er sykmeldt fra jobb. Da skal man liksom ligge i senga da.. være synlig syk..  ellers er du bygdesladder rimelig raskt og en unnasluntrer og lat... stigmatisert blir du...
Men det driter jeg i.. jeg skal ut å slappe av, nyte smaken av vår, kjenne sjelen min bade i tanken på å være bedre, ha det bra, kose meg i sola og gå der å tusle,,... så får kollegaer og andre feie for egen dør:)

syke barn og lange dager

Minstemann har litt feber, sånn mellom fem og sju på kvelden,... akkurat passe nok til at jeg føler han må være hjemme fra barnehagen dagen etterpå, nå for tredje dag på rad... helt propell på dagen, litt sløv i blikket, men for all del, han leker med alle kjøkkenskapene, turner i sofaen, hopper og spretter og jeg tenker at nå er han i form igjen... så sniker det seg på med røde eplekinn sånn utpå kvelden og han sovner tidlig. Værst er det klokken fem på morgenen når han har fått nok søvn og vil stå opp! ingen bønn... da er det bare å komme..  Det som har vært fint med disse dagene er at jeg har lest masse. Han har lekt og puslet innimellom hoppene og jeg har slukt Crossfire triologien - riktignok ikke bok nummer tre som ikke kommer før tidligst april etter hva jeg har forstått, og jeg er helt syk etter siste boka. Sånne bøker gjør deg nysgjerrig og du må bare lese fortsettelsen.. Anbefales!

Noen vokser og andre forfaller

06:56 sitter hun på sengekanten og glatter håret, i singlet med dyna rundt seg,
06:58 Det beveger seg der oppe
06:59 hun kommer ned trappa
07:02 er ferdig på badet
07:06 har spist, fått på uteklær og flydd på bussen.

På litt over ni minutter klarer denne frøkna å gjøre seg presentabel, og komme seg fra å sitte halvnaken i senga og glatte håret til å komme seg på bussen. Og ikke bare det men noen morgener går det ennå raskere. Hun er flink å spise og gjøre seg fin hver eneste dag, men i ett forrykende tempo jeg ikke har sett maken til. Imponert! Men ingen kan da selvfølgelig komme i veien, banen må være klar, og hvis en av småtrompetene er på badet for å tisse eller at noen andre står ved brødfjøla så får de så ørene flagrer. Denne frøkna er nå inne i sitt 17.år og skal snart ut i den virkelige verden. Er hun som mamman sin er hun kanskje selv mor om fire år... ikke at det er noe forbilde men det sier noe om hva som skal modnes iløpet av noen år. Det skjer mye med alle barna hjemme om dagen, og om du syns du kjente dem forrige uke kan de virke som totalt fremmede neste uke.

Som trompeten på 14 som har gått fra å være litt "mammadalt" til å bli en voksen, ganske lang slamp som tilbringer altfor mye tid på gutterommet foran PS3 med håret fullt av hårvoks. En ugjennkjennelig type som bor der oppe og som bare murrer  når du spør om han trenger litt mat eller om han har lekser.. en fremmed som knapt kaster et blikk på mor i døra når hun trygler om en nattakos.., hysjer på meg og peker febrilsk på pc`n og indikerer at der hører alle kameratene hans meg gjennom skype. Jeg tar sats og roper "hallo" til de andre romvesnene der inne i pc`n og får slappe svar fra alle de småguttene jeg er vant til å høre like ekstatiske som min tidligere sønn.. En periode i livet? er de ute i vanføre alle mann? Jeg har store planer om å dra med meg alle sammen i svømmehallen til uka så får vi se om de fortsatt kan føre seg i det virkelige liv..

Småtrompetene derimot, ser jeg gror og vokser foran øynene mine... begge to snakker som en foss, forklarer, styrer, fantaserer dagen lang og lager kaos av hele huset.  - selv om jeg har mine grenser om at maten inntas ved bordet så klarer en eller annen å snike med seg brødsmuler ut på stua..  og er det ikke brødsmuler der så er det fullt av lekebiler eller annet rask som du garantert tråkker på når du skal forbi - eller begge deler...  for et øyeblikk siden snublet jeg i en el-gitar når jeg skulle hente meg kaffe.. det formelig flyter her...

Vi har feiret 3års dag i helga og etterpå så kastet bursdagsbarnet opp hele natta.. det var den helga liksom!!!
- og selv om jeg nå burde rydde hus så har jeg bare lyst til å sove... jeg skal kjøre barna i barnehagen og så skal jeg sove... før jeg skal på møte til klokken to..

Noen som var i tvil? Barna vokser-jeg forfaller...

GOD JUL

Plutselig var vi her og det er snart julaften... vi er fornøyde, klare, ...på langt nær ferdige, men alikevel tar vi julen som den kommer. Jeg er inne i nattevaktsbolken jeg har gruet meg litt til, men det går helt greit. Barna venter, kalenderen er snart tom, juletreet er pyntet, gavene levert, maten er kjøpt inn og huset roer seg... det er juletid,...
God Jul alle mann!!

Du kjenner du blir litt frustrert når treåringen stapper i seg Haribokalendergodteri som er større enn munnen sin og tygger og freser og sikler og snakker og har fullt tenna samtidig som han svelger feil og enda stapper innpå en ny en... sukk... og toppen av kransekaka er når du er så sliten og lei av bråket der hjemme at du røsker med deg yndlingsboka og setter deg på do for å lese og skylder på diare, da er du rimelig sliten... det er ikke ofte, men innimellom er jeg så lei alle mann at jeg sitter på do for å slappe av...hehe.. det er toppen av spabehandling..
Dagene går fort, humøret er opp og ned...forhåpentligvis på tur opp i dag...

TIVOLI

 

Ohh...hvite jul...
Jeg sitter her og tenker at nå starter førjulstiden og butikkene bugner av alle hærlige jule-ting..NISSER, JULEKULER, GIRLANDERE, LYKTER.... hvis jeg hadde penger nok hadde huset mitt sett ut som et tivoli, sier mannen... i mine drømmer skulle jeg ønske jeg hadde et koselig franskinspirert hjem med naturlig jul i dempede farger...  hvitmalte stuer, rom på rom, dempede nyanser med innslag av sink, tre og jern.. men tilbake til realiteten er det som mannen sier..: jeg minner kanskje mest om et tivoli.. Jeg klarer jo bare ikke å styre meg når jeg finner frem alle posene med julepynt, er innom en butikk med masse duppeditter og farger..jeg syns jo ALT er fint!!  Jeg har en salig blanding av alt hjemme hos meg, noe nytt, noe gammelt, noe hvitt, noe blått, noe grønt, jeg styrer og steller med alle saker så det minner mest om en godtepose, MEN på en annen side så trives jeg jo også med tivoliet mitt.. jeg klarer bare ikke å leve rent og pent, selv om jeg aller så mye har lyst og drømmer meg bort i jeannedar`c living interiør...(jeg syns jo det er sååå fint) i går skulle jeg kose meg med min nyervervede julespesial og ble sittende mismodig og se rundt meg når jeg leste bladet og tenkte mitt.. Jeg tuslet i seng og lå lenge å tenkte for meg selv, skulle jeg malt alt? skulle jeg solgt noen møbler og startet på nytt? skulle jeg kastet meg rundt og brukt alt jeg eier og har for å skifte stil...bli litt renere i linjene... men til slutt måtte jeg le litt av meg selv..tenk å bli så påvirket!!! ja for det er jeg jo..leser interiørblader og drømmer meg bort i det ene minuttet for deretter å kjøpe noe nytt fargerikt i neste.. Jeg må bare innrømme en gang for alle og meg selv: at jeg er og blir et tivoli.. men jeg trives jo i mitt lille rike.. jeg pusler litt her og litt der og så er jeg strålende fornøyd.. jeg skulle nok ønske meg både det ene og det andre, men jeg er alikevel fornøyd!!! godt å erkjenne for seg selv litt innimellom at man faktisk har sin egen stil og at man kan kose seg med den... så kan jeg driver her å styre og stelle og kose meg med at julen snart er her, og låne noen ideer fra jeannedar`c living inniblandt:) Så når vi snakker om hvilken stil vi har så vet jeg ikke jeg... TIVOLISTIL, noe som heter det????
(BILDET er fra i forrifjor da vi hadde hentet inn verdens skakkeste juletre..men etter mange justeringer og med masse fargerik pynt ble det veldig fint da)

èn pepperkakehare til meg... en kaffekopp, fortsatt i pysjamas... vaskemaskina jobber, smågutta har lagt seg, mannen besøker familien, store trompeter gjør ett eller annet på 2 etg... og jeg aner fred og ro!!! Deilig... dette er noe av det julen handler om for meg... å kose meg mellom slagene.. Her er det litt kaos i krokene, bikkja lurer i buret, fiskene svinser rundt i glassbollen sin, pus sitter på benken og studerer fiskene der nede...klar for å spise dem?..... han bare ser.... det er hverdag, jeg er midt mellom nattevakter,  skal snart på jobb igjen, ut i kulden, jobbe sammen med noen jeg sjeldent snakker med..spennende..nye impulser,.. lese et ukeblad, finne oppskrift på noe godt.. innom butikken i morgen tidlig..hjem, sove.. hente barn... kanskje lage konfekt?? Da er det helg:) se om jeg kan treffe noe familiemedlemmer, nytelse... flyt... En flott advendtstid har startet, det er litt stress, litt kaos...mye kos...

Nå tennes tusen julelys

 

 

1. Søndag i advendt og i kveld tennes tusen julelys rundt omkring vårt vidstrakte land.
HA EN KOSELIG KVELD ALLE SAMMEN!

Verdens Beste Dag

 

 

Jeg har rett og slett tatt på meg et umulig oppdrag... innimellom skjortestryking og andre ting jeg skulle gjøre til i dag så tok jeg på meg å bake "kvæfjordkake/Verdens Beste" til bryllupet til brodern. Jeg bakte to langpanner i går og syns egentlig begge ble for lave, virket rå og ufullstendige på et bryllupskakebord... men pytt sann...kake er kake..får håpe den smaker bra i allefall...
Spennende med nye kaker..jeg har aldri bakt disse kakene før men lagde generalprøvekaka forrige helg da vi feiret bursdag og den ble helt perfekt egentlig... og jeg tenkte at det skulle gå like bra i går kveld. Disse ble liksom ikke helt topp.. men men...jeg forstår nå hvorfor folk mener disse kakene er litt vanskelig å få til.

I dag er det Bryllup og vi har funnet frem bunader, skjorter, dresser...kjøpt nye dresser, nye sko, funnet frem sko fra i fjor, søljer, prøvd kjoler, fått lyst på ny kjole, kjøpet jakker til å ha utenpå, vurdert bunad hele kvelden men funnet ut at det er vanskelig å puste skikkelig i stakken og dermed har jeg gått for et alternativ litt utpå kvelden.. med små barn å dra i så er det praktisk. Jeg gleder meg -sånne dager er kos, familie, god mat, venner og sosialt samvær.

OG så  er det 1. desember i dag (selv om datoen her oppe alltid tilbakeviser èn dag), barna har kastet seg over kalenderene sine og fant litt godteri, hoppet opp i sofaen og koste seg et lite minutt. Jeg har ingen selvlaget kalender i år, valget falt på de allerede ferdiglagede og det syns barna var greit..så hvorfor ikke.. det er bare meg og min prestasjonsforventning som hadde sett for seg fire pakkekalendere på kjøkkenveggen og et par til til bonusgutta som er her på helg.. DET hadde blitt mange pakker...jeg er glad jeg valgte annerledes alikevel.

Meg ønsker om en fin advendtshelg og flott 1.desember helg:)

På jakt etter julestemningen

Jeg har vært på jakt etter julestemningen tidligere, den 10. desember 2010  skrev jeg litt om det som gjør at det blir jul for meg..

Allerede i september kommer de første julepølsene... ble det jul da? nei ikke for meg.. så kom alle interiørbladene nå midt i november og jeg kjente julefølelsen krype litt innunder huden men jeg fant den ikke helt.. Hvem bestemmer hva som er jul? førjulstid, forventninger, pakker, planlegging, julekaffe, sylte, ribbe, grov sennep... vi har alle våre juletradisjoner som gjør at vi finner det som er jul for oss....

Vi har alle en trang til å rekke både det ene og det andre før jul, vi har arbeidslister over hva vi skal rekke å gjøre, hva vi må kjøpe og hvilken avtaler vi skal rekke. "Vi ska vaske gålv og bæra ve"  Men julestemningen har ingenting med grønnsåpe å gjøre selv om det nevnes i samme åndedrag. Gleden over at julen er her kan man ikke styre. Den kommer helt av seg selv, av ennå ukjente årsaker, og kan verken planlegges eller krysses av på en arbeidsliste. Hver enkelt av oss opplever forskjellige ting som får frem dette i oss, da kommer både din og min jul, da finner vi den, for vi har hatt den med oss hele tiden, den er inni deg, men trenger akkurat de rette opplevelsene for å komme frem. Bare DU kan finne din jul og fylle den med det du mener er nødvendig.. når du har funnet dette og du kan feire jul med alt hva du mener hører til,akkurat oss!!

Det kan være en liten barnehånd i din mens du hører "O helga natt" på et kjøpesenter, eller det kan være lukten av sylta til svigerfar i gangen når du kommer inn døra,  det kan være julepynten til mamma eller det kan være et bilde i en avis... jeg er spent på når julefølelsen kommer i år og hva som bringer den frem.. jeg har ikke funnet den ennå...

Hva gjør at du finner din julestemning?

I en materialistisk tid utfordres vi på våre verdier

I en hverdag som går i ett, hvor kravene er mange og nivået høyt, blir man ofte tankefull og undrer seg over hva som virkelig betyr noe for oss her i livet og om vi prioriterer riktig.

Det dreier seg om den del krav.. det dreier seg om barn som ønsker å bli sett og verdsatt, lyttet til og tatt på alvor..En ektemann som ønsker det samme..Et hus som er åpent og varmt, koselig. Det økonomiske kravet til klær, mat, strøm, bil, nok tid til familien, nærhet, tid, ømhet og fellesskap, det å være oppdatert på jobb, selvrealisering, takle kravene samfunnet gir deg i forhold til det det vil si å være både ressurssterk og "up to date"

Konflikten mellom det vi makter og det som vi selv forventer av oss..eller samfunnet forventer at du skal makte kan noen ganger bli så tydelig. Konflikten oppstår når mine og andres verdier krysses... når jeg vil leve med brask og bram, når de jeg omgås vil leve i fred og ro... da blir det vanskelig.

Det å få lov til å omgås familien min, barna mine, høre hva de tenker på og bryr seg om, er viktig for meg, samt det at jeg får pusle rundt hjemme, føle at jeg har mine ting rundt meg.... Det at disse to tingene går hånd i hånd er det aller viktigste for at jeg skal ivareta mine verdier. At barna og hjemmet mitt er min arena.. der hører jeg hjemme, trives, koser meg... Dette gjør meg kreativ, gir meg overskudd og ork til å gi på jobb, takle samfunnspresset om å henge med. Disse verdiene er for meg det jeg setter aller høyest og som jeg prøver å prioritere i en verden hvor vi også er så materialistiske.

Verdier avgjør din personlighet og bestemmer dine valg. Jeg er en person som trives hjemme i ro og mak, styrer med mitt og deretter gjør jeg mine valg. Jeg er forelsket i barna mine, huset mitt og mannen min, jeg gjør mye for dem og de er min boble. Alt jeg gjør, gjør jeg for dem og for at vi skal kunne ha fine hverdager, det blir mitt motto og mine viktigste kriterier i livet. Jeg tror ikke jeg skal komme til å angre på dem..

Så møter vi disse kravene i samfunnet om å være sosial, være med ute med jobben, skape seg en karriere og ha det aller nyeste innenfor det som er moderne. Jeg kjenner at jeg går noen runder med meg selv innimellom om jeg virkelig har lyst, om jeg orker eller om det passer for meg, og blir svaret nei så har kommer samvittigheten snikende om at man ikke har strukket til. Men så kjenner jeg at verdiene mine er hjemme, det er her jeg trives og koser meg.

Er dette å realisere seg selv?   mange sier : " hvis du ikke realiserer deg selv så vil du ikke holde ut",.. -jeg er enig i det.... men hva er å realisere seg selv? det må ikke være mange sosiale sammenkomster og en storflott karriere?  hva er egentlig selvrealisering? det er læring, mestring, nå sine mål...

Det er i hverdagen vår vi utfordres på våre verdier, hva er viktig for deg?
Hva gjør du for å realisere deg selv?

 

 

 

Jeg har mottatt en UTMERKELSE og jeg blir veldig satt ut, på en koselig måte, jeg blir glad langt inni hjerterota og setter så utrolig stor pris på å ha nådd ut til noen på en måte slik at de har lyst til å gi meg en utmerkelse. Denne påskjønnelsen har jeg fått av skjønne cecilie med bloggen Min tåkelagte verden Har du ikke besøkt bloggen hennes er det verdt å gjøre det nå:)

Tusen tusen takk cecilie:)

nå blir min utfordring å gi denne awarden videre til fem nye blogger- noe som ikke er en lett oppgave.

Reglene er:
1. Du skal takke og linke til bloggen du fikk awarden fra
2. Du skal gi utmerkelsen videre til fem andre bloggere, som helst har under 100 følgere og gjøre        dem oppmerksomme på det.
3. Du skal kopiere post-it lappen og legge den på bloggen.

Mitt valg har falt på
1.  Lavendelheimen
2.  puslespillbrikker
3  .Siljes blogg (selv om du har over 100 følgere så ble du med på listen min)
4.  Lykkelig som liten
5.  Siljes små og store tanker med 98 følgere, så det var bare såvidt:)

Disse bloggene er alle sammen verdt å lese, både fordi de er tankevekkende, underholdende og gjenkjennende fra hverdagen. Disse er med å gi meg inspirasjon i hverdagen her jeg sitter med kaffen min og suser meg gjennom bloggene for å finne noe nytt å lese.. så tusen takk for kjempefine blogger!

Hva gjør et menneske vakkert?

http://www.fandensoldemor.com/?p=38235

Hva er det som gjør et menneske til noe man syns er vakkert?

Noen mennesker kan vi undre oss over, helt til vi blir kjent med dem, ..deretter elsker vi dem.. da kommer den personlige styrken frem og til slutt er de en klump av sjarmerende personlighet blandet med fasinasjon over et annet menneske... det er denne undringen som har lært meg å tenke : "han/hun er sikkert snill"... noe jeg har sakt ofte og som jeg mener... at under et hvert ytre ligger det ofte en snill personlighet..de fleste har noe vakkert ved seg, og det er ofte dette som gjør et menneske så spennende.

Det er pussig hvordan dette skal styre oss, hvorfor skal vi ha disse fordommene der vi ser på utsiden og danner oss et førsteinntrykk, der hvor vi hører en person i ti minutter og drar konklusjoner, der hvor et menneske får det til å krype i deg etter en halvtime eller en som innbyr deg til forelskelse etter en time.. hvorfor kan vi ikke bli litt mer åpne og se forbi det som ligger utenpå?
Som gamle mennesker for eksempel.. hvor mange fine sjeler ligger det ikke under et rynket ytre?

Jeg syns det er spennende å se på personligheter, dette er noe jeg har tilegnet meg opp gjennom årene, å se forbi det som er, ..åja jeg kan ha mine tvil.. men etterhvert så finner jeg kanskje alikevel noe der som er verdt å elske.

Da er det noe annet med den ytre fasinasjonen som blir til vemmelse fordi tankene fra innsiden kommer ut. Da det viser seg at den du trodde var den søteste, det aller nydeligste menneske blir til noen du absolutt ikke beundrer i det hele tatt. Da innsiden farger utsiden og forvandler den enkelte til å bli til noen du ikke liker lenger. Det gjør meg trist. Så lærer jeg litt av det også, at man kan finne råttenhet på innsiden selv om det ytre glinser.

MUS i natten

I natt klokken fire våknet jeg av et slags ruskeleven på kjøkkenet, hmmmm tenkte jeg...er det barn eller dyr? Jeg lister meg opp.. i gangen blir jeg stående litt forundret, stiv og overrasket. For der på gulvet foran meg sitter det en liten mus!!!!! og den som har laget leven er jo pus som gjør sin plikt.. gudskjelov...men saken er at han bare leker med den og ikke dreper den.. jeg måtte finne en løsning, for å ha mus inne er overhodet ikke aktuelt. Der går grensen for hjerterom altså... så jeg lister meg inn igjen på soverommet for å vekke mannen men ikke minstemann som sover sine søte drømmer.. "pssst, det er mus her"... han er ikke veldig glad for å bli vekket den mannen der..men opp kom han og fikk slått ihjel musa gjorde han... akkurat da var jeg så glad for at jeg har en mann som er MANN og ingen pusling.. så kunne vi legge oss igjen. Er det ikke barn så er det MUS!! Tror mannen syns han lever i et spennende hus...øhhhh...

Julekalender

Det er snart tid for å tenke på julekalenderen for i år. Bare tanken gjør meg litt ambivalent. Jeg får lyst til å tenke alternativt, - fordi det er ikke noe spesiellt med julekalenderen lenger, alle forventer pakker i lange baner- og alle har det samme... I dag fordrer de fleste å få pakker, opplevelser og noe som koster skjorta hver eneste dag.  Det blir gitt opplevelser i form av kinoturer, badelandopplevelser, tur hit og tur dit og julekvelden har allerede vært 24 ganger før JULEKVELDEN.

Noen er kreative og lager opplevelser i form av ut i skogen å hogge juletre, poste julepost, bake pepperkaker osv men det forutsetter at du har TID. Tid til å bruke hele ettermiddagen/kvelden på disse tingene.. Koelig en dag i uka eller to, men det begrenser seg. Du kan ikke bake hver eneste dag, eller gå på skattejakt eller tur i skogen hver kveld. Det finnes hverdager innimellom også. (ikke misforstå meg, jeg skulle gjerne kost meg med dette hver eneste dag jeg)

Noen kombinerer og gir pakker disse dagene det ikke er opplevelser, og det høres greit ut. Nyttige ting (tannbørster, hårstrikker, sokker)- enkle gaver- små godteribiter (en pose nidarfavoritter fordelt), noe å se frem til hver morgen når man står opp. Nå er jeg snart med!!! En kombinasjon er ok, da skal jeg være med jeg også,.

Noen pakker inn puslespill, 24 biter og pusler sammen til slutt... noen bruker sang kort og synger nye sanger hver dag, noen bruker fortellinger- 24 kapitler og til slutt blir det en koselig fortelling..  jeg har også hørt om de som snur det på hode og lager en "minnekalender" og den ideen syns jeg var søt, altså har man en kalender med 24 lommer og putter hver kveld et minne fra dagen oppi lomma, så kan man bruke julekvelden til å minnes alle de gode opplevelsene man delte i desember.

Når man har fire barn som alle skal ha hver sin opplevelse eller pakke, blir det kostbart og til slutt blir det ikke noe gøy i det hele tatt. Jeg syns også det å finne på noe nytt hadde vært gøy, å markere juledagene frem til den store kvelden på en annen måte, gi bort noen andre verdier. Ta frem julekrybben den 1 desember og bygget den opp frem til den 24.
Flere ideer?

Hvordan gjør du det? har dere pakkekalender eller hva finner du på til advendt?

Et lite utdrag fra herligheten

 Å så fint samboerpar... ser like slitne ut begge to...

..og slik føler jeg meg i dag... trompetmannen m sønn skulle i dag tidlig reise til Lyngdal (8 timers kjøring) for å hente seg valp..de sto klare da jeg kom hjem fra nattevakt i dag tidlig.
"minstemann har sovet dårlig i natt og jeg lurer på om han ikke er helt i slaget"..."uhummmm, det ordner seg nok, hade, God tur"
Tilbake står jeg tygget i filler og utatspyttet etter en lang vakt på jobb med masete gamle damer og sykdom, jeg er mildt sakt klar for senga forsåvidt. Får ordnet småtrompetene og kjører eldstemann i bhg. Minstemann som først legger seg på badegulvet for å sove, deretter surver og bærer seg blir hjemme hos meg... etterhvert viser det seg at han nok bare var morgentrøtt for etter en time i armkroken så våknet han til liv og til slutt var han på campingtur på vaskerommet.
Nå er de endelig... får jeg si i kveld... i seng og jeg sitter her å ruser meg på cafe au chocolat, og sjokoladebiter for å ha  nok energi til å få sett på bonderomantikken og deretter i seng!
Takk for i dag...

Liten gutt camperer på vaskerommet med salte pinner og saft.. noe må man finne på når man må være hjemme fra barnehagen og væskeinntaket er viktig...

Kan man gi bort fisk til jul?

Jeg hadde nettopp fått sårt tiltrengte penger på kontoen etter lang tørke og mange regninger... så dukker fiskebilen opp og jeg med mitt godtroende vesen ble med ut for å se på både den ene og den andre fileèn. Enden på visa er at jeg har stabler med 5kgs pappesker med torsk, reker og enda en type jeg ikke husker navnet på, med meg inn igjen....og et slunkent visa kort...  at det går an??? og så angrer jeg meg så fort jeg kommer inn igjen døra og lurer på hva jeg skal gjøre med all fisken.. vi må jo spise den såklart, men heeeerrrreguuud da... fisk for 2500,- er mange middager... at det går an..
jaja.. det er jo sunt i det minste da...

Søndager

Høstdag i skogen, grønnsakssuppe med nybakte scones til middag, en hel ettermiddag med gode venner!!
Det har vært en fin dag, vi har vært ute med småtrompetene mesteparten av dagen, vært i skogen og grillet ostesmørbrød, kvelden har gått med til å bade småtasser, snakket litt med tenåringene og nå sitter jeg her å fyrer i ovnen og spiser fortryllende sjokoladebiter med jordbærsmak.
Håper alle har hatt en fin helg:)

rot med personlighet

Jeg elsker rot med personlighet og stabler av blader, bøker og andre småting som flyter rundt på små stilleben. Jeg kan ikke være MEG om jeg ikke har det sånn. Jeg vil gjerne ha en kaffekopp i hvert hjørne fordi det vitner om at jeg har vært der og gjort noe...og ellers vil jeg aller helst sitte i midten av alt rotet mitt å lese... om alt som gir meg inspirasjon. Jeg ønsker noen ganger å male alle veggene mine blå, jeg ønsker noen ganger å male alle dørkarmene mine svarte med hvite striper... som en sebra... jeg elsker at kjøkkenet er fullt, at gryta putrer, at baksten er igang og at noen sitter henslengt ved bordet og skravler og spiser. Jeg elsker lyder..hverdagslige lyder..som forteller meg at vi lever.. ånder... At det lukter maling, bakst og et par støvler som slenger i gangen... alt på èn gang...

Men det forutsetter at alt er stille og flyter jevnt inni meg... hvis jeg har en brusende elv av følelser og masse ting på gang i det mentale sentrumet,.... hvis ikke alt er som det skal.... så rydder jeg...da strigler jeg og irriterer meg ...smella går i ett over at det ligger noe slengt både her og der...da tåler jeg ingenting..

Så lenge alt er rolig inni meg så tåler jeg masse kaos... til værre det er på utsiden, jo bedre er det på innsiden... Høres det fornuftig ut? noen som forstår og er likedan?

De aller fleste hverdagene er det kaos her... dvs vi har det bra:)

Om mindre enn fire timer skal vi feire bursdagen min og huset ser absolutt ikke ut deretter... i går kveld startet jeg med å ommøblere, tømme en stor skjenk for glasstøy- snu den på hodet for å sette hjul på den og deretter sette ting inn igjen (tok mye lenger tid enn jeg hadde forutsett), jeg må få støvsugd hybelkaniner som kom seilende da jeg flyttet sofaen, jeg må få bakt et par eplekaker, kledd barna og meg selv, ryddet det aller værste som flyter og la det stå til... vinduene mine ser ut som de har vært bokollektiv for alle fluene i bygda denne sommeren, samt at små trompettruter og hender har dekorert nederste delen. Kattene har lagt fra seg hele vinterpelsen oppi sofaene og slik kan jeg fortsette å fortelle side opp og side ned om hvordan jeg har det i dag... men nå skal jeg svinse meg rundt et par tre timer og se om jeg får noen av skjevhetene i balanse og så får vi kose oss med kaffe og eplekake:)

Mennesker å beundre

Noen mennesker interesserer meg... og jeg beundrer dem av forskjellige grunner. Noen er rett og slett bare spennende mennesker, mennesker som det skjer noe rundt til enhver tid, de holder på med masse prosjekter og "er overalt". De er så fulle av liv og virker til å ha en høy tankevirksomhet.

Andre er så breddefulle av kunnskap eller erfaring, evnt begge deler, at jeg forvandler meg til å bli til et gapende individ som bare står å tar imot, snur meg og går derfra med en beundring i sjela som får meg til å ville lære mer..strekke meg etter...

Noen mennsker har en spesiell ro, en utstråling som får deg til å gire ned, du vil automatisk sette deg ned med en kopp varm te, krype opp i stolen og bare skravle...lenge....du kjenner pulsen senke seg, kroppen slapper av og når du går derfra så er det med en ny balanse i kroppen... slike mennesker er for meg veldig spennende...

Rundt slike bord koser jeg meg:)

Noen mennesker er så spesielle, har et særpreg, innehar så mye av noe jeg ønsker meg, er typer som gjør at det er en fryd å møte dem, det er mennesker du strekker deg etter, beundrer, ser opp til, som gir deg energi og lyst til å bli noe mer enn det du er for øyeblikket.
Slike mennesker er bra!!! De inspirerer i hverdagen og drar deg videre...de er forbilder..

Det er så viktig å ha noen slike rundt deg, som du føler er med på å utvikle deg som menneske.
Lær deg å bli inspirert av andre, sug det til deg og la det løfte deg opp.
Høsten er tid for lange kvelder rundt et spisebord, skravle med kjente og ukjente over en kopp te, finne nye prosjekter å brenne for "innomhus" og sette fokus på det trivielle i livet.

Hva inspirerer deg?

Matpakkedebatten



http://susannekaluza.com/ (bilde er lånt av tilhørende blogg)

Jeg visste det...denne boka skulle komme til å bli nok et diskusjonsevne og jeg har også mine tanker..

Noen mennsker velger å kjøpe seg dyrere hus enn andre, mens noen prioriterer å ha en finere bil, noen mennesker kjøper bare dyre klær mens andre kjøper det de trenger på hm eller andre "vanlige" kleskjeder...eller rett og slett arver klær - og er fornøyd med det. Noen mennesker velger å ta mer utdannelse enn andre. Noen mennesker er flinkere til å lage mat enn andre...og noen syns det er mer gøy å lage mat enn andre. Noen mennesker liker å lage morsomme matpakker til barna mens andre ikke prioriterer akkurat det.

Noen vil alltid kritisere andre for valgene de tar.

Ingen skal av den grunn kunne si at de som prioriterer å velge annerledes ikke skal kunne gjøre det, og at de av en eller annen grunn er verken bedre eller dårligere foreldre av den grunn. Selvfølgelig kan barnehagebarna være misunnelig på den nye Byggmester Bob genseren til poden, eller de nye tøffe støvlene, eller den morsomme matpakken, men jeg tror ikke barna av den grunn tenker klasseforskjell eller at "min mor er bedre enn din mor"

Det kan godt være at det å lage morsomme matpakker med både oppskjært frukt, grønnsaker, nøtter og utstikkede brødskiver akkurat nå er en trend, at det er en måte å vise seg frem på, at det er akkurat de mammaene som har de dyreste dressene, støvlene, bilen og huset som også lager disse matpakkene, men det er prioriteringer som alt annet. Føler de at de har lyst til å lage disse matpakkene så er det supert, de lager da vertfall matpakker!

Men det er ikke dermed sagt at de mammaene som velger å lage "vanlige" matpakker skal føle at de er noe dårligere. Jeg tror personlig bare at barna syns dette er gøy. De måler ikke hvem sin mamma er mest glad i barnet sitt -ut fra nisteboksen. Jeg tror heller ikke det er for å tilfredsstille pedagogene i bhg, de vil vel heller gjøre andre observasjoner for å måle omsorgsevnen til foreldrene enn utseende på matpakka. Kanskje hvis barna ikke har med matpakke i det hele tatt, vil de nok reagere.

Jeg tror dette er et bra kreativt utbrudd og la dem som har lyst til å lage morsomme matpakker gjøre det. Jeg syns boka til Susanne er et fint tilskudd til andre kokebøker vi har i hylla og kan det gi litt matglede i hverdagen så skader ikke det.

Skolestart og litt kaos

Første skoledag er unnagjort for veldig mange barn, dagen gikk på skinner, alt var planlagt og mange sommerfugler roet seg ...for en stund.. så kommer dag nummer to, hverdagen begynner, spenningen er borte og du er på egenhånd,..forventningene om at du tar deg frem og finner ut det meste av deg selv.
Busstidene er nye, menneskene rundt deg er nye, fagene er nye og forventningene større.

I dag har vi hatt et &%#¤%&# jag her for å rekke busser, den ene kvart over sju, den andre halv åtte.
Høna kommer ned trappa i full fart to minutter før bussen skal være her, rasker med seg sakene og løper. Lillebror Trompet i litt mer bedagelig fart, runder svingen med håret rett til værs (sikkert en  hel boks med voks oppi der) ...han har faktisk tid til litt frokost.
En liten trompetsjel setter tørket mais i halsen og får litt panikk....jeg også,... en annen liten trompetsjel vil se barneTV.
Nistepakkene var smørt av en trøtt mor med besto av både tørket mais, kjøttboller fra i går, brødskive med både egg og svartpølsestjerner. Inspirert av Susanne Kaluza.
En større Trompet fikk beskjed i går om at han fikk plass alikevel og måtte flytte i hui og i hast, skolen ligger to timers kjøring unna men tipper han er på tur nå for å rekke plassen sin til klokken åtte. Glad han kom inn alikevel.

Skolestarten er unnagjort for i år, jeg la tilogmed på bind på tre bøker allerede i går kveld.  og fikk skrevet under på papirer om lest informasjon, om lån av skolepc, fikk plottet inn telttur for ungdomsskolen på kalenderen og et par tiltenkte foreldremøter som selvfølgelig havner på samme dag og samme klokkeslett men ikke samme sted.
Alt er helt normalt..som det pleier å gjøre...
ingen store bekymringer ennå, ingen spesielle utfordringer... men de kommer nok..
Spent på tantebarn som hadde sitt aller første møte med skolen i går, jeg må nok sende en sms å høre.

God Helg

Jeg sitter her å spiser pinner (salte stenger), Mr Trompet er ute i skogen med en av bikkjene for å se om han ser noen harepuser å lukte på.. alt for jakta!! med hodelykt og stakkars tante på slep.. hun ble med hun:)  13-åringen sitter med x-boks, de to minste sover selvfølgelig og bonusgutta mine er hjemme igjen for skolestart. Høna er fortsatt i Tyrkia og kommer hjem i morgen natt. Sånn er livet! Stille og rolig.. jeg har store planer om å se en film, vifte fluer, spise pinner og bare kose meg.

En hærlig lørdagskveld til alle dere søte der ute:)

om tenåringsdøtre og kaninhybler

siden det ville være uansvarlig å legge ut noe annet bilde av rommet til høna, så får det bli katten og tilhørende søppel der oppe som får stå for poseringen, så kan dere jo forstå hvorfor ting blir som det blir der oppe.

I går ryddet jeg rommet til høna og der fant jeg jammen mye rart. Hun hadde fullt under senga si med klær hun har lett etter i lang tid..deriblandt har hun beskyldt meg for at jeg har tatt alle sokkene hennes f eks, men de fant jeg under sofaen, de satt fast i iste som "noen" hadde sølt utover store deler av gulvet, derav ble jeg litt klokere på den sødmefyldte duften som har møtt meg hver gang jeg har åpnet døra for å gitt en beskjed. Diverse hybelkaniner hadde også bosatt seg i isteèn og tilhørende bokser var slengt rundt omkring.

Høna er, for dem som ikke har fått det med seg i Tyrkia, og da ser mor sitt snitt til en liten sniktitt på rommet...bare sånn tilfeldig fordi jeg trengte kabelen til å overføre bilder med.. men det er eneste på denne måten jeg får muligheten til å dukke inn i mitt mest ukjente rom i huset. Her er det strenge regler om å forbudt område og jeg forstår jo..men når det går på helsa løs så må man få røsket opp litt. Det er litt sånn at mens jeg gir en beskjed gjennom dørsprekken så prøver øynene mine febrilsk å få med seg det som finnes der inne før døra smekker meg over leppene som prøver å si noe fornuftig inn gjennom den smale stripen av åpning.

Nå er det rent sengetøy, nyvasket gulv, støvfritt til en viss grad og klærne er i vaskemaskina. I dag skal jeg se om jeg finner noe stæsj å overraske henne litt med så kanskje hun tilgir meg at jeg har vært der inne en tur. Egentlig bør hun bare være glad til for jeg tror jeg har reddet henne fra å få påført astma eller værre, det var vertfall en tilstand der inne som ikke sømmer seg, og når vedkommende snart er 16 år så må det gå an å ha en viss standard???

Fler som har skattekammere av tenåringsrom? eller er det slik at det er bare min tenåring som er ekstremt lite glad i vaskefilla??

Safarikake

(bilde er lånt fra google)

Min kjære svigerinne har pleid å lage denne kaka og ta med seg på bursdager og andre anledninger og jeg kan skrive under på at den smaker fortreffelig. Jeg skal skrive inn oppskriften jeg har funnet her så kan dere jo prøve nå i disse bærtider.

SAFARIKAKE
1-2 pakker Safari kjeks
200 gram melis
1 pakke Philadelfiaost
3 dl kremfløte
F eks blåbær, jordbær, bringebær og kiwi til pynt (ikke frossenbær,da blir kaka veldig bløt)

Ta safarikjeksen og knus rett i formen, deretter visper du sammen fløte, melis og philadelfiaost og ha dette over kjeksen. Pynt deretter med det du måtte ønske. Lett og fort gjort! Lykke til!

Skippertak

I går fant jeg rett og slett ut at jeg hadde lyst til å sykle.. sånn helt plutselig så slo det meg at det var fint vær, huset var ryddig nok til å forlate det, gutta var ute, mannen holdt på med VED for engangsskyld og jeg tenkte: Nå skal jeg jammen ut å sykle!!! Tror det er første gangen på ett år at jeg er arbeidsledig, ALENE og ikke aner hva jeg skal finne på, og så bestemmer jeg meg for å sykle.. bra! (klapper meg selv på skulderen)

Jeg fant sykkelen min, justerte setet... jeg hadde tenkt ut løypa og satte igang.. Saken var bare at da jeg kom litt opp i skogen så forsvant den veien jeg hadde tenkt å holde..eller dvs at den var igjenngrodd.. Utrolig lenge siden jeg var der oppe..men jeg skulle ikke la meg stoppe og tok derfor sykkelen under armen og fortsatte til fots. Nå har det seg slik at jeg er sta og jeg skulle ikke for mitt bare liv abryte turen, men mer gjørmete, kumøkk og kvist ble det og etter en km måtte jeg innse at jeg kom faktisk ikke til bedre vei. Jeg måtte snu og bære sykkelen tilbake. Jeg hadde gjørme opp til knærne, oppskrubbede legger, var kokt av sol (og muligens dårlig trening) og samtidig hadde smartass ikke tenkt å ha med vann.

Vel hjemme og etter å ha konfrontert mannen med veien som hadde forsvunnet, så forsto jeg at jeg måtte ha fortsatt et lite stykke til høyre FØR jeg skulle til venstre. DET irriterer meg sinnsykt og jeg tror jammen jeg er tilbøyelig for å prøve turen en gang til i dag. Bakdelen er bare at i dag kjennes det ut som jeg er blitt overfalt av en vill ku og at hun traff utrolig godt i baken.

Vi har tilbrakt så si hele helga på Vålerbanen der gutta til mannen har kjørt NM finaler i roadracing. Det har vært strålende sol og full fart.. kjære vene hvor fort de kjører... egentlig ikke noe for et bonusmammahjerte å se på,...man er vertfall ganske nervøs for hva som skjer rundt svingen. Men kjempegøy å se på alikevel... eldstemann kjørte i 600 klassa for første gang i helga og minstemann kjørte for juniorer. Kjempeflinke begge to!! Smågutta har fulgt med og det er lenge siden jeg har sett dem sitte så rolig så lenge. Vi har kjørt frem og tilbake og hatt koselige bilturer, stoppet å kjøpt is, skravlet, drukket kaffe og hatt med tante på søndag. Den vesle/voksne høna vår var med til Våler på lørdag og nå på søndag reiste hun til Tyrkia og skal være der en uke sammen med sin bestevenninne og familien, jeg kan med hånden på hjertet si at det er skummelt å sende henne avgårde og jeg tenker jo på alt som kan falle ned, bortføres og andre ting som bølger og jordskjelv, men man KAN jo ikke sitte å bekymre seg slik. Jeg håper bare hun koser seg kostelig. Jeg fikk sms i går kveld da de hadde landet og det haddet ristet pga lyn og torden, men ellers var det bra. Jeg kjenner det er slitsomt å sitte hjemme uten å ha kontroll, men dette er vel en del av det å løsrive seg, være voksen, selvstendig... værst for meg.. Her har vi også sydentemperaturer og de aller minste hopper av iver etter å komme seg i barnehagen i dag. Det er bare å finne frem shortsen og nisteboksen og dra forstår jeg:) Selv har jeg planer om å male tre stoler i dag og se om jeg får ungdomsgutta opp og ut i sola:) ...(det er vel forsåvidt ikke noen problem for de sykler mil etter mil i sommer etter jentene...hihi..) Saken er heller å få dem til å snu døgnet nå før skolestart. Om en uke er det på igjen, ny oppstart på videregående for høna og ungdomsskoleoppstart for trettenåringen. Begge to litt nervøse:)